Sophie Calle er en av Frankrikes mest berømte nålevende kunstnere, og hennes verk stilles ut ved anerkjente museer verden over. I mer enn tretti år har Sophie Calle (f. 1953) på grensesprengende vis utforsket forholdet mellom tekst og fotografi, det private og det offentlige, sannhet og fiksjon.
Utstillingen Take Care of Yourself (2007), var et av høydepunktene på Venezia Biennalen i 2007, samt utstilt på Stavanger kunstmuseum i 2013. Foranledningen for utstillingen er et brev Calle mottok fra en kjæreste der han gjør det slutt med henne. Det ender med ordene «Take care of yourself». Calle sendte brevet til 107 kvinner og ba dem gi en tolkning av det ut i fra sitt faglige ståsted og ved hjelp av sin fagspesifikke tilnærming.
Sophie Calle: Take Care of Yourself. Via Wikimedia Commons, CC 4.0 BY Tom Shaw
Her er svar fra en klovn, en døvetolk og en oversetter, noen skuespillere og dansere, en bueskytter, en jurist, en lege, et barn, en spåkone, en lingvist, en psykoanalytiker samt en papegøye, og mange, mange flere. Alle har de funnet sin helt egen måte å dissekere, og i papegøyens tilfelle fortære, brevet på. I utstillingen vises svarene i form av tekstutdrag, bilder og videofilmer. Kunstkritikere og historikere har ofte vanskeligheter med å kategorisere Calles verk under noen spesifikk sjanger. Hennes arbeid beveger seg mellom sosial eksperimentering, konseptuell kunst og performancekunst.
Kunstverkene til Sophie Calle er smarte, morsomme og alvorlige på samme tid, noe som kan være med på å forklare hvorfor hun har blitt så populær.
Kilde: Art Media Agency (AMA), the benchmark news agency for the art world
Siden 1970-tallet har arbeidene hennes, noen ganger beskrevet som «antropologisk utgravning», blitt vist i en rekke utstillinger — 788 i alt — favorisert av både markedet og institusjoner. Prosjektene hennes, som dissekerer menneskelige forhold i deres mest intime aspekter, blander fotografi, tekster, videoer og installasjoner. Sophie Calle utforsker temaer som utilstrekkelighet, sorg og gjensyn med skarp sensitivitet.
I 2023 hadde hun utstillingen «Don’t forget to call your mother» på Metropolitan Museum of Art i New York. Samme år, for å markere 50-årsjubileet for Pablo Picassos død, tok Sophie Calle over de fire etasjene i Hôtel Salé i Paris frem til januar 2024, med utstillingen «À toi de faire, ma mignonne». Her ga kunstneren en unik hyllest til den spanske mesteren, og skapte en scenografisk reise i fire stadier, strukturert rundt Picassos verk samtidig som hun utforsket sine favoritt-temaer som tap av visjon, forsømmelse og utilstrekkelighet. Calle brukte personlige tekster og bilder som råmateriale i utstillingen.
Sophie Calle har vært en viktig bidragsyter i å fornye samtidskunstfeltet de siste tiårene. I 2010 vant hun den prestisjetunge Hasselblad-prisen for fotografi. Kunstmarkedet bekrefter også hennes innvirkning, med en total omsetning på 1,7 millioner euro (i offentlige salg) fra 255 auksjonerte objekter, med en gjennomsnittlig pris på 9300 € pr. objekt og en usolgt rate på 29%. Calles primære medium er bilder, og av gjenstandene hennes solgt på auksjon er rundt 97 % fotografi.
Bilde i toppen av bloggposten: Sophie Calle på Stavanger kunstmuseum 2013 – Take Care Of Yourself. Bokomslaget til «Did You See Me?» 2004
Nicolas Party (f. 1980) er en sveitsisk billedhugger og maler. Han bor og arbeider i Brussel og New York, men er født i Lausanne. Arbeidene hans balanserer mellom det figurative og abstrakte. Han bruker ofte lyse, lekne farger. Dette kan knytte kunstnerskapet hans til ekspresjonisme og fauvisme.
