Kunstformidling og markedsinnsikt
I løpet av de siste tiårene har kunstfeltet utviklet seg betraktelig, og for kunstinteresserte nordmenn er det avgjørende med gode kunstformidlere for å henge sånn noenlunde med. Bokutgivelsene til Øystein Ustvedt og Gunnar Danbolt bidra til å gjøre denne oppgaven mer håndterlig.
Kurator Ustvedt og professor emeritus Danbolt, gir begge grundige innføringer i nyere norsk kunsthistorie – og det uten å bruke et for tungt teoretisk språk. Bøkene gir oss et innblikk i den visuelle kunstens utviklingstrekk, fra 1990-tallet og frem til i dag.
Først ute var Ustvedt med boka «Ny norsk kunst – etter 1990” i 2011, så i 2014 kom Danbolt med boka «Frå modernisme til det kontemporære – tendensar i norsk samtidskunst etter 1990”. Begge bøkene gir leseren innsikt i sentrale norske kunstnerskap og tendenser fra 1990-tallet og frem til i dag. Innføringene vil muligens kunne utvide synet vårt på hva som gjør noe til god kunst, og dermed gjøre den nye kunsten mer tilgjengelig.
Norske kunstsamlere
Drivkraften for å samle kunst er like forskjellige som resultatene. Tradisjonelt samler mange kunst av sin egen samtid og motivene kan være alt fra de subjektive, samt estetiske opplevelser – til intellektuell og kreativ stimulans. (For mer om beveggrunner i kunstmarkedet les innlegget: forbrukeratferd og kunstkonsum.)
Flere kunstsamlere har også forretningsinteresser knyttet til samlingen sin. Petter Stordalen ønsker f.eks. å oppnå et eksklusivt image for hotellet sitt The Thief på Tjuvholmen. Gjennom å ha en samling av verdensklasse skaffer han The Thief assosiasjoner som samsvarer bra med luksussegmentet i hotellmarkedet. Christian Ringnes har med sitt (og Oslo kommunes) Ekebergparken stått for et gjennombrudd med hensyn til bruk av samtidskunst som hovedattraksjon i et norsk landskap. Ved å anlegge en skulptur- og kulturminnepark i Ekebergskogen, som inkluderer nåtidens kunstskatter, har Christian Ringnes gått foran og pekt ut retningen for fremtidige norske by- og stedsutviklingsprosjekter. Innføringen av store mengder samtidskunst i naturen er med å videreutvikle Norge som en kulturnasjon.
Markedsrettet kulturpolitikk
Utgiftsposten i det norske statsbudsjettet til kunstinnkjøp og utsmykningsoppdrag er mer enn doblet siden 2010, men nå har den borgerlige regjeringen signalisert en dreining mot en mer markedsrettet kultursektor. Høyre og Frp vil legge til rette for et bredere finansiert kulturliv. I f.eks. Storbritannia står pengegaver fra enkeltpersoner og bedrifter for nesten halvparten av kultursektorens finansiering.
Den såkalte frie markedsliberalismen blir ofte tiljublet, men det internasjonale kunstmarkedet er mest kjent for problemstillinger rundt bruk av irrasjonelle prisfastsettelser, manipulasjon og andre lyssky mekanismer. Samlere blir mer og mer internasjonalt orienterte, og norske kunstnere konkurrerer i et globalt marked. Vi har et felles ansvar for at den eksperimentelle, smale og ikke-salgbare kunsten blir produsert.
Historien har gitt mange eksempler på at det er de mest originale kunstnerne som blir store og betydningsfulle. Derfor burde det norske næringsliv, såvel som de nasjonale myndigheter, sørge for langsiktige markedsvilkår for å stimulere et bredt kunsttilbud.
Kunstrådgivning
Boken Värdet av konst, skrevet av forskere ved Handelshøyskolen i Stockholm, inneholder bl.a. forskningsresultater fra eksperimentelle studier – med bruk av kontroll- og behandlingsgrupper. Resultatene fra de atferdsøkonomiske eksperimentene viser at folk som omgir seg med kunst scorer bedre på både kreativitet og innovasjon.
Det finnes et bredt utvalg av norske gallerier, auksjoner og utsalgssteder for kunst, men kun et fåtall holder høy nok kvalitet til å kunne forsvare et internasjonalt prisnivå. Spontane innkjøp er ikke smart – et alternativ kan være å leie kunsten. Det kan være lurt å rådføre seg med noen hvis en tenker å kjøpe større, betydelige kontemporære kunstverk. På Sørvestlandet bistår Artsync næringsliv og privatpersoner, med helhetlige kunststrategier, samt kunstinnkjøp.
Intervju: –Man kanske ser konsten som ett överflöd, men vi ser konsten som något nödvändigt för ett företag, sier Erik Modig
