Kunststrategi

double_exposure_blue_jeppe-hein

, ,

Steds- og eiendomsutvikling

, , , , , , , ,

Det private næringslivs økte bruk av kunst omhandler hvordan man i ytterligere grad kan åpne kunsten for omverdenen, samtidig som en respekterer dens rett og forpliktelse til å være noe for seg selv: dens autonomi. Visuell kunst kan bygge intern stolthet i en organisasjon, og den gjensidige utvekslingen av fordeler har betydning for hvordan det private næringsliv blir oppfattet utad.1«Kunstnerisk Kapital» – en uutnyttet ressurs. Et eksplorerende forprosjekt om billedkunstens forhold til omverdenen, Jostein Gripsrud et al. 2006

Kunstnernes ferdigheter innen kreativ historiefortelling, strategisk bruk av sansene, design og billedspråk gir den private sektoren helt nye tilnærminger til innovasjon.2Center for Kultur- og Oplevelsesøkonomi (CKO), Danmark www.cko.dk  Samarbeidet er nøkkelen til å skape konkurransefortrinn som gir virksomheten og stedet merverdi. Kreativiteten bidrar til at nordiske bedrifter kan konkurrere på mer enn pris.

Logic will get you from A to Z. Imagination will get you everywhere”

-Albert Einstein

Kunststrategien tilfører planarbeidet en ekstra dimensjon.
Visuell kunst burde alltid inngå i planene når næringsparker, bolig- og industriområder prosjekteres. En by- og tettstedsutvikling med samtidskunst på laget gir folk bedre tilgang til kultur samt bevarer vår egen generasjons kulturarv.

Firmaet Artsync utformer og implementerer kunstneriske tiltak på strategisk og operasjonelt plan. Samarbeidet mellom nærings- og kunstlivet på Sør-Vestlandet skaper positive synergieffekter. At de ansatte slipper å ferdes i «visuelle ørkener» skaper arbeidsglede og stolthet overfor arbeidsplassen.

Bildet under er av konsulentselskapet KPMG sitt nye hovedkvarter i København. Bygningen er tegnet av arkitektfirmaet 3XN, og lysinstallasjonen Double Exposure Blue i hovedinngangen er laget av kunstneren Jeppe Hein. KPMG sine verdier formidles via byggets arkitektur og visuelle identitet – foto: jeppehein.net

Foto: Jeppe Hain – «Double Exposure Blue» 2011. Gjengitt med tillatelse.

I videoen under, forklarer kunstneren Jeppe Hein hvordan han løste oppgaven med å integrere lys-installasjonen i KPMG-byggets foajé, inngangsparti og fasade. Kunstneren filosoferer også rundt samarbeidet med kunstrådgiveren i In Situ, arkitektene i 3XN, samt gjør seg opp noen tanker om hvordan han kom ut av det med konsulentselskapets ledelse og ansatte3juristene, siviløkonomene og samfunnsviterne i KPMG Danmark.

Norske virksomhets- og eiendomssjefer benytter seg mer aktivt av kunst.4 Kilde: Privat kulturfinansiering i Norge 2013, Anne-Britt Gran – utgitt av Arts & Business Norway Det er flere gode grunner for eiere og utbyggere å ta i bruk helhetlige kunststrategier:

■ Kunststrategien styrker omverdenens oppfattelse av stedet.
■ Ved å integrere visuell kunst blir eiendommen mer attraktivt.
■ Eier får synliggjort at trivsel vektlegges.
■ Samtidskunst signaliserer fremtidsrettethet og innovasjon.
■ Kunst stimulerer læring og kreativ vekst.
■ Skulptur- og installasjonskunst er visuelle identitetsmarkører.

Er du klar til å ta i bruk kunst og kultur? Ikke overlat kunstinnkjøpet til tilfeldighetene – dra nytte av en kunststrategi tilpasset din virksomhet eller byggeprosjekt – visuell kunst, steds- og omdømmeutvikling.

Art Sync Stavanger kunstomvisning

, ,

Det umuliges (samtids)kunst

, , , 1

Foretaket Artsync bidrar til økt samarbeid mellom næringslivet og kunstmiljøene. Den engelske termen ART omfatter flere kunstgrener blant annet visuell kunst, mens betegnelsen SYNChronize – ifølge Kunnskapsforlaget – kan bety både å koordinere, skape samtidighet og å få maskindeler til å arbeide i takt. Artsync oppsøker bedrifter i Stavangerområdet for å tilby rådgivnings- og leasingstjenester. Låneordningen for kunst kan hjelpe bedrifter med å legge bak seg eventuelle kulturelle barrierer, senke skuldrene og tillate seg å være nysgjerrige. Kunstrådgiveren kan også identifisere passende kjøpsmuligheter – fra etablerte, såvel som nyutdannede kunstnere.

