Hjerte- og hjernevitaminer
ARoS Aarhus Kunstmuseum kaller seg det mentale treningssenteret. Nå er kulturdestinasjonen i Jylland blitt Nordens første demensvennlige museum. Det danske kunstmuseets mange sosiale programmer er rettet mot ulike målgrupper, inkludert personer med demens, unge mennesker på kanten av samfunnet, psykisk sårbare, etniske minoriteter, samt helsepersonell.
Det som kjennetegner utstillings- og opplevelsesprogrammene til ARoS er at de tar utgangspunkt i kunst som et felles identitetsbærende element, som de besøkende kan forenes rundt. Det legges opp til samtaler om kunst og workshops. Dette er med på å bryte ned mulige barrierer mht. kunstformidling, og ufarliggjør samtidskunsten som for mange oppleves fremmedgjort. Publikum skal ikke føle seg dumme, men reflektere over det de ser.
I tillegg til workshops og gruppesamtaler har ARoS også investert i tre digitale stasjoner: blikkfanget, portrettmaskinen og kommentatorboksen. De digitale stasjonene er utviklet i samarbeid med ulike kompetansemiljøer, og gir gjestene en engasjerende og ny opplevelse av kunsten.
Ideen bak våre digitale stasjoner er å engasjere mennesker og gjøre publikum til aktive deltakere i stedet for passive kunstobservatører. Vi ønsker å skape et sted der publikum bruker mer tid sammen med kunsten, og at enda flere får sjansen til dele erfaringene sine.”
Leder for ARoS formidling, Marianne Grymer Bargeman
Se videoen om den bevisste målgruppeutvikling v/formidlingssjefen på ARoS
Det instrumentelle perspektivet innen kunst- og kultursektoren er et kontroversielt område. Mye på grunn av såkalt kunstnerisk og akademisk frihet, og meninger rundt at «kunsten er nok i seg selv», samt at kunstnerne ikke burde bli utsatt for eksternt press eller brukes politisk. Men siden norske kunst- og kulturinstitusjoner i stor grad blir finansiert over offentlige budsjett, kommer man ikke unna det instrumentelle perspektivet av virksomhetsstyringen. En organisasjon kan ses på som et instrument for å oppnå noe spesielt, og det er knyttet konkrete funksjoner og samfunnsmål med driften av kunstmuseene. Flere eksterne faktorer er viktige for museenes samfunnsoppdrag: For eksempel vil samtlige organisasjoner, ikke bare de som finansieres over offentlige budsjett, bli påvirket av bl.a. FNs bærekraftsmål og eventuelle store samfunnsendringer, slik som en pandemi. Videre vil demokratiske prioriteringer tatt i statsbudsjettet og av de folkevalgte mht. den regionale kulturpolitikken være utslagsgivende for museumsvirksomheten.
For å forstå fremtidens kulturbudsjetter er det derfor nødvendig å ta i betraktning både brukerperspektivet og det instrumentelle perspektivet. Kunst- og kulturinstitusjoner kan med fordel styrke sitt strategiske målgruppearbeid, og videreutvikle differensieringen mht. det å sette de besøkendes erfaringer og opplevelsen i sammenheng. Erfaring er den kunnskap man får gjennom egne opplevelser. Det er dog vesentlig å skille mellom opplevelsen i seg selv og den erfaring som dannes når opplevelsen er satt i forhold til tidligere erfaringer ved tankemessig bearbeiding. Når folk ofte later som om opplevelse og erfaring er én og samme ting, skyldes det at bearbeidingen nesten alltid skjer ubevisst. På ARoS har de flere tverrfaglige prosjekter på gang, og samarbeider med ulike kompetansemiljø, organisasjoner og foreninger.
Du er muligens også interessert i dette blogginnlegget fra 2020, om drivkrefter og forbrukeratferd mht. etterspørsel etter genuine kunstopplevelser.
Annonse:
