Strør rundt meg med noen flere sitat fra kunstverdenen. Sitatene er hentet fra notatbøkene mine, og er samlet opp gjennom livsreisen så langt – pro tempore.
Dialogen med meg selv, den kontinuerlige indre dialogen med livet som noe større og mer omfattende enn et livsløp begrenset av fødsel og død. I det perspektiv var kunsten en frigjøring som gjorde det mulig å oppleve en atmosfære av følsomhet i et ubegrenset rom»
-Yves Klein (fransk ny-dadaist, f. 1928)
Bildet i toppbanneret er fra den ruvende og bemerkelsesverdige utstillingen med Gerhard Richters Spiegel, grau (Mirror, Grey) på Statens Museum for Kunst. Turen min til København 17. mai 2000, falt forøvrig på samme tid som Champions League-finalen mellom Arsenal og Galatasaray i Parken. Jeg, en fredfull og intetanende ung mann, var i «Kongens by» i forbindelse med opptaksprosessen på Det Kongelige Danske Kunstakademi.
Your gaze let it be firm and clear – Erase the accidental traits – And you will see the world is beautiful. Seek out the light and you will comprehend the dark»
-Aleksandr Aleksandrovitsj Blok (russisk lyriker, f. 1880)
Ved å forstå verden som et produkt av våre egne handlinger, blir vi medansvarlige»
-Georg Wilhelm Friedrich Hegel (tysk filosof, f. 1770)
«Den mann eller kvinne som er likegyldig, har mistet kontakten både med sin egen indre verden og med verdenen som omgir dem. Ingenting eksisterer for dem. Selv tiden har sluttet å bevege seg. De når ikke noen og kan heller ikke nås av noen. De er nesten døde, uten at de vet om det.»
-Eliezer «Elie» Wiesel (fransk filosof og politisk aktivist, f. 1928)
«Kunstens begrep ligger i den konstalasjon av momenter som forandrer seg historisk, kunsten undrar seg definisjon. En kan ikke dedusere seg frem til dens vesen ved å ta for seg dens opprinnelse»
-Theodor Ludwig Wiesengrund Adorno (tysk sosiolog m.m., f. 1903)
«Selvbevissthet og selvsensur blir mer fremtredende etter hvert som vi drar på oss livserfaring»
-Kari Steen-Johnsen (norsk sosiolog, f. 1970)
«Vi nordmenn er altfor låst i vår forståelse av hva som er god kunst. Vi må slutte å være så opptatt av det.»
KjARTan Slettemark (1932–2008), som skrev fornavnet sitt med stor A, R og T, vokste opp i Naustdal i Sogn og Fjordane. Etter noen år som Osloborger kom han inn på Kunstakademiet i 1959. Det viste seg kjapt at han ikke trivdes med den akademiske undervisningen. Slettemark var en av de unge norske kunstnerne som på slutten av 50- og utover 60-tallet inntok en tydelig anti-establishment holdning, samt prøvde å påvirke samfunnet sosialt og politisk.
Det var både politiske og kunstteoretiske grunner, til at Slettemark kunne se langt etter noen form for gehør hos det etablerte kunstetablissement; professorer og kunstutstillere – derfor solgte han heller ikke mange bilder, og levde under trange kår. At de som satt med makten i kulturlivet på 1960-tallet ikke likte 68-erne sin kunst, kommer ikke som noen bombe, siden diverse direktører, jurymedlemmer, styrerepresentanter og bypolitikere var dypt forankret på den konservative høyre-fløyen i nordisk politikk. Daværende direktør i Norsk kulturråd stadfestet likegodt offentlig, at Vietnam-bildet til Slettemark slett ikke kunne regnes som kunst.
I am for an art that is political-erotical-mystical, that does something other than sit on its ass in a museum.»
