Omdømmebygging

Boy-Ron-Muecks-ARoS-brukervennlig museum

,

Hjerte- og hjernevitaminer

, , , , , , , , , , , 0

ARoS Aarhus Kunstmuseum kaller seg det mentale treningssenteret. Nå er kulturdestinasjonen i Jylland blitt Nordens første demensvennlige museum. Det danske kunstmuseets mange sosiale programmer er rettet mot ulike målgrupper, inkludert personer med demens, unge mennesker på kanten av samfunnet, psykisk sårbare, etniske minoriteter, samt helsepersonell.
Det som kjennetegner utstillings- og opplevelsesprogrammene til ARoS er at de tar utgangspunkt i kunst som et felles identitetsbærende element, som de besøkende kan forenes rundt. Det legges opp til samtaler om kunst og workshops. Dette er med på å bryte ned mulige barrierer mht. kunstformidling, og ufarliggjør samtidskunsten som for mange oppleves fremmedgjort. Publikum skal ikke føle seg dumme, men reflektere over det de ser.

I tillegg til workshops og gruppesamtaler har ARoS også investert i tre digitale stasjoner: blikkfanget, portrettmaskinen og kommentatorboksen. De digitale stasjonene er utviklet i samarbeid med ulike kompetansemiljøer, og gir gjestene en engasjerende og ny opplevelse av kunsten.

Ideen bak våre digitale stasjoner er å engasjere mennesker og gjøre publikum til aktive deltakere i stedet for passive kunstobservatører. Vi ønsker å skape et sted der publikum bruker mer tid sammen med kunsten, og at enda flere får sjansen til dele erfaringene sine.”

Leder for ARoS formidling, Marianne Grymer Bargeman

Se videoen om den bevisste målgruppeutvikling v/formidlingssjefen på ARoS

Det instrumentelle perspektivet innen kunst- og kultursektoren er et kontroversielt område. Mye på grunn av såkalt kunstnerisk og akademisk frihet, og meninger rundt at «kunsten er nok i seg selv», samt at kunstnerne  ikke burde bli utsatt for eksternt press eller brukes politisk. Men siden norske kunst- og kulturinstitusjoner i stor grad blir finansiert over offentlige budsjett, kommer man ikke unna det instrumentelle perspektivet av virksomhetsstyringen. En organisasjon kan ses på som et instrument for å oppnå noe spesielt, og det er knyttet konkrete funksjoner og samfunnsmål med driften av kunstmuseene. Flere eksterne faktorer er viktige for museenes samfunnsoppdrag: For eksempel vil samtlige organisasjoner, ikke bare de som finansieres over offentlige budsjett, bli påvirket av bl.a. FNs bærekraftsmål og eventuelle store samfunnsendringer, slik som en pandemi. Videre vil demokratiske prioriteringer tatt  i statsbudsjettet og av de folkevalgte mht. den regionale kulturpolitikken være utslagsgivende for museumsvirksomheten.

For å forstå fremtidens kulturbudsjetter er det derfor nødvendig å ta i betraktning både brukerperspektivet og det instrumentelle perspektivet. Kunst- og kulturinstitusjoner kan med fordel styrke sitt strategiske målgruppearbeid, og videreutvikle differensieringen mht. det å sette de besøkendes erfaringer og opplevelsen i sammenheng. Erfaring er den kunnskap man får gjennom egne opplevelser. Det er dog vesentlig å skille mellom opplevelsen i seg selv og den erfaring som dannes når opplevelsen er satt i forhold til tidligere erfaringer ved tankemessig bearbeiding. Når folk ofte later som om opplevelse og erfaring er én og samme ting, skyldes det at bearbeidingen nesten alltid skjer ubevisst. På ARoS har de flere tverrfaglige prosjekter på gang, og samarbeider med ulike kompetansemiljø, organisasjoner og foreninger.

Du er muligens også interessert i dette blogginnlegget fra 2020, om  drivkrefter og forbrukeratferd mht. etterspørsel etter genuine kunstopplevelser.

