Visuell kunst

Hilde Hauan Johnsen-Sprang-fiberoptisk lydinstallasjon

Gamle og nye kunstformer – kunsthistorie, Kunst og samfunnsøkonomi, Nyheter fra kunstfeltet

Kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning

kjartan[at]artsync 21/08/2018 Ambient musikk, Artistic research, Finansieringssystem kunst, Kunstnerisk forskning, Kunstnerisk kredibilitet, Lydinstallasjon, Lydkunstner, Lyskunstner, Statsbudsjettet, Tekstilkunst, Tellekantordning, Visuell kunst 0

Fagområdet kunst utfordrer forskningsverdenens verbalspråklige dominans, og peker på alternativer til det skrevne ord for erkjennelse. I universitets- og høyskolelovens §1 omtales kunstnerisk utviklingsarbeid parallelt med forskning. Arbeidsinnsatsen til billedkunstner Hilde Hauan Johnsen, er et godt eksempel på fullendt kunstnerisk utviklingsarbeid. Hennes kunstneriske utøvelse som professor i tekstilkunst ved Universitetet i Bergen, burde ha gitt uttelling i universitetets incentiv- og budsjettfordelingsmodell, men slik er det ikke med dagens tellekantsystem.

I kunstsammenheng er det ikke nødvendigvis slik at de «beste forskerne» publiserer lange avhandlinger og artikler. De bedriver kunstnerisk forskning, basert på kunstneriske metoder, ikke vitenskapelige metoder. Andre fagområder ved norske universiteter og høyskoler, har siden begynnelsen av 2000-tallet fått tildelt penger på grunnlag av innrapporterte publikasjonstall. Tellekantordningens resultatbaserte tildelinger brukes bl.a. til anskaffelse av utstyr og infrastruktur, samt økt forskningstid.

Kunstfagene er også kunnskapsfag. Kunstnerisk utviklingsarbeid kan være en inngang til å produsere erkjennelse og innsikt”

Kjartan Lindland, Artsync

Siden mål- og resultatstyring i staten ikke egner seg til ressursallokering mht. kunstnerisk utviklingsarbeid, har de økonomiske rammevilkårene ikke vært likeverdige.¹Universitets- og høyskoleansatte som bedriver kunstnerisk utviklingsarbeid har grunn til å føle seg underkjent sammenlignet med andre forskningsfelt. Det nylig reviderte finansieringssystemet benytter tre kvantitative indikatorer for å måle den resultatbaserte finansieringen av lærestedenes forskning:

i)        produksjon av vitenskapelige artikler (indikator innført i 2004)
ii)       avlagte doktorgrader (ny indikator i 2017)
iii)      uttelling for tildeling av finansiering fra henholdsvis Norges forskningsråd og EU (ny i 2017)

I 2011 utnevnte derfor Kunnskapsdepartementet (KD) et eget programstyre for kunstnerisk utviklingsarbeid. Hensikten med Program for kunstnerisk utviklingsarbeid (PKU) er å redusere de uheldige budsjettkonsekvensene, øke motivasjonen for å bedrive kunstnerisk utviklingsarbeid og bidra til å utvikle de kunstneriske områdene. Fra diagrammet under kan man se at PKU omfatter et stort og sammensatt felt, med det visuelle kunstfeltet som et av seks fagområder. De totale tildelingene ble nesten tidoblet fra oppstarten i 2011, til 2018. Dvs. fra snaue 1,8 millioner i 2011, til årets rekordstore tildeling på 17,3 millioner. Dette er imidlertid peanuts sammenlignet med de milliardstore budsjettrammene til tellekantsystemet og Norges forskningsråd.²

Diagram: Årlige tildelinger pr. fagområde, 2011–2018 (diku.no)

Det er KD som oppnevner medlemmene til programstyret, samtlige åtte har tilknytning til utdanningsinstitusjoner i kunstsfæren. Ved å utøve skjønn i henhold til fastsatte retningslinjer, avgjør programstyret hvilke prosjektsøknader som skal imøtekommes. Søknadsfrist er 15. oktober 2018.

Forskning gjennom selve den kunstneriske aktiviteten omfatter både forskningsprosesser og resultater”

-Henk Borgdorff, professor Univ. i Leiden

Hovedvekten av Hilde Hauan Johnsens kunstneriske praksis mener jeg hører hjemme under Borgdorffs definisjon: forskning med, eller gjennom kunsten. ³

I samarbeid med lydkunstner Maia Urstad, har Hauan Johnsen utarbeidet prosjekter og utstillinger der ny teknologi tas i bruk som kunstnerisk språk og virkemiddel. Hauan og Urstad har i mange år utforsket kobling mellom fiberoptikk og lyd. De fiberoptiske kablene er fleksible nok til å veves på vevstol.

