Gatekunst – en utvikling fra grafitti og protestbevegelser til urban kunst – en kunstform som får stadig større plass i det offentlige rom, og beveger seg stadig lengre inn i både private hjem og i gallerier. Sjangeren startet nok så tidlig som på 70- og tidlig 80-tall, og omfattet både veggmalerier, slagord (igjen, typisk grafitti) og installasjoner av ulike typer.
Utover dette årtusenet ble Banksy tidlig et ikon, og her i Norge var Dolk et av de store navnene. Begge disse artistene gikk under pseudonymer, og Banksy er selv i dag kun kjent i offentligheten som Banksy, mens Dolk sto frem som Andreas Færø for noen år siden. Mens gatekunst ble sett på som ulovlig for et tiår siden, så er det i dag sosialt akseptert og endog ønsket for å spre kunst i ellers kjedelige byrom. Rundt 2005 var Banksy blant annet i Bergen og etterlot seg flere kunstverk – hvorpå Bergen kommune gikk hen og malte over, og kalte det vandalisme. I 2019 rykker ledelsen i kommunen Westminster ut i London og beskytter et gatekunstverk de tror kan være et Banksy-verk. Flere andre Banksy-verk er permanent tatt vare på, og er i dag turistattraksjoner.
Stavanger kjennetegnes ofte som street-art by nummer én i Norge. Dette er ikke minst takket være Nuartstreet art festival, en festival som arrangeres årlig og som tiltrekker seg verdenskjente kunstnere hvert år. Festivalen mottar pengestøtte fra Stavanger kommune og Rogaland fylkeskommune. Nuart er meget anerkjent i det internasjonale street art-miljøet. Det er ukentlig guidet street-art turer i Stavanger sentrum.
Her ser vi James Finucane, tidligere daglig leder i Nuart, på en av deres omvisninger i gatekunstens Stavanger. Foto: Trond Tonå Furenes – trond@artsync.no
En av kunstnerene som har gjestet Nuart, er spanjolen Isaac Cordal. Han opererer med fotografi og skulptur – i Norge er han nok mest kjent for skulpturell kunst. I særdeleshet “mini-menn” – typisk figurer på ca 20 cm, velkledde, middelaldrende menn i dress og slips. Ofte i vann, synkende, eller som på dette bildet – undrende, kikker ut over havet, med livbøyle rundt livet. Venter på det som kommer. Bildet under er fra sommeren 2019, hvor han hadde en utstilling på Hå Gamle Prestegård – “Waiting for the Climate Change”. Han er spesielt opptatt av klima og miljøutfordringene, og har hatt flere utstillinger globalt med samme tema.
En av Isaac Cordals figurer i serien «Waiting for climate change», ved Hå Gamle Prestegard/Obrestad Fyr – utendørs sommerutstilling Nuart festivalen 2019. Foto: trond@artsync.no
Månedens gjesteblogger Trond Furenes, har lang fartstid som leder i norsk næringsliv. Til daglig jobber Trond med energiløsninger og Internet of Things (IOT). Han er leder produkt og kommersialisering i Smartly, del av industrikonsernet Lyse. I tillegg til stor entusiasme for visuell kunst, har Trond mye kompetanse om forretningsutvikling og IT. Han er gründer og styreleder i ArtSync Software.
Fotografi i toppen av bloggposten: VHILS er gatekunst-navnet til portugisiske graffiti-/gatekunstner Alexandre Farto (f.1987). Mural, eller piece’en over er fra 2011, den dekket en hel vegg på Storhaug, Stavangers østre bydel. Nå i 2019, er piece’en blitt fjernet pga. byggeaktiviteter i bydelen. Foto: ArtSync
Historisk har visuell kultur bidratt til å løfte frem betydningsfulle tema for samfunnsdebatt og refleksjon. Gatekunst har potensielt denne kritiske slagkraften, men i takt med kommersialisering av kunstfeltet, viskes det genuine uttrykket ut. Er gatekunsten i ferd med å bli vår nye «Elg i solnedgang»? Gatekunstnernes grafiske arbeider overført til lerret og papir kan fort virke litt ufrivillig komisk og malplassert – spesielt når det pent monteres på salgsveggene. Klarer de å beholde sitt opprørske image i prosessen med å gjøre kunstarten om til en handelsvare, mon tro? Motsetningene som oppstår fra dualiteten; hvitmalte gallerivegger og gateopptøyer, svekker assosiasjonene til kunstretningens anti-autoritære konsept.