Annonse:

Bjoholmen (artsync)
maurizio-cattelan-dog

,

Visuell kunst med attitude

, , , , , 0

Etter en ID-kontroll i foajeen, er jeg på vei opp med heisen. Litt klam i håndflatene, men i god tid før møtet med Executive Vice President, kommer vi til 8. etasje. Videre gjennom et imponerende overbygg av glass, med kontorlandskap og møterom. Her, i den godt belyste korridoren, treffer jeg på kunstverket: Et ikonisk fotografi fra midten av 90-tallet. Betatt stopper jeg opp, og før jeg går videre deles det gledelige gjensynet på Instagram.

I «Untitled», fra 1995, iscenesetter den italienske kunstneren Maurizio Cattelan seg selv som hund. I denne fantasiverdenen avventer han sin herres kommando, og inntar ivrig positurene: «spill død» og «rull over».

Dette scenarioet utspilles i forkant av Kick-off-møtet, mellom betydningsfulle norske og sveitsiske forretningsfolk. Førsteinntrykket utlendingene får, kan gi nordmennene økt tillit ved salg av kompliserte produkter. Uansett fungerer det interessante kunstobjektet som en samtaleåpner. Men uten bistand fra en kunstrådgiver kan foretakets kunstengasjement fort virke mot sin hensikt, ved at det signaliserer mangel på kulturell kapital.

Janet Echelman lager dynamiske skulpturer i det offentlige rom. Skulpturene hennes reagerer på naturkreftene slik som vind, vann og lys. Echelman kombinerer gammelt håndverk og materialer med cutting-edge teknologi.

En fremtidsrettet kunstsamling utfordrer betrakterne, skaper et stimulerende arbeidsmiljø, og assosieres med ambisjonsrike verdier. Samtidskunsten signaliserer også at foretaket er imøtekommende overfor nye, internasjonale og ukonvensjonelle impulser.

I en kunstverden under stadig forandring, er det smart å lytte til sentrale aktører. Råd og tips fra kuratorer, museumsansatte, kunstnere, gallerister og kunsthistorikere er svært nyttige når en skal bygge en legitim kunstsamling.

På plenen, utenfor NMBU, står “The cooling bag”. Den sprøytelakkerte bronseskulpturen forestiller en kjølebag, og er laget av den dansk-norske kunstnerduoen Elmgreen og Dragset. Den er del av en serie på ti verk, plassert ulike steder i verden.

En kunststrategi innebærer at foretaket går helhjertet inn for å forstå samtidens kunstnere, og det er tidkrevende. Siden de fleste nordmenn ikke har lært mye om kunst på skolen, er sosialiseringen – som Pierre Bourdieu beskriver i boka «Distinksjonen – en sosiologisk kritikk av dømmekraften» – sentral for å bygge en persons interesse, og dypere forståelse av kunst. 1Pierre Bourdieus, «Distinksjonen – en sosiologisk kritikk av dømmekraften», s. 223: Et individs eller en samfunnsgruppes forhold og innstilling til det estetiske, og visuell kunst, kan forklares ut i fra samfunnsmessige forhold, mer enn medfødte egenskaper og talent

Foretakets kunstengasjement blir først troverdig når det inneholder aktiviteter slik som:
• Foredrag • Omvisninger • Leasingavtaler • Commissions • Utsmykninger

De innvendige glassveggene på Norges handelshøyskole er dekorert av bergenskunstneren Kurt Johannessen. Han utforsker – med en humoristisk undertone – grensene mellom symboler, installasjon og performancekunst.

Ved å utvikle kunstforståelsen, f.eks. ved deltakelse på galleri-, atelier- og museumsbesøk, forankres bruken av penger på visuell kunst internt blant bedriftens ansatte. Firmaet Artsync har erfaring med å utarbeide, samt forvalte samarbeidet mellom seriøse kunst- og næringslivsaktører.

