Ultra-contemporary art

josh-smith-untitled-artsync

, ,

Høye verdier og idealer i kunsten

, , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Utbyttet betrakteren får av en kunstopplevelse, henger sammen med hvordan det spesifikke kunstverket eller utstillingen påvirker følelsene og hvilke sanseinntrykk det vekker. Dette er en høyst subjektiv og emosjonell verdi, som naturligvis er vanskelig å måle eller vise. Den anerkjente videokunstneren Bill Viola, har sagt; «Energien betrakteren legger inn i møtet med samtidskunsten, tilsvarer gevinsten de får ut», og videre: «Jeg serverer ikke ideer på et sølvfat».

Min reise inn i kunstens verden begynte med akvarellmaling, der malte jeg landskapsbilder som jeg ga til bestemoren min i julegave. Senere, i kunsthistorietimene ved Kunstskolen i Bergen og UiB, utforsket vi blant annet readymades – noe som fikk meg til å innse at kunst bokstavelig talt kan være hva som helst. Deretter fordypet jeg meg i merkevarebygging og teorier om prisdannelse ved Handelshøyskolen i Bergen. Kunstverket Comedian (2019) av Maurizio Cattelan er et interessant case i så måte.

Det konseptuelle kunstverket Comedian på Art Basel Miami Beach 2019 – en fersk banan festet til messeveggen med sølvfarget gaffateip – vakte stor oppmerksomhet. Verkets absurditet, kombinert med den høye prisen, utløste debatter om kunst, verdi og forbrukerkultur. Kunstverket fikk enorm spredning gjennom flere avisforsider, memer og annet viralt innhold.1Det burde understrekes at italienske Maurizio Cattelan (64 år) har en betydelig oeuvre, og er en veletablert stjerne i kunstverdenen. Ifølge galleriet som representerer kunstneren, var dette Cattelans første bidrag til en kunstmesse på 15 år. Cattelan kunngjorde i 2011 han at var ferdig med kunsten, og at han i stedet ville konsentrere seg om det halvårlig magasinet Toilet Paper

Tre editions av kunstverket ble solgt for rundt 140 000 dollar hver på messen, før det måtte fjernes på grunn av den ukontrollerbare folkemengden med selfiestenger, kø-dannelse og knuffing. Auksjonshuset Sotheby’s har kunngjort at et av kunstverkets tre editions skal tilbake på markedet i november 2024 – denne gangen med en prisantydning på 1 til 1,5 millioner dollar.

MELLOM BØRS OG KATEDRAL
Samtidskunst omfatter kunstnere født etter 1945. Denne sjangeren inkluderer noen av de best betalte kunstnerne gjennom tidene, som Jeff Koons, Damien Hirst og Cecily Brown. Den totale verdien av det årlige globale kunstmarkedet ble i 2023 anslått å være rundt 750 milliarder NOK.2 Til sammenligning hadde Statens pensjonsfond utland i tredje kvartal 2024 en avkastning på ca. 835 milliarder kroner. Dette markedet omfatter omtrent førti millioner kunstverk som kjøpes og selges av ulike aktører.3Kilde: How to Collect Art (2024) av professor Magnus Resch Men denne metoden for å beregne økonomisk verdi inkluderer ikke samtidskunstfeltet i sin helhet. Selv om mye samtidskunst vises på gallerier og kunstmesser, finnes det mange alternative, prosjektdrevne visningsrom. Disse bygger ofte på en annen type ideologi og er muligens mer autonome, det vil si at de ikke er like avhengige av markedskreftene – for eksempel krav om økt billettsalg og omsetning. Noen kunstnere motsetter seg den hvite kuben og kommersialiseringen av verkene sine.4Kilde: Autonom Kunst – En Illusjon? – en studie av økonomiske, politiske og symbolske verdier ved tre norske institusjoner for samtidskunst. Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi – UiO

For å tydeliggjøre min innfallsvinkel til dette noe uangripelige temaet, vil jeg skissere tre sentrale stilretninger og utviklingstrekk:
■ Konseptkunst formidler kunstens mening gjennom et objekt eller en prosess. Her er det primært ideen eller konseptet som står i fokus, og hva som sitter igjen i betrakterens tanker etter opplevelsen – enten det skjer i et galleri eller andre steder.5Samtidskunstfeltet er i stadig utvikling, og en viktig overgang som har funnet sted, er at fokuset har flyttet seg fra en fortolkningskonsensus basert på kunstverket alene til betrakterens medskapende rolle i forhold til verkets ulike betydningspotensialer og kontekster. Kilde: Nordic Journal of Art and Research – OsloMet
■ Sosialt drevet kunst responderer eksplisitt eller implisitt på samfunnsbevegelser og tidsaktuelle problemstillinger, ofte med sosiopolitiske kommentarer. Temaer som undertrykkelse av marginaliserte grupper kan stå sentralt. Slik kunst kan utforske kunstnerens identitet og engasjement i politikk eller samfunnsliv. Andre kunstnere ønsker å utfordrer etablerte normer og antakelser.
■ Multimedia og tverrfaglig kunst innebærer at kunstnere arbeider i flere medier for å utforske sine budskap og problemstillinger. Selv om mange fortsatt definerer seg som maler eller billedhugger, er det stadig vanligere å identifisere seg som tverrfaglig kunstner, utøver, kurator eller produsent – begreper som gjenspeiler at verkene og prosessene ofte går langt utover én uttrykksform. På kunstskoler og høyere utdanningsmiljøer brukes begreper som multi-, inter-, intra- eller anti-disiplinær for å beskrive kunstnere som opererer på tvers av tradisjonelle grenser og disipliner.