Video: Fra utstillingen «Sprang» i SOFT galleri, 2014. Installasjonen tar i bruk vindusruten i galleriet som klangflate og gjør at deler av lydbildet også kan høres fra fortauet utenfor galleriet.

Denne poetiske kunsten – med flyktige, interaktive installasjoner vevd av optisk fiber – er et godt eksempel på forskning og kunstnerisk utviklingsarbeid gjennom selve den kreative aktiviteten.

Hilde Hauan Johnsen var en av initiativtagerne til Future Textiles, et prosjekt på Fakultet for kunst, musikk og design (KMD). I Future Textiles blir arbeidsprosessene grundig dokumentert som del av et kunstnerisk utviklingsarbeid. Dermed kan også andre kunstnere og studenter ta del i arbeidsmetodene, og få innsikt i det kunstneriske utviklingsarbeidet generert. Kunstnerisk utviklingsarbeid er en avgjørende aktivitet for økt faglig innsikt, videreutvikling av studieprogrammene og studentenes læringsutbytte.

Hauan Johnsen, som har avsluttet sitt tilsettingsforhold ved Institutt for kunst ved UiB, vant konkurransen om å lage en stor utsmykning på Universitetet i Århus, Danmark. Kunstverket veves på vevstol, og skal etter planen stå ferdig i 2019. Hauan ble valgt til å realisere utsmykningsprosjektet blant annet fordi hun jobber i krysspunktet mellom tradisjonelt håndverk og teknologi. Kunstverket skal henge i universitetets nye laboratorium. Kunstnerens lysende, fiberoptiske installasjoner har tidligere blitt vist mange forskjellige steder, bl.a. på: Article Biennalen i Rogaland, Nordnorsk Kunstmuseum, Sogn og Fjordane Kunstmuseum, Lydgalleriet, USF Verfet, SOFT galleri i Oslo og Kaunas Biennalen i Litauen.

Annonse

Erverve og selge kunst – kunsthandel, Kunst utvider bevisstheten, beriker åndslivet og berører det sublime, Nyheter fra kunstfeltet

Steds- og eiendomsutvikling

kjartan[at]artsync 01/02/2014 Artsync Software, Foretaksidentitet, Identitetsteori og omdømmeutvikling, Kunstrådgiver, Kunststrategi, Merkestrategi og omdømmeutvikling, Omdømmebygging, Samtidskunst, Visuell kunst

Det private næringslivs økte bruk av kunst omhandler hvordan man i ytterligere grad kan åpne kunsten for omverdenen, samtidig som en respekterer dens rett og forpliktelse til å være noe for seg selv: dens autonomi. Visuell kunst kan bygge intern stolthet i en organisasjon, og den gjensidige utvekslingen av fordeler har betydning for hvordan det private næringsliv blir oppfattet utad.¹

Kunstnernes ferdigheter innen kreativ historiefortelling, strategisk bruk av sansene, design og billedspråk gir den private sektoren helt nye tilnærminger til innovasjon.² Samarbeidet er nøkkelen til å skape konkurransefortrinn som gir virksomheten og stedet merverdi. Kreativiteten bidrar til at nordiske bedrifter kan konkurrere på mer enn pris.

Logic will get you from A to Z. Imagination will get you everywhere”

-Albert Einstein

Kunststrategien tilfører planarbeidet en ekstra dimensjon.
Visuell kunst burde alltid inngå i planene når næringsparker, bolig- og industriområder prosjekteres. En by- og tettstedsutvikling med samtidskunst på laget gir folk bedre tilgang til kultur samt bevarer vår egen generasjons kulturarv.

Firmaet Artsync utformer og implementerer kunstneriske tiltak på strategisk og operasjonelt plan. Samarbeidet mellom nærings- og kunstlivet på Sør-Vestlandet skaper positive synergieffekter. At de ansatte slipper å ferdes i «visuelle ørkener» skaper arbeidsglede og stolthet overfor arbeidsplassen.

Bildet under er av konsulentselskapet KPMG sitt nye hovedkvarter i København. Bygningen er tegnet av arkitektfirmaet 3XN, og lysinstallasjonen Double Exposure Blue i hovedinngangen er laget av kunstneren Jeppe Hein. KPMG sine verdier formidles via byggets arkitektur og visuelle identitet – foto: jeppehein.net

Foto: Jeppe Hain – «Double Exposure Blue» 2011. Gjengitt med tillatelse.

I videoen under, forklarer kunstneren Jeppe Hein hvordan han løste oppgaven med å integrere lys-installasjonen i KPMG-byggets foajé, inngangsparti og fasade. Kunstneren filosoferer også rundt samarbeidet med kunstrådgiveren i In Situ, arkitektene i 3XN, samt gjør seg opp noen tanker om hvordan han kom ut av det med konsulentselskapets ledelse og ansatte³.