Gatekunstnerne burde unngå å bli for fort «voksene», og vrake sitt opprinnelige samfunnskritiske, samt satiriske uttrykk. Når gatekunstnerne beveger seg vekk fra kunstretningens opprinnelige idé, ender det fort opp som folkelig «finkultur» – eller kitch. Til tross for gatekunstmiljøets mange mislykkede forsøk – på å mestre overgangen fra nattlige graffiti raids til tradisjonelle gallerier – klarer noen av dem å beholde et dynamisk, lekent og kritisk uttrykk.
Dot Dot Dot, «Napoleon» (2013). I glass og ramme samt gatekunst Oslo. Første separatutstilling, «While you slept», på Skur2 sommeren 2014. Foto: FlatFiles.org
Fremveksten av gatekunstmarkedet.Graffitikunsten vokste frem i New Yorks fattige bydeler, på 1970- og -80-tallet, som en del av hiphop-kulturen. En ungdomskultur som bestod av rap-musikk, breakdance og graffiti (Kunsthistorie.com). Siden det er straffbart å spraymale private og offentlige bygg med uønskede sjablong– og graffitibilder, holdt gatekunstnerne identiteten sin skjult. For fem-seks år siden dukket kjente gatekunst-motiver fra Bergen opp på nas jonale og internasjonale kunstauksjoner. Bildene var ofte kreditert artistnavnet Dolk. Bystyret i Bergen vedtok i 2011 en plan for «satsing på graffiti og gatekunst som estetiske uttrykk» (Byrådssak 125/11).
Tidligere lagde Dolk enkelte stedsspesifikke verk for bl.a. utelivsbransjen, mens dagens stensilprints tilbys på utallige nettsider med onlinesalg og auksjoner. Det selges gatekunst i alle forskjellige teknikker og prisklasser. Dolk selger både stensilmotiv på store lerret og nummererte prints. Førstnevnte med priser fra kr 100 000, mens de nummererte trykkene – fra fire, såkalt «limited edition», og opp til 400 eksemplarer per stensiltrykk – går for mellom ni og 30 000 kr. Fargeserigrafiet «Mushroom Girl» tilhører sistnevnte kategori, og er trykt opp i 250 eksemplarer. Den 2. juni 2014 ble det ene av bildene, 170/250, solgt for kr 15 600 (inkl. avgifter), på en nettauksjon. 1Økonomisk blir da regnestykket, mht. stensil nummer 170 av totalt 250: 250 eks. x 15 600 kr. Dvs. at brutto verdi på denne ene stensil-serien kan estimeres til rundt fire millioner kroner .
Medie- og markedsanalyse.Grafene i diagrammene under indikerer utstillingsfrekvens, omsetning og prisutvikling mht. et utvalg norske gatekunstnere – pluss britiske Banksy. Ved å betrakte grafene ser man at gatekunst har hatt en eksponentiell vekst med hensyn til markedseksponering de siste årene. Den vannrette aksen er tids-variabelen, mens den loddrette er mengde publisitet i det det nasjonale nyhetsbildet. Videre er de halvårlige statistiske beregningene delt inn i to kategorier: Figur 1 fokuseres på etablerte gatekunstnere, mens figur 2 på «up-and-coming»-profiler fra gatekunstmiljøet.
