Det ene av Edvard Munchs fire versjoner av kunstverket Skrik auksjoneres bort i det internasjonale kunstmarkedet 2. mai 2012. I den forbindelse har jeg funnet frem besvarelsen min fra en hjemmeeksamen ved UiB i 2001. Det er årti siden jeg skrev den, men oppgaven er relevant for salget av Skrik hos Sotheby’s i kveld. Oppgavebesvarelsen i kunsthistorie grunnfag skildrer hvorfor mesterverket, og kunstneren blir regnet med i den internasjonale avantgarde, samt identifiserer Munchs maleriske utviklingstrekk. Her følger et utdrag fra besvarelsen Edvard Munchs Skrik (1892–93) – tidlig modernistisk maleri eller norsk nyromantikk?:

Edvard Munch pionér
Foto: Jody, Wikimedia

Både norsk nyromantikk og tidlig modernistisk kunst unndrar seg entydige definisjoner (jf. begrepsavklaring og avgrensing), og det finnes likhetstrekk mellom de to. Den norske nyromantikken blomstret i slutten av 1880-årene, og i Edvard Munchs bilder Inger på stranden (1889) og Stjernenatt (1894) finner man igjen den karakteristiske nyromantiske koloritten med bruk av kjølige blåfarger, mer stemningsbetonte og følelsesmessige skildringer samt en mer personlig tolkning av stemning. Stemningsmaleriet til nyromantikerne stod i motsetning til den naturalistiske, nøyaktige landskapsoppfatning og hverdagsrealisme hos tidligere norske kunstnere. Kunstnerstridighetene i Kristiania på slutten av 1880-årene hadde to tydelige grupperinger. Edvard Munch var å finne i fløyen med unge radikale. I motsatt ende stod den konservative fløyen som holdt fast ved Düsseldorf-skolens naturalistiske friluftsmaleri – det såkalte søndagsmaleriet. Enkelte mener at det var først med 1880-årenes unge kunstnere at norsk kunst fikk et selvstendig og særegent uttrykk.

Munch driver formforenklingen lengre
Ved siden av hjemlandets nyromantikere ble Edvard Munch sterkt inspirert av datidens forskjellige kontinentale kunstretninger. Fra 1889 til 1909 levde han et ”nomadisk” liv i Europa, og i disse årene skapes en avstand til norsk kunst og dens påvirkning på hans egen. Blant kunstnere og retninger med innflytelse kan nevnes; van Gogh, Tolouse-Lautrec, Gauguin og fransk symbolisme.

I verket Fortvilelse (1892) har Munch tatt i bruk elementer som viser menneskers indre opplevelser – slik som van Goghs ekspresjonisme og Gauguins syntetisme og symbolisme. I bildet Melankoli (1891) er Munchs ekspressive linjer tatt i bruk. Dette pluss hans pastose malemåte, lysvirkninger og koloritt gjorde – og gjør – ham til en av verdens ledende kunstnere. Hans kunst tok høyde for sin tid, og gjenga ikke bare landskapet eller menneskene fotografisk.

Edvard Munch formidlet egne følelser og sjeleliv i en tidsepoke med stadig teknologiske triumfer og endrede verdioppfatninger. I 1892–93 malte Munch sitt mest berømte bilde Skrik. Maleriet med sine penselstrøk, motivvalg og tematikk gjør Munch til en av ekspresjonismens forløpere. Skrik uttrykker en felles følelse av fremmedgjørelse og angst i den moderne verden. Det moderne verdensbildet var preget av den industrielle revolusjon med sine tekniske, politiske, vitenskapelige og filosofiske nyvinninger i siste halvdel av 1800-tallet. (I hovedsak i Europa og USA.) Flere kunstnere og intellektuelle delte en skepsis til den gjennomgripende samfunnsutviklingen som fant sted.

Medieomtalen rundt den forestående budrunden og salget av maleriet har vært formidabel, og vitner om stor interesse og aktelse for Edvard Munch utenfor Norges grenser. Anerkjente folk har uttalt i internasjonal presse at Skrik, og hva bildet formidler, er høyst aktuelt også i dag. I Skrik gjenkjenner vi både personlige og universelle følelser. Bildet taler til alle mennesker i alle land og inneholder en kraft og intensitet som Munch har hentet via personlig introspeksjon, men klart å gjøre allment tilgjengelig og gjenkjennelig – nettopp fordi vi alle har kjent på disse følelsene av hjemløshet i en kaotisk, uoversiktlig verden.

Bildet ble auksjonert bort til en anonym budgiver for $119,9 m.
Les også: Radikale farger og penselstrøk

Art Sync nettgalleri KGunst