Norske virksomhets- og eiendomssjefer benytter seg mer aktivt av kunst.⁴ Det er flere gode grunner for eiere og utbyggere å ta i bruk helhetlige kunststrategier:

■ Kunststrategien styrker omverdenens oppfattelse av stedet.
■ Ved å integrere visuell kunst blir eiendommen mer attraktivt.
■ Eier får synliggjort at trivsel vektlegges.
■ Samtidskunst signaliserer fremtidsrettethet og innovasjon.
■ Kunst stimulerer læring og kreativ vekst.
■ Skulptur- og installasjonskunst er visuelle identitetsmarkører.

Er du klar til å ta i bruk kunst og kultur? Ikke overlat kunstinnkjøpet til tilfeldighetene – dra nytte av en kunststrategi tilpasset din virksomhet eller byggeprosjekt – visuell kunst, steds- og omdømmeutvikling.

Annonse

Omsetningen av kunst i Norge_kakediagram

Gamle og nye kunstformer – kunsthistorie, Kunst og samfunnsøkonomi, Markedsanalyser kunstverdenen

Tilskuddsstyrt kunstproduksjon

kjartan[at]artsync 08/10/2012 Kunstmarkedet, Omdømmebygging, Visuell kunst

Skepsis til private penger i kunstfeltet, men ikke statlige støtteordninger. Norges tilskuddsstyrte kunstproduksjon og formidling øker også neste år, om dagens forslag til statsbudsjett står ved lag. Regjeringen ønsker å bevilge rundt 440 millioner kr til den visuelle kunsten, og i 2013 vil både kunsthallene, museene, samt Norsk kulturfond tilsynelatende ha mellom fem og ti prosent mer penger å rutte med sammenlignet med 2012.

På spørsmål fra NRK P2 om gaveforsterkningsforslaget fra opposisjonen tidligere denne måneden svarte kulturministeren Hadia Tajik at det er utelukket med en slik ordning for private innkjøp av kunst i næringslivet siden det da vil bli en mer markedsstyrt kulturpolitikk.

Kommersiell kunst som får mest oppmerksomhet vil være de som får mest penger, og at det dermed vil svekke bredden og variasjonen i kunsttilbudet”

Hadia Tajik, kulturminister

Representanten for opposisjonspartiene, Olemic Thommessen, som fremmet forslaget svarer radioreporteren med at de ikke har tenkt å fjerne de offentlige støttesystemene som allerede eksisterer for norske kunstnere. Om den lovnaden fremdeles gjelder i et ev. blåblått regjeringssamarbeid er nok høyst usikkert. ¹NRK Kulturnytt 2. oktober 2012 http://goo.gl/Lh15E

Er private bidrag til kunstfeltet noe av betydning?
Potensialet for en økning også i private penger til kunst og kunstnere ble kartlagt av en kulturminister-utnevnt arbeidsgruppe i 2007. Rapporten² som forelå regjeringen i august 2008 inneholdt blant annet forslaget om å gi bedriftseiere som kjøper samtidskunst fradrag og avskrivningsmuligheter slik som ved andre driftsmidler.

Kakediagrammet under viser ulike avgiftspliktige kategorier ved omsetning av kunst. Den grønne kakebiten består av innkjøpsbudsjettene ved Nasjonalmuseet og de resterende norske kunstmuseene. Tilsammen rundt 19 millioner kr. I den grønne kategorien (tot. 10 %) finner vi også KORO, statens fagorgan for kunst i offentlige rom, som kjøper inn kunst for rundt 50 millioner kroner årlig.³

Det lilla feltet i kakediagrammet (78 %) tar opp i seg f.eks. avgiftspliktige innkjøp av private kunstkunder, privateide Astrup Fearnley museet og kunstsamlingene, samt årlige innkjøpsbudsjett hos Nordea og Statoil.

Omsetningen av kunst iht. private og offentlige penger — Kilde: Bildende Kunstneres Hjelpefond (BKH) sin hjemmeside, tall og fakta – kunstavgiften.no

Det private næringsliv er en betydelig økonomisk aktør i utviklingen av samtidskunstfeltet. Selv om mørketallene sannsynligvis er betydelige⁴ er den private kunstomsetningen, ifølge registreringen av innbetalt kunstavgift, seks ganger større en hva staten bruker på å erverve kunstverk.