Visuell kunst kan bygge intern stolthet, og ha betydning for hvordan et sted eller en bedrift blir oppfattet utad»

Kjartan Lindland, prosjektleder i Artsync

Statoil-caset. Norges største selskap benytter visuell kunst bevisst i sin  forretningskommunikasjon og omdømmebygging. Årlig kårer amerikanske Fortune verdens ti mest beundrede selskaper i kategoriene: samfunnsansvar, innovasjon m.m. I 2013 var Statoil ute av listene, men i 2011 ble de kåret til det sjuende mest innovative selskapet i verden, etter bl.a. Apple, Google og Amazon.

Art Sync _ omdomme- og kunstraadgivning - kommunikasjonsrådgivning, samtidskunst, kunstnerisk utsmykking og visuell identitet

Visjonen til konsernet er Crossing new energy frontiers og skulpturen av Olafur Eliasson er med å befeste selskapets identitet som nyskapende. Den 11 meter i diameter store skulpturen består av to klodeformede stålarmeringer, hvor den minste av kulene ligger inni den største. Klodene består av flere geometriske figurer med enkelte innføyde fargerike glassflater. Det monumentale verket utenfor selskapets hovedkontor gir assosiasjoner til f.eks. fysiske teorier, matematiske relasjoner og bærekraft. Metallskulpturen viser at visuell kunst kan formidle materielle egenskaper og immaterielle verdier – til både interne og eksterne stakeholders.

Kunststrategien til Staoil fremhever innovasjon samt setter framtidige, nyskapende løsninger i høysete. Videre formidler kunstprogrammet det høyteknologiske, kunnskapsintensive og innovative ved selskapet. Les mer om den banebrytende kunsten og arkitekturen på IT-Fornebu her.

Private midler i kunstnæringen
Artsync benytter dialogmøter som en viktig del av samarbeidsprosessen mellom skapende kunstnere og næringsliv. Dette for å unngå at kunstnerne skal oppleve å bli frarøvet sin frihet. Ved slike oppdrag er det selvsagt utfordrende å arbeide fullt ut kunstnerisk autonomt, men næringslivsaktørene skal strekke seg mot frikopling.

Tommelfingerregler blant kunstnere om å fornekte alle kommersielle verdier, og kun motta såkalte «nøytrale penger», er muligens utdatert. Årsrapporten til Bildende Kunstneres Hjelpefond (BKH) viser at omsetningen i det norske kunstmarkedet har økt med rundt 20 % de siste årene. Norske kunstnere har da også ofte annet inntektsgivende arbeid ved siden av den kunstneriske virksomheten, og det offentlige ansetter bl.a. kunstnere ved å finansiere årsverk ved kulturskolene og den kulturelle skolesekken.

Virksomhetsidentitet, omdømmeutvikling og kunst
Påståtte verdier i en organisasjon, den gjeldende kulturen og sentrale ideer utgjør selve kjernen i arbeidet med å bygge et solid omdømme (Brønn og Ihlen, 2009). Virksomheten burde stille seg selv noen vesentlige spørsmål før tar i bruk kunst i strategi- og kommunikasjonsarbeidet:

■ Hva er organisasjonens særtrekk?
■ Hvilke sosiale forpliktelser har virksomheten påtatt seg?
■ Hvordan kan vi best beskrive vår egen identitet?
■ Hva er de ansattes felles tilknytning?
■ Hva skal kommuniseres til hvem?
■ Hvordan oppfattes virksomheten nå?
■ Hvordan oppfattes virksomheten over tid?

Det er essensielt at det tidlig i arbeidsprosessen avklares om bedriftens verdier kan forankres i det potensielle kunstprosjektet, at samarbeidet kan fremstå helhetlig, og at prosjektet kan være gjensidig fordelaktig. Det er ofte ønskelig fra bedriftens side å både skape nye samt forsterke eksisterende assosiasjoner. Ved å undersøke overlappingen mellom de ulike assosiasjonene, måles samsvar mellom kunstuttrykk og næringsvirksomhetens identitet. Slike assosiasjonsundersøkelser er et relativt enkelt analyseverkstøy for å identifisere match eller mismatch.