Mitt møte med kunsten til Nicolas Party fant sted på Kunsthall Stavanger i 2014. På det tidspunktet ble Party ansett som en stigende stjerne i kunstverdenen. Ti år har gått siden separatutstillingen på kunsthallen − et av flere høydepunkter etter revitaliseringen av institusjonen, som startet i 2013.
Nicolas Party utforsker det drømmeaktige og surrealistiske, og han lager ofte veggmalerier som en del av installasjonene sine. Kunstneren lot seg inspirere av Lars Hertervig da han malte veggmotivene i siddisbyen. Utstillingen med tittelen Landscape, var en hyllest til Hertervig og historien til Stavanger Kunstforening.
Nicolas Party Uten tittel (Landskap) 2013. Akvarell på papir. Prisestimat; 70 000 dollar, solgt for: 237 500 dollar Foto: Courtesy of Phillips‘ New York Auction, Spring 2020
KUNSTNERE UNDER 45 ÅR I SEKUNDÆRMARKEDET Hiscox Artists Top 100 – 2024 edition (HAT 100) setter søkelys på trender i auksjonsmarkedet, og kunstverk produsert etter 2000. Ifølge rapporten til det globale risikostyring- og forsikringsselskapet, var fjorårets bestselgende kunstner – under 45 år – Nicolas Party1N.P. har en Master of Fine Art, ved Glasgow School of Art (2009), og Bachelor Fine Arts ved École cantonale d’art de Lausanne (ECAL) (2004). Nicolas Partys kunstverk omsatte for 20,2 millioner dollar på auksjon i 2023, etterfulgt av Matthew Wong (1984–2019) 16,5 millioner dollar, og Jadé Fadojutimi (f. 1993) 8,5 mill. dollar. Kategorien kunstnere under 45 år, utgjorde en stor andel (44%) av objektene som ble solgt i prisintervallet under 50 000 dollar. Videre viser den nye markedsrapporten, at denne kategorien kunstnerne stod for hele 39% av auksjonsmarkedet i 2023. Antallet nyere kunstverk omsatt på auksjon i 2023, skapt i 2000−2020-årene, har nesten doblet seg sammenlignet med 2019.HAT 100-rapporten ser nærmere på yngre generasjoner kunstnere omsatt på auksjon, samt de spekulative sidene ved samtidskunstmarkedet. «Flipping» av kunstverk er utbredt i dette sjiktet av primær- og sekundærmarkedet. Investorer kjøper et kunstverk hvor hensikten kun er å selge verket videre til en fortjeneste innen en relativ kort tidsperiode. Auksjonshusenes prisestimater og eventuelle budkamper, samt kjøpesummer blir ofte forsidenyheter, fordi det hele virker temmelig absurd for folk flest. Tradisjonelt har den såkalte frie kunstneren blitt fremstilt som antiborgerlig. Det har derfor vært en viss spenning mellom ideen om ekte kunst, og kunstmarkedets ominøse nødvendighet.
A wise man should have money in his head, but not in his heart” Jonathan Swift (1667–1745)
Kuratoren i Stavanger visste å plukke riktig kunstner til riktig tid. En slik omfattende utstilling av den verdenskjente kunstneren, i en kuriøs by i utkanten av Europa, ville vært utenkelig i dag. Til gjengjeld er det malplassert å tilnærme seg kunsten utelukkende fra et økonomisk synspunkt. Samtidskunst kan være relevant og meningsfull, som et politisk, intellektuelt og sosialt verktøy for å adressere viktige saker. Kunst kan endre hvordan vi ser på livene våre. Utstillingen på Kunsthall Stavanger i 2014, var en enestående mulighet til å komme tett på Nicolas Partys kunst.
Artsyncble grunnlagt i 2011 som svar på en økende etterspørsel fra kunstsamlere og virksomheter etter diskrete og transparente tjenester innenfor kunstmarkedsrådgivning. Målet er at kunstsamlingen skal stå seg over tid, og beholde både sin kulturelle og økonomiske verdi.