Siden starten i 2007 og 2009, har mediedekningen av norsk gatekunst, i papir og på nett, i gjennomsnitt økt med rundt 50 prosent årlig. Mest omtalt i 2013 var Dolk, f. 1979, med 152 artikler, mens engelske Banksy, f. 1974, lå like bak med 148 treff. De norske gatekunstnerne blir i all hovedsak omtalt i dagspressen på Vestlandet, mens den engelske gatekunstneren Banksy kan skilte med like mange treff i Oslo-regionen.
@MotVeggen: blogg og fotodokumentasjon fra gatekunsthovedstaden – motveggen.com
Datamaterialet er fra norske aviser og tidsskrift, men analysen sier ingenting om journalistisk sjanger eller i hvilken avis/tidsskrift omtalen stod på trykk. 2Begge disse to faktorene vektlegges tradisjonelt sterkt i kunstneriske miljø, og begge har betydning for kollegial anseelse. Videre gjøres det heller ikke noe forsøk på å differensiere på positiv og negativ omtale – det er kun volum som fremkommer av grafene – og alt fra leserinnlegg, kronikker, annonser samt generelle kommentarer er tatt med.
Veien videre. Kunstnere og intellektuelle burde bidra til nyutvikling og refleksjon – gjerne være premissleverandører for nødvendige sosialpolitiske og kulturelle forandringer. Street Art-miljøet står overfor en prøvelse: Premissene for å skape kunst av god kvalitet står i konflikt med masseproduksjon av stensiler og lettjente penger.m
Ulike kunstnere og visuelle kunstretninger har opp gjennom tidene formidlet ekte samfunnsengasjement, og bidratt til å løfte viktige kampsaker frem i lyset. 3Fra tiden før 1. verdenskrig, videre til opprørsgenerasjonen 68’erne, frem til den samfunnskritiske Banksy på 2000-tallet. Kunstnere med innflytelse er f.eks. Edvard Munch, Pablo Picasso, Marcel Duchamp, Hannah Ryggen, Joseph Beuys og Banksy. De har alle tatt ansvar, og bidratt til den visuell kunstens skapende anseelse. Eksempler på avantgardistiske kunstbevegelser er: Dada, Fluxus, den norske kunstnergruppen GRAS, konseptualisme, performancekunst osv. Det gjenstår å se om norske gate-/stencilkunstnerne får en vedvarende betydning for norsk åndsliv. Eller om bransjen har forspilt sine muligheter, og ender opp med å bli ubetydelig i kunsthistorisk sammenheng.
Referanser: ♦ Boel Christensen-Scheel, «Idolisering i samtidskunsten» (2005). Tilgjengelig fra: http://morgenbladet.no/kultur/2005/ idolisering_i_samtidskunsten#.U7UXpvl_t8E [nedlastet 14. juni 2014]. ♦ Byrådssak 125/11: Graffiti og gatekunst i kulturbyen Bergen – utredning og handlingsplan for perioden 2011-2015. Tilgjengelig fra: www3.bergen.kommune.no/BKSAK_filer/bksak%5C2011%5CBR1%5C2011060382-3009434.PDF [nedlastet 8. juni 2014] ♦ Geir Haraldseth, «Ja, de penga» (2012). Tilgjengelig fra www.kunstkritikk.no/kommentar/ja-de-penga/?d=no [nedlastet 29. juni 2014]. ♦ Kunsthistorie.com, v/Nina Aldin Thune – tilgjengelig fra http://kunsthistorie.com/fagwiki/Graffiti [nedlastet 5. juli 2014]. ♦ Linda Myklebust, «Gatas Tekstur – Dolks relasjonelle billedkultur» (2008) – masteroppgave v/ Det humanistiske fakultet UiB. Tilgjengelig fra: https://bora.uib.no/handle/1956/4594 [nedlastet 21. juni 2014]. ♦ Peter Bengtsen, «The street art world» (2014) – bokforlag: Media-Tryck. ♦ Wencke Mühleisen, «Kunst med mening» (2006), Senter for tverrfaglig kjønnsforskning UiO. Tilgjengelig fra: http://www.stk.uio.no/om/aktuelt/i-media/2006/kunstmedmening_KK.html [nedlastet 15. juni 2014].