Bestill-naa-Art-Sync-knappVisuell kunst kan påvirke virksomhetens omdømme i riktig retning. Bestill et uforpliktende møte med en av våre rådgivere.

Kilder: (1) Brønn og Ihlen, 2009: «Open or Introvert – The building of organisations’ reputations» (2) Røyseng 2007, «Den gode, hellige og disiplinerte kunsten – forestillinger om kunstens autonomi i kulturpolitikk og kunstledelse» (3) Skard, 2010: «Communication effects in sponsorships – an assessment of how different communication strategies can enhance incongruent sponsorships»

photography-the-invisible-man-2

,

Kunstens samfunnsengasjement

, , , ,

NHO og arbeidsgiverne i oljeindustrien verdsetter matematikk og realfag høyt, men livsløp uten kunst og kultur kan redusere innovasjonsevnen og kreativiteten.
Om vi lar satsingen på realfag gå utover de estetiske fagene gjør vi landet en bjørnetjeneste. Estetiske fag inspirerer blant annet unge til å tenke annerledes og utfra nye perspektiv, men læringsutbyttet er neppe målbart eller lar seg spore i en PISA-undersøkelse.

Elevenes resultater i matematikk og naturfag bestemte rangeringen i forrige PISA-test 1Programme for International Student Assessment, og derfor blir disse fagene stadig viktigere for skoleledelsen. Kunst som en obligatorisk del av elevenes utdanning er et offer for denne mentaliteten, og både i England og USA advares det nå mot bruk av resultat fra denne typen undersøkelser som beslutningsgrunnlag for omlegging av skoleverket samt vridning av prioriteringer i læreplanene.

Nå for tiden tror folk at vitenskapsmenn er til for å belære dem; kunstnere, diktere osv. for å behage dem. Det faller dem ikke inn at disse kunne ha noe å lære dem”

Ludwig Wittgenstein, ca. 1940

Estetiske opplevelser er når sansene er skjerpet, og man er fullt og helt tilstedeværende. Kunst- og kulturfagene gir unge mennesker muligheten til å videreutvikle evnene sine, og finne sin egen smak, verdier og sitt indre landskap. Videre gir det ungdommen muligheten til å uttrykke seg, og eventuelt kanalisere negative følelser om til noe positivt.

Estetiske fag i både barne-, ungdoms- og videregåendeskole motvirker konformitet og standardisering som igjen fører til uengasjerte elever og frafall. Kunstfag som en del av utdanningsløpet bidrar til viktig motivasjon for ungdom som er i faresonen og står uten de beste forutsetningene for å klare å oppnå studiekompetanse.

Å betrakte kunsten som en erkjennelsesmessig inspirasjonskilde og som et redskap til å frembringe ny viten” 2Estetisk erfaring og kunst som erkjennelseskilde, K. Johannessen – 2002

Kjell S. Johannessen, 2002

Interesse for samtidskunst
Ifølge opplæringslova § 1-1 skal elevene i norsk skole få utfolde skaperglede, engasjement og utforskertrang, og videre skal de lære å tenke kritisk og handle etisk og miljøbevisst. Det er et viktig samfunnsoppdrag å tilrettelegge for barn og unges møte med kunst, og å oppmuntre til situasjoner hvor positivt samspill kan oppstå. KunstLab i Bergen er et godt eksempel på slik tilrettelegging, og i Stavanger er boka «Kunst» utgitt for målgruppen 8–14 år.

Mange i min generasjon er i utgangspunktet usikre på hva samtidskunst dreier seg om, og de blir fort engstelige og redde i møte med for eksempel tidsriktige konseptuelle kunstinstallasjoner, performance eller elektronisk kunst. Virkemidlene til vår egen tids kunstnere er ofte svært forskjellige og mer utfordrende sammenlignet med de erkekonservative søndagsskolemalerne fra gamle dager.

De som er heldige nok til å ha foreldre eller lærere som klarer å formidle en ekte entusiasme ovenfor samtidens kunst vil muligens senere i livet, uansett utdannelse eller yrke, ikke engste seg for å besøke en utstilling eller et museum for moderne kunst. Det er synd, men jeg tror mange av dagens unge i Norge vokser opp uten positive møter med samtidskunst. Ideelt sett burde interessen for kunst starte tidlig i livet, og gjerne med sosiale opplevelser.