Artsync Kunstrådgivning tilbyr:
(1) Arrangement for ansatte og kunder
(2) Innkjøp av enkeltverk
(3) Leasingavtale kunstverk
(4) Masterpices/kanoniserte kunstverk
(5) Stedspesifikk kunst/utsmykningsoppdrag

double_exposure_blue_jeppe-hein

, ,

Steds- og eiendomsutvikling

, , , , , , , ,

Det private næringslivs økte bruk av kunst omhandler hvordan man i ytterligere grad kan åpne kunsten for omverdenen, samtidig som en respekterer dens rett og forpliktelse til å være noe for seg selv: dens autonomi. Visuell kunst kan bygge intern stolthet i en organisasjon, og den gjensidige utvekslingen av fordeler har betydning for hvordan det private næringsliv blir oppfattet utad.1«Kunstnerisk Kapital» – en uutnyttet ressurs. Et eksplorerende forprosjekt om billedkunstens forhold til omverdenen, Jostein Gripsrud et al. 2006

Kunstnernes ferdigheter innen kreativ historiefortelling, strategisk bruk av sansene, design og billedspråk gir den private sektoren helt nye tilnærminger til innovasjon.2Center for Kultur- og Oplevelsesøkonomi (CKO), Danmark www.cko.dk  Samarbeidet er nøkkelen til å skape konkurransefortrinn som gir virksomheten og stedet merverdi. Kreativiteten bidrar til at nordiske bedrifter kan konkurrere på mer enn pris.

Logic will get you from A to Z. Imagination will get you everywhere”

-Albert Einstein

Kunststrategien tilfører planarbeidet en ekstra dimensjon.
Visuell kunst burde alltid inngå i planene når næringsparker, bolig- og industriområder prosjekteres. En by- og tettstedsutvikling med samtidskunst på laget gir folk bedre tilgang til kultur samt bevarer vår egen generasjons kulturarv.

Firmaet Artsync utformer og implementerer kunstneriske tiltak på strategisk og operasjonelt plan. Samarbeidet mellom nærings- og kunstlivet på Sør-Vestlandet skaper positive synergieffekter. At de ansatte slipper å ferdes i «visuelle ørkener» skaper arbeidsglede og stolthet overfor arbeidsplassen.

Bildet under er av konsulentselskapet KPMG sitt nye hovedkvarter i København. Bygningen er tegnet av arkitektfirmaet 3XN, og lysinstallasjonen Double Exposure Blue i hovedinngangen er laget av kunstneren Jeppe Hein. KPMG sine verdier formidles via byggets arkitektur og visuelle identitet – foto: jeppehein.net

Foto: Jeppe Hain – «Double Exposure Blue» 2011. Gjengitt med tillatelse.

I videoen under, forklarer kunstneren Jeppe Hein hvordan han løste oppgaven med å integrere lys-installasjonen i KPMG-byggets foajé, inngangsparti og fasade. Kunstneren filosoferer også rundt samarbeidet med kunstrådgiveren i In Situ, arkitektene i 3XN, samt gjør seg opp noen tanker om hvordan han kom ut av det med konsulentselskapets ledelse og ansatte3juristene, siviløkonomene og samfunnsviterne i KPMG Danmark.

Norske virksomhets- og eiendomssjefer benytter seg mer aktivt av kunst.4 Kilde: Privat kulturfinansiering i Norge 2013, Anne-Britt Gran – utgitt av Arts & Business Norway Det er flere gode grunner for eiere og utbyggere å ta i bruk helhetlige kunststrategier:

■ Kunststrategien styrker omverdenens oppfattelse av stedet.
■ Ved å integrere visuell kunst blir eiendommen mer attraktivt.
■ Eier får synliggjort at trivsel vektlegges.
■ Samtidskunst signaliserer fremtidsrettethet og innovasjon.
■ Kunst stimulerer læring og kreativ vekst.
■ Skulptur- og installasjonskunst er visuelle identitetsmarkører.