I en spørreundersøkelse, gjennomført av Perduco AS på vegne av KuD i 2010, svarte 76 % av de små og mellomstore bedriftene at de ikke har kjøpt inn kunstverk de siste ti åra.⁵ For å oppnå det uttalte målet til den sittende regjeringen om et økt konsum av samtidskunst i det private næringsliv burde det være mulig å gjennomføre noen av skattelette-tiltakene foreslått av deres egen arbeidsgruppe fra 2008, samt ev. innføre gaveforsterkninger som har vist seg å være et effektivt incentiv bl.a. i Danmark.

Det hjelper ikke at norsk kunst muligens er inne i en gullalder, om den ikke brukes av befolkningen, og folk befinner seg dessverre ikke på Museet for samtidskunst”

Kjartan Lindland, kunstrådgiver

Andre offentlige samtidskunst-«investeringer»
Hvert år uteksamineres det rundt 75 utøvende kunstnere fra landets gradsgivende kunsthøyskoler (KHiO og KHiB) og universiteter (kunstakademiene ved NTNU og UiT).⁶ For denne utdanningen på bachelor- og mastergradsnivå bevilger staten rundt 175 millioner kroner årlig.

Ferdighetene til disse unge personene – som skal finne arbeid i en kreativ, kunnskapsintensiv, levekår- og konkurranseutsatt bransje – burde bli mer verdsatt, og samfunnet kan legge til rette for en balansert utvikling, uten forulemping av kunstnerisk frihet pga. markedsmekanismer og/eller av at kunstproduksjonen påvirkes politisk mht. venstrevridd agitasjon. Les: å skaffe seg fordeler ved å innynde seg hos statlige portvoktere.

Annonse

Gamle og nye kunstformer – kunsthistorie, Kunst utvider bevisstheten, beriker åndslivet og berører det sublime

Maleren Håvard Vikhagen

kjartan[at]artsync 23/12/2011 Håvard Vikhagen, Kunst Sør-Vest, Kunst til leie, Kunstmegler, Kunstportefølje, Neoekspressivt maleri, Olje og sand på lerret, Visuell kunst 5

Fra skisse, tramping, skraping, søl og klatting – til ferdig verk. Den bilaterale utstillingen Dialog, med Håvard Vikhagen og Knut Rumohr på Henie Onstad kunstsenter (HOK), frembrakte forundring, beundring samt fasinasjon. Nettopp dialogen mellom de to koloristene, begge med et ekspresjonistisk preg, fungerte godt til tross for rundt 40 år i aldersforskjell. Utstillingen på slutten av 1990-tallet var mitt første møte med Vikhagens heftige ny-ekspresjonistiske malerier.

Vikhagen benytter mye tid i arbeidsprosessen, og arbeider på mange malerier i samme tidsperiode. Kunstneren kan ha røffe arbeidsmetoder, og tråkker gjerne rundt på lerretene sine. Han bruker ofte både vann som renner utover lerretene og gulvet, samt tykk eggolje-tempera på ett og samme maleri. Vikhagen blander sand, grus og sagmugg i fargene som fordeles ut over lerretene, og den tykke oljemalingen fungerer som relieff. Kunstnerens mangesidige motiver resulterer i et spill av farger som ofte skaper et skiftende temperament med vind, mørke, små lysglimt samt pathos.

Ved å sette seg inn i filmmateriale, intervjuene og litteraturen om Vikhagen klarlegges noe av mystikken rundt kunstnerens arbeidsmetoder. Selve kunsten og maleriene forblir gåtefulle, og er et vitnesbyrd: maleriet er ikke dødt! (Her er lenke til maleriet signert Vikhagen, 118×125), tilgjengelig for kjøp/leie)

NRK-film om Håvard Vikhagens kunstneriske arbeidsprosess.
Kulturoperatørene – Kunsten å se – NRK TV tar i denne episoden for seg bl.a. Håvard Vikhagen billedkunst og maleri. Kunsten å se er ved kunsthistoriker Dag Sveen og Kristine Ramm. Filmen om Håvard Vikhagen sin arbeidsprosess fra skisse til ferdig verk kan du se her (19:39 og 11:21):

I nyutgivelsen av romanen Ut og stjæle hester (2003, 2008) av forfatter Per Petterson, fungerer femogtyve av Vikhagens malerier som illustrasjone i romanens fremdrift.

Professor Mark Johnson, ved San Francisco State University, omtaler den norske billedkunstneren Håvard Vikhagen som en av de beste moderne skandinaviske malere. (Les mer på nettsiden til Statoil Art Programme.)

Besøk nettgalleriet for å se nærmere på Vikhagen-bilder tilgjengelig for leie og/eller kjøp.

Bildet under er link til boka:

Annonse

Visuell kunst

Kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning

Del med venner og kjente:

Steds- og eiendomsutvikling

Tilskuddsstyrt kunstproduksjon

Maleren Håvard Vikhagen

bjoholmen