Er du interessert i å lære mer om samtidskunst? På YouTube finnes det noen fine og lærerike videoer om og med de fire unge kunstnerne fra Agder som er nominert til Sparebanken Sør Kunstnerpris 2024. Sparebanken Sør og Kunstsilo (tidligere SKMU) samarbeider om å løfte frem unge samtidskunstnere fra Agder som jobber innenfor ulike kunstformer og stilretninger. Nå fortsetter tradisjonen i det nye museumsbygget, hvor de fire nominerte kunstnerne skal vise sine verk. Fra 21. november 2024 får publikum muligheten til å se kunstnernes egne verk utstilt i Kunstsilo på Odderøya i Kristiansand. Her kan du også stemme på din egen favoritt, og den kunstneren med flest stemmer mottar Publikumsprisen på 50.000 kroner.

I dagens kunstmarked spiller synlighet og merkebygging en stadig viktigere rolle, med både muligheter og utfordringer for kunstnere som må balansere det kommersielle og det kunstneriske. Sosiale medier, kunstmesser og utstillinger fungerer som viktige arenaer for å styrke kunstnerens renommé, skape økonomisk fleksibilitet og samtidig utvide kunstens rekkevidde og påvirkningskraft. Hvis du møter på en samtidskunstner, vil hen mest sannsynlig dele sitt syn på hva det vil si å være kunstner og det å lage kunst i dag. Dette kan være deres «artist’s statement», en tekst eller bio som gir innsikt i hvorfor og hvordan de gjør det de gjør. Vi må tørre å stille spørsmål om kunsten – spørsmål som utfordrer, utforsker og utvider vår forståelsen av dens rolle og verdi.

Kunst krever at betrakteren både er kreativ og åpen for nye idéer“

Bill Viola (1951–2024), amerikansk videokunstner

Bjoholmen (artsync)
art-history-chart-tree-art-sync

,

Reaksjonær meningsbærer

, , , , , , , 1

Med kritisk tenkning, utfordrer performancekunsten vår tids etablerte historiske og teoretiske forståelse av forholdet mellom politikk, estetikk og følelser. Performancekunsten vokste frem på 1960-tallet i et spenningsfelt mellom billedkunst og menneskelig selvfremstilling (Eckhoff, 2007).

I årevis har Tommy Sørbø, med sin offentlige ordkløyving, prøvd å latterliggjøre det modernistiske kunstprosjektet. Han fremstiller seg selv som et offer for samtidens kunstelite, og opptrer i media som en folkets mann. Kronikken om performancekunstneren Marina Abramovic, i Aftenposten 15. august, er i så måte nok et populistisk utspill fra kunsthistorikeren.

Det er jo slikt abstrakte modernister ønsker å pynte seg med. Det har ingenting med en over 2000 år lang tradisjon å gjøre.”

-Tommy Sørbø

De fremsatte påstandene, til den freidige humoristen Tommy Sørbø, om at samtidskunst mangler historiske røtter, og ikke har erkjennelsesmessig relevans – er rett og slett en bløff. Dessuten pisser Sørbø i brønnen når han, med sine simple satiriske grep, prøver å gjøre narr av forskningsarbeidet til kunsthistorikere som analyserer nye kunstverk i konteksten innenfor den verden som kunsten skapes i. Her i denne bloggposten tar jeg, relativt saklig, til motmæle ved å vise at Sørbøs retorikk både er historieløs og banal.

Et historisk perspektiv, eller mangel på sådan. De figurative gamle mestre 1Begrepet «Old Masters» kan benyttes som en samlebetegnelse for europeiske profesjonelle kunstnere fra rennesansen frem til slutten av 1800-tallet. F.eksempel Raphael, Michelangelo, Leonardo da Vinci, Rubens, El Greco, Caravaggio og Francisco Goya. Det er opprettet en engelsk artikkel om emnet på Wikipedia, fra tidligere århundre, er øyensynlig støttepunktet for budskapet til Sørbø om at mye har gått tapt ved tilsynekomsten av den moderne kunsten. 2Et standpunkt Sørbø har til felles med f.eks. Odd Nerdrum. Det er begrenset å interessant kunsten blir når man kopierer gamle mestere om og om igjen, slik Nerdrum har gjort de siste tiårene Det tragiske er at Sørbø og hans likemenn overhodet ikke har kommet seg videre, men fremdeles ivrer etter romantikkens stringente regler for kunst. Verden har gått videre, og de store samfunnsmessige omveltningene i det 20. århundre – med teknologiske triumfer, verdenskriger og nye sosiale konstruksjoner – har hatt stor innflytelse på fremveksten av ulike grener innenfor kunstnerisk utøvelse. Fra ca. 1900 og fremover brøt flere kunstretninger med «den gamle skolen», og det av sammensatte årsaker. 3Eksempelvis kunstnerpionéren Edvard Munch, www.kunstgunst.net/blogg.