Er du klar til å ta i bruk kunst og kultur? Ikke overlat kunstinnkjøpet til tilfeldighetene – dra nytte av en kunststrategi tilpasset din virksomhet eller byggeprosjekt – visuell kunst, steds- og omdømmeutvikling.

art-history-chart-tree-art-sync

,

Reaksjonær meningsbærer

, , 1

Med kritisk tenkning, utfordrer performancekunsten vår tids etablerte historiske og teoretiske forståelse av forholdet mellom politikk, estetikk og følelser. Performancekunsten vokste frem på 1960-tallet i et spenningsfelt mellom billedkunst og menneskelig selvfremstilling (Eckhoff, 2007).

I årevis har Tommy Sørbø, med sin offentlige ordkløyving, prøvd å latterliggjøre det modernistiske kunstprosjektet. Han fremstiller seg selv som et offer for samtidens kunstelite, og opptrer i media som en folkets mann. Kronikken om performancekunstneren Marina Abramovic, i Aftenposten 15. august, er i så måte nok et populistisk utspill fra kunsthistorikeren.

Det er jo slikt abstrakte modernister ønsker å pynte seg med. Det har ingenting med en over 2000 år lang tradisjon å gjøre.”

-Tommy Sørbø

De fremsatte påstandene, til den freidige humoristen Tommy Sørbø, om at samtidskunst mangler historiske røtter, og ikke har erkjennelsesmessig relevans – er rett og slett en bløff. Dessuten pisser Sørbø i brønnen når han, med sine simple satiriske grep, prøver å gjøre narr av forskningsarbeidet til kunsthistorikere som analyserer nye kunstverk i konteksten innenfor den verden som kunsten skapes i. Her i denne bloggposten tar jeg, relativt saklig, til motmæle ved å vise at Sørbøs retorikk både er historieløs og banal.

Adam Putnam performanceheadbox - courtesy Taxter & Spengemann - illustrasjon Tommy Sørbø
Adam Putnam «Headbox». Performance 1994. Courtesy: Taxter & Spengemann. Ill. Tenke utenfor boksen

Et historisk perspektiv, eller mangel på sådan. De figurative gamle mestre 1Begrepet «Old Masters» kan benyttes som en samlebetegnelse for europeiske profesjonelle kunstnere fra rennesansen frem til slutten av 1800-tallet. F.eksempel Raphael, Michelangelo, Leonardo da Vinci, Rubens, El Greco, Caravaggio og Francisco Goya. Det er opprettet en engelsk artikkel om emnet på Wikipedia, fra tidligere århundre, er øyensynlig støttepunktet for budskapet til Sørbø om at mye har gått tapt ved tilsynekomsten av den moderne kunsten. 2Et standpunkt Sørbø har til felles med f.eks. Odd Nerdrum. Det er begrenset å interessant kunsten blir når man kopierer gamle mestere om og om igjen, slik Nerdrum har gjort de siste tiårene Det tragiske er at Sørbø og hans likemenn overhodet ikke har kommet seg videre, men fremdeles ivrer etter romantikkens stringente regler for kunst. Verden har gått videre, og de store samfunnsmessige omveltningene i det 20. århundre – med teknologiske triumfer, verdenskriger og nye sosiale konstruksjoner – har hatt stor innflytelse på fremveksten av ulike grener innenfor kunstnerisk utøvelse. Fra ca. 1900 og fremover brøt flere kunstretninger med «den gamle skolen», og det av sammensatte årsaker. 3Eksempelvis kunstnerpionéren Edvard Munch, www.kunstgunst.net/blogg.

Under krigen holdt Det illegale Akademi til på forskjellige adresser i Oslo. Dette for å slippe unna gestapo og de kulturelle idealene til Nasjonal Samling (NS). Flere norske kunstnere gjorde på 50-tallet en reise fra det figurative til det abstrakte. 4Eksempelvis: Inger Sitter, Arnold Haukeland, Gunnar S. Gundersen, Odd Tandberg, Aase Texmon Rygh, Rolf Nesch, Knut Rumohr og Anna-Eva Bergman Prosessen ble for mange et motbakkeløp pga. kunstsynet til de tradisjonsbevisste professorene på Statens kunstakademi. Flere holdt ikke ut og reiste utenlands. (Eckhoff, 1998)