Bilde i toppen av blogginnlegget: Reproduksjon av Nicolas Partys billedkunst i naustet på Bjoholmen. Foto: Bjoholmen (artsync). Originalverk: Landscape, pastell på lerret 2018
Kan kunst være en lur investering i urolige tider? Ja, kunst er godt egnet for bl.a. pensjonssparing. Hvis du ønsker å investere i noe som har liten korrelasjon med opp- og nedturene på verdens børser, burde du vurdere samtidskunst. Målet er at kunstsamlingen skal stå seg over tid, og beholde både sin kulturelle og økonomiske verdi.
Illustrasjon, v-h.:«Untitled» av Christopher Wool, «Homme Assis» av Pablo Picasso, og «Shadowed Place» av Bridget Riley – samtlige del av porteføljen til kunstfondet Masterworks.1Likt hedgefondmarkedet, må man dog betale selskapet Masterworks et årlig gebyr for tjenesten, men ingen kurtasje. Masterworks tar dog 15-20% av fremtidige potensielle verdiøkninger ved realisasjon, dvs. videresalg av kunsten. Masterworks er en plattform for kjøp og salg av «aksjer» som representerer investeringer i kanoniserte kunstverk. Ved å investere i et kunstfond blir du del av et markedet for ikonisk kunst, på lik linje med verdens mest velstående kunstsamlere.
Fordeler med et kunstfond
Det kreves store pengesummer for å investere i den mest attraktive samtidskunsten. Det har over lengre tid vært slik at de 50 mest berømte kunstnerne, inkl. post mortem – av alle verdens kunstnere – står for ca. 64 % av den totale kunstomsetningen (Kilde: Artprice). Derfor kan det – ved siden av din fysiske og ev. digitle samling NFTer, være en god idé å ta del i dette fremvoksende markedet.
Masterworks gjør det mulig for oss vanlige dødelige, å investere i toppsjiktet av kunstverdenen. Med kjøp og salg av andeler i et enkelte kunstverk, kan også du bli eier av en Picasso (i hvert fall en bit av det). Kunstfondet gjøre omsetningen av de verdensberømte kunstverkene (les: Most popular artists 2020/2021) tilgjengelig for flere kjøpere, og slik unngår man at det kun er en eksklusiv «klubb med milliardærer» som tar del i denne diversifiseringsmuligheten, samt verdiutviklingen. Nye pålitelige markedsanalyser påpeker at samtidskunst matcher avkastningen til f.eks. obligasjoner. Samtidig advarer rapporten mot at kunstmarkedet er volatilt.
Tilgjengelig markedsdata, i dette diagrammet: empiri iht. sammenlignbare verk og salgspriser.
I en tid hvor høy inflasjon gjør det vanskelig å foreta gode investeringer, seiler samtidskunst opp som et godt alternativ for risikoreduksjon.
Ifølge det internasjonalt anerkjente finanshuset Citibank har samtidskunst overgått avkastningen til S&P 500 de siste 25 årene. Samtidskunst er i ferd med å bli en populær måte å diversifisere porteføljen sin på, fordi det er en fysisk eiendel med liten korrelasjon til aksjemarkedet.
På en skala fra -1 til +1, med 0 som ingen korrelasjon i det hele tatt, fant Citi ut at korrelasjonen mellom samtidskunst og S&P 500 bare var 0,12. Dette fenomenet har jeg skrevet om tidligere, jamfør innleggene:Kunstgunst, fra november 2011 og KGunst mai 20132 Ved å eksponere seg for flere typer aktiva reduserer man risikoen. En relativt lite risikoavers portefølje kan for eksempel bestå av 2/10 kunst, 2/10 aksjer og aksjefond, 3/10 eiendom og 3/10 i bankinnskudd, samt statsobligasjoner.