Claes Oldenburg, 1961
Et mål for klassisk avantgardistisk kunst er å overskride kunstinstitusjonene, og Kjartan Slettemark tok avstand fra de tradisjonelle kunstneriske normer og formelle krav i samfunnet. Slettemark protesterte ikke bare mot vestlig krigføring i Sørøst-Asia, imperialisme og kapitalisme (jf. Vietnam- og Nixon-bildene) – men også mot de gjeldende arkaiske holdningene til den norske kunstnerstanden. Ved å la seg inspirere av kunstneriske retninger fra utlandet slik som; surrealisme, dadaisme, situasjonisme og popkunst ble nye virkemidler og uttrykk tatt i bruk. Selve prosessen frem til det ferdige kunstverk stod sentralt hos den nyskapende kunstneren (jf. Lektioner i Konsten att falla-performance og USA-reisen med manipulert passbilde).
Kjartan Slettemark forlot Oslo og utdanningsløpet ved Statens kunstakademi til fordel for Sverige. Sammen med kunstneren Inga Bagge kom Slettemark til Stockholm allerede i 1960. Slettemark valgte å bli værende i grannlandet, og arbeidet videre på sitt kunstneriske frigjøringsprosjekt. I 1966 ble han svensk statsborger.
Senere, på 1980-tallet, ble Kjartan Slettemark også møtt med mistenkeliggjøring og kritikk. I forbindelse med hans retrospektive utstilling i Trondheim og Oslo skrev VGs kunstanmelder, Johan Fredrik Michelet, blant annet denne analysen (se under). Det fantes tydeligvis en viss fiendtlighet mellom den modernistiske bevegelsen, som kunstkritikeren i VG tilhørte, og den mer ukonvensjonelle avantgarde konseptuelle sjangeren til Slettemark.
Samtidig stilles det spørsmål om det Slettemark lager egentlig er kunst. Her er verk som viser talent og skolering og som langt på vei har en viss avklaring. Andre ganger er alle formale og tradisjonelle krav satt til side.»
Kunstanmelder VG, 1982
Tradisjonelt har kunstnere etablert seg med et særegent uttrykk og stil, men Slettemark opererte med mange identiteter og kunstneriske uttrykk. Slettemark var aktiv innen flere genre: performance, videokunst, foto, silketrykk, plastikk, polyester, adbuster og trash art blant andre. Ved å iscenesette seg selv som kongepuddel, Marilyn Monroe, og ikke minst balansekunstner, sjonglerte Slettemark mellom flere kunstneridentiteter, og åpnet opp for en større bevissthet rundt kunstnerrollen og hva kunst kan være.
Slettemark har i ettertid, til en viss grad blitt ignorert av ledende norske kunsthistorikere. Ved moderlandets universiteter har pensum i faget kunsthistorie, noe jeg selv har erfart, hatt hovedfokus på norsk maleri, skulptur og andre «primære kunstarter» – dette gjelder altså også for epokene etter 1960. At flere av Slettemarks hovedverk, gjennom en lang kunstnerkarriere, ikke omtales i norsk kunsthistorie er et paradoks, særlig siden den engelske delen av pensum skilter med konseptuelle, internasjonale kunstnere slik som Matthew Barney på forsiden.
Den ikke-territorielle staten KjARTanistan har brakt kjartanifiseringen til nye høyder. Kjartan Slettemark visste å skape engasjement, og nå trengs økonomisk engasjement for å realisere kunstsenteret Domus Kjartania! Kjartan Slettemark var en pionér innen den avantgarde kunst-genren, på lik linje som Edvard Munch var det for modernismen på 1890-tallet.
Kilder og litteratur: Norsk kunsthistorie: bilde og skulptur frå vikingtida til i dag, 3. utgave (2009) av Gunnar Danbolt, Kjartan Slettemark – Kunsten å falle (2009) av Brita Olsson, Idun A. Husabø og Susanna Slöör, Med kunsten som våpen (2007) av Gerd Hennum, Store norske leksikon www.snl.no/.nbl_biografi/Kjartan Slettemark/utdypning, Norsk avantgarde, 2011 Novus – Per Bäckström og Bodil Børset (red.), Svensk hjemmeside http://www.kjartan.se