Nyskapende kunstnere har hele tiden tilpasset seg, og koblet seg på samtiden ved å ta i bruk nye kunstneriske virkemidler, både tekniske arbeidsmetoder og nytt tankegods. Ny informasjonsteknologi, slik som filmkameraet og massemedier, ble introdusert rundt 1900 og påvirket bl.a. den symbolistiske maleren Edvard Munch. En filosofisk retning som har hatt, og fremdeles har, stor påvirkningskraft er poststrukturalisme. 5Mikhail Bakhtin (1895–1975), kulturfilosof: Analyser av sammenhengen mellom opplevelsen av den estetiske formen, og hvordan denne er knyttet til mottakerens produksjon av meninger og ideer – samt hvordan enkelte representasjoner av sanseopplevelser i kunst fremkaller kroppslig-emosjonelle mer enn intellektuelle reaksjoner og andre ikke. www.kilden.forskningsradet.no.

I støyen fra medie- og underholdningsindustrien hadde kunstlivet på siste halvdel av 1900-tallet en kjempeutfordring med å fremstå som relevant for publikum. Ved å introdusere nye kunstuttrykk som happenings, video og kollasjmedier var performancekunstnerne sentrale i å forme den kunstneriske videreutviklingen fra 1950-tallet. Senere, i vår digitale virkelighet, er ikke dialogfilosofiens betydning blitt noe mindre (jf. fotnote 5).

Bringer hjertet tilbake til kunsten. Performancekunsten byr på stor variasjon i erkjennelses- og verdimessig innhold, men på tross av mangfoldet etterspør Sørbø ekthet og substans. Samtidskunstnere anvender ofte sterke virkemidler og skaper voldsomme uttrykk i sin formidling – f.eks. Marina Abramovich sin performance “Rhythm 0”. Andre performancekunstnere produserer lavmælte og langsomme kunstverk.

Her er et utvalg av mine favorittperformancer*:

  • Yves Klein, «The Void» (1956)
  • Charles Ray, «Plank Piece I-II» (1973)
  • Joseph Beuys, «I Like America and America Likes Me» (1974)
  • Marina Abramovic, «Rhythm 0» (1974)
  • Kjartan Slettemark, «Pudeln» (1975)
  • Ann Magnuson, «Made for Television» (1981)
  • Adam Putnam, «Untitled (headbox)» (1994)
  • Ai Weiwei, «Dropping a Han Dynasty Urn» (1995)
  • Paul McCarthy, «Painter» (1995)
  • Kurt Johannessen, «Stille» (1998)
  • Tor Arne Samuelsen, «En times stillstand» (2000)
  • Tori Wrånes, «Pattedyr» (2009)
  • Marianne Heier, «Diamond» (2012)

*Jeg har lest og sett foto-/videodokumentasjon, og for noen av de nyere har jeg vært betrakter og «samskaper»

Avslutningsvis. Tommy Sørbøs «performance-parodier» har skapt flere meningsfylte reaksjoner, enn kuratoroppdragene han har hatt for Odd Nerdrum til sammen. Nerdrum selv uttaler at han forplikter seg til det evige: kjærligheten, døden og soloppgangen – ikke noe tomsnakk altså. Sørbø og Nerdrum sin kommunikasjon med omverdenen, ikke ulikt mange av verkene til Marina Abramovic, inneholder tydelige provokative trekk. Den store forskjellen er at performancekunstneren har vært med å skape en original og nyskapende utviklingslinje, mens kitschmalerne fremstår som reaksjonære og bitre.

Litteratur:
Blom, Ina (2001) – Joseph Beuys, Gyldendal Forlag
Eckhoff, Audun (2007) – Kurt Johannsessen, Zeth Forlag
Eckhoff, Audun (1998) – Fokus 1950: Norsk billedkunst i etterkrigstiden, Spartacus forlag
Thune, Henriette (2012) – Mikhail Bakhtin’s aesthetic object, Faculty of Arts and Education, University of Stavanger.

Load More