Figur/plansje: All-segment price index vs. Contemporary segment price index – Artprice
Samtidskunst har en naturlig plass i en veldiversifisert portefølje. En global kunstsamling gir deg god risikospredning og langsiktige avkastningsmuligheter. kjartan@kunstgunst.net
Fotografiet i toppen av bloggen: Bridget Riley (f. 1931) er mest kjent for sine dynamiske svart-hvitt geometriske malerier. Utnyttelse av optiske fenomener for å fremkalle overbevisende opplevelser av bevegelse, farger og tredimensjonalitet. Courtesy: Justaphoto, CC BY-SA 4.0 creativecommons-licenses, via Wikimedia Commons.
En fransk-sveitsisk forskningsstudie1«Tilgang på kunst, og ervervelse av kunst», publisert i tidsskriftet: Journal of Consumer Research gir innblikk i kunstmarkedets drivkrefter – hva er det som får folk til å løse billett til en kunstutstilling, eller gå til innkjøp av kunst? Ved hjelp av totalt 60 respondenter i Frankrike og den fransktalende delen av Sveits, identifiseres over 40 forskjellige drivere. Slik danner forskerne seg et bilde av de ulike beveggrunnene, som direkte eller indirekte påvirker etterspørselen etter kunst og kunstopplevelser.
Syntesen visualiseres ut fra studiens kvalitative forskningsfunn, jf. figur 1. Forbrukeratferden grupperes i henhold til to kjøpsmoduser: (a) forbruk av kunst på en utstilling, og (b) kjøp av kunst til en kunstsamling. Videre deles modellens drivkrefter inn i to kategorier – en følelsesladet og en mer kognitiv – de to primære drivkreftene i forskningsstudien er: (i) lidenskap og (ii) oppfatning av verdi.
Figur 1: Sammenfatning av underliggende motivasjoner, behov og holdninger mht. eierskap (det å samle kunst) og tilgang på kunstobjekter (f.eks. det å besøke et offentlig museum)
Syntesen redegjør for ulike beveggrunner mht. hvorfor folk oppsøker og/eller kjøper kunst. Og i lys av de to kjøpsmodusene ser forskerne på sammenhenger og ulikheter, mellom de ulike påvirkningsfaktorene.
Beslutningsmodellering og analysearbeid Studien er såkalt kvalitativ, og metodekapittelet inneholder informasjon fra dybdeintervjuene med kunstsamlere og besøkende til kunstutstillinger, museum, samt gallerier, kunstmesser og biennaler.
Begrepet lidenskap stammer fra désir/»begjær», eller passion på godt amerikansk. Drivkraften lidenskap er både emosjonell og irrasjonell. Det er derfor både teoretisk og empirisk, svært utfordrende å tilnærme seg dette aspektet i forskningsfeltet forbrukeratferd. Den neste drivkraften i modellen er Valeur, eller oppfattet verdi – finansiell og ikke-finansiell. Her fokuseres det mer på intellektet, og man oppfordrer respondentene til å beskrive hvordan de vurderer og tenker rundt forbruket. Altså subjektets vurdering av et objekt – inkludert tanker om kunstverket, men også opplevelsene rundt selve kunstforbruket.
Funnene, eller forskningsresultatene deles inn i tre deler: først presenteres like oppfatninger mellom samlere og besøkende, både med hensyn til lidenskap og opplevd verdi; deretter presenteres forskjellige tolkninger blant samlere og besøkende mht. lidenskap; og avslutningsvis, ser man på de forskjellige aspektene ved opplevd verdi mellom samlere og besøkende.
Følg denne lenkenfor tilgang til hele bloggartikkelen. I det resterende av bloggen vurderer jeg bl.a. studiens relevans mht. økt forståelse av det norske kunstmarkedet.
Foto: Publikummere vandrer rundt i «Limited Art Project», den monumentale installasjonen til kinesiske Yan Lei på kunstmønstringen dOCUMENTA (13), i Kassel. Wikimedia Commons
Fotografiet øverst i bloggposten er fra utstillingen «Topografi over det delvis dunkle» – av Thomas Hestvold og Hanne Friis, på Kristiansand Kunsthall 2019. Foto: Artsync
Du er muligens også interessert i dette blogginnlegget fra 2022? Her vurderer jeg årsakene til den økte interessen rundt investeringer i samtidskunst.