Under krigen holdt Det illegale Akademi til på forskjellige adresser i Oslo. Dette for å slippe unna gestapo og de kulturelle idealene til Nasjonal Samling (NS). Flere norske kunstnere gjorde på 50-tallet en reise fra det figurative til det abstrakte. 4Eksempelvis: Inger Sitter, Arnold Haukeland, Gunnar S. Gundersen, Odd Tandberg, Aase Texmon Rygh, Rolf Nesch, Knut Rumohr og Anna-Eva Bergman Prosessen ble for mange et motbakkeløp pga. kunstsynet til de tradisjonsbevisste professorene på Statens kunstakademi. Flere holdt ikke ut og reiste utenlands. (Eckhoff, 1998)

Nyskapende kunstnere har hele tiden tilpasset seg, og koblet seg på samtiden ved å ta i bruk nye kunstneriske virkemidler, både tekniske arbeidsmetoder og nytt tankegods. Ny informasjonsteknologi, slik som filmkameraet og massemedier, ble introdusert rundt 1900 og påvirket bl.a. den symbolistiske maleren Edvard Munch. En filosofisk retning som har hatt, og fremdeles har, stor påvirkningskraft er poststrukturalisme. 5Mikhail Bakhtin (1895–1975), kulturfilosof: Analyser av sammenhengen mellom opplevelsen av den estetiske formen, og hvordan denne er knyttet til mottakerens produksjon av meninger og ideer – samt hvordan enkelte representasjoner av sanseopplevelser i kunst fremkaller kroppslig-emosjonelle mer enn intellektuelle reaksjoner og andre ikke. www.kilden.forskningsradet.no.

I støyen fra medie- og underholdningsindustrien hadde kunstlivet på siste halvdel av 1900-tallet en kjempeutfordring med å fremstå som relevant for publikum. Ved å introdusere nye kunstuttrykk som happenings, video og kollasjmedier var performancekunstnerne sentrale i å forme den kunstneriske videreutviklingen fra 1950-tallet. Senere, i vår digitale virkelighet, er ikke dialogfilosofiens betydning blitt noe mindre (jf. fotnote 5).

Bringer hjertet tilbake til kunsten. Performancekunsten byr på stor variasjon i erkjennelses- og verdimessig innhold, men på tross av mangfoldet etterspør Sørbø ekthet og substans. Samtidskunstnere anvender ofte sterke virkemidler og skaper voldsomme uttrykk i sin formidling – f.eks. Marina Abramovich sin performance “Rhythm 0”. Andre performancekunstnere produserer lavmælte og langsomme kunstverk.

Her er et utvalg av mine favorittperformancer*:

  • Yves Klein, «The Void» (1956)
  • Charles Ray, «Plank Piece I-II» (1973)
  • Joseph Beuys, «I Like America and America Likes Me» (1974)
  • Marina Abramovic, «Rhythm 0» (1974)
  • Kjartan Slettemark, «Pudeln» (1975)
  • Ann Magnuson, «Made for Television» (1981)
  • Adam Putnam, «Untitled (headbox)» (1994)
  • Ai Weiwei, «Dropping a Han Dynasty Urn» (1995)
  • Paul McCarthy, «Painter» (1995)
  • Kurt Johannessen, «Stille» (1998)
  • Tor Arne Samuelsen, «En times stillstand» (2000)
  • Tori Wrånes, «Pattedyr» (2009)
  • Marianne Heier, «Diamond» (2012)

*Jeg har lest og sett foto-/videodokumentasjon, og for noen av de nyere har jeg vært betrakter og «samskaper»

Avslutningsvis. Tommy Sørbøs «performance-parodier» har skapt flere meningsfylte reaksjoner, enn kuratoroppdragene han har hatt for Odd Nerdrum til sammen. Nerdrum selv uttaler at han forplikter seg til det evige: kjærligheten, døden og soloppgangen – ikke noe tomsnakk altså. Sørbø og Nerdrum sin kommunikasjon med omverdenen, ikke ulikt mange av verkene til Marina Abramovic, inneholder tydelige provokative trekk. Den store forskjellen er at performancekunstneren har vært med å skape en original og nyskapende utviklingslinje, mens kitschmalerne fremstår som reaksjonære og bitre.

Litteratur:
Blom, Ina (2001) – Joseph Beuys, Gyldendal Forlag
Eckhoff, Audun (2007) – Kurt Johannsessen, Zeth Forlag
Eckhoff, Audun (1998) – Fokus 1950: Norsk billedkunst i etterkrigstiden, Spartacus forlag
Thune, Henriette (2012) – Mikhail Bakhtin’s aesthetic object, Faculty of Arts and Education, University of Stavanger.