Det er noe tull og tøys, og har ingenting med kunst å gjøre (…) Kunst skal være noe som er vakkert og pent å se på”

Kristiansander 1975-årgang, hør hele radiointervjuet her

Publikums­undersøkelser og studier gjort rundt kunstkonsum peker på at mange føler at de mangler kunnskap om moderne kunst, og at språkbruken i kunstkretser virker vanskelig og ekskluderende. Dermed er det fort gjort å heller bare distansere seg istedenfor å bruke tid på å prøve å forstå og snakke om det man ikke skjønner. I tillegg kan den nye kunsten oppfattes som støtende siden den fremstår milevis unna hva mange forventer og tror kunst skal være.

Kunstformidling
Ekte engasjement og interesse for kunst gjenspeiles i folks ønske om å forstå de unges kunst. Ved økt forståelse av hva kunstnere driver på med vil flere og flere få opp øynene for samtidskunstens rivende utvikling samt forandringen i bruk av medium og uttrykk.

Folks verdsettelse av samtidskunst vil kunne øke ved at de får oppleve utstillinger med viktige internasjonale kunstnere som har sentrale posisjoner i kunstfeltet. Slike utstillinger med sentrale, kostbare hovedverk er sjeldne i Norge siden innkjøpsbudsjettene ved offentlige kunstmuseer er relativt beskjedene. Derfor kan utlån fra private kunstsamlinger være avgjørende for å realisere slike begivenheter. Ved å samarbeide med kunstsamlerne kan kunstformidlerne stille ut internasjonal kunst som har sterk innflytelse på våre nasjonale kunstnerne, og få vist frem avgjørende kunsthistoriske utviklingstrekk.

I mars 2013 åpner f.eks. Much-museet en ny utstilling i samarbeid med familieselskapet til Stein Erik Hagen. Canica har gjort hele kunstsamlingen sin på omtrent 1500 verk tilgjengelig for museets kuratorer. Utstillingen er en del av Munch150 og heter Fra Munch til Slettemark. Det private næringsliv bidrar dermed med kunstverk av høy kvalitet som hjelper til med å kontekstualisere kunstverkene i offentlig eie. Samarbeidet gir flere forbrukere sjansen til å ta del i kulturgodene.

Art-Sync-kunstng-Documenta

, ,

Uregulert handel og kunstpriser

, , , , , , , , , , ,

Kunstmarkedet i Norge  er relativt lite og drevet av noen få personer med spesialkunnskap, og mye markedsmakt. Kunstmarkedets mangel på transparens, og åpenhet rundt for eksempel verdivurderinger og priser, gjør at kunst som en handelsvare mangler kredibilitet.

Siden markedet er uregulert kan aktørene manipulere det uten at noen griper inn. Sammenlignet med for eksempel valuta-, aksje- og eiendomsmarkedet er ”innsidehandel” nærmest allment godtatt. Ved å fjerne noen av disse barrierene, vil vanlige forbrukere og småsparere lettere kunne orientere seg, og våge å satse på samtidskunst. Det økonomiske aspektet ved kunst er et enestående eksempel på at prissetting etter klassiske teoretiske modeller med fokus på tilbud og etterspørsel kommer til kort. Kunst som vare opererer i et lite ømtålig handelsfellesskap, og prissettingen avgjøres i likhet med prediksjonsmarkeder av mange andre faktorer enn etterspørsel. I mange sammenhenger er det i kunstmarkedet mer rett å prate om forutbestemte (faste) priser istedenfor (variable) markedspriser.

Et kunstverk som blir solgt på auksjon, i annenhåndsmarkedet, har vært gjennom den såkalte ”filtreringen” dette medfører. Dermed vet man at verket mest sannsynlig har den verdien markedet var villig til å by. Høy prisoppnåelse ved auksjon skaffer kunstsamlere bekreftelse på sin gode teft, samtidig som de andre kunstverkene i samlingen, av den samme kunstneren, stiger i verdi. Et velkjent ”gyldig” salgsargument til galleristene som promoterer kunstnerne er å vise til oppnådd pris ved forrige omsetning av kunstverket (eller et liknende verk av samme kunstner). Da slipper man å begrunne prisen mht. kunstnerisk verdi og kvalitet, men manipulasjon kan skje.

Et kjent eksempel på samarbeid rundt prismekanismer i det internasjonale kunstmarkedet er vennskapet mellom reklamemannen og kunstsamleren Charles Saatchi og kunstneren Damien Hirst. Iløpet av andre halvdel av 1980-tallet, før Hirst fikk stjernestatus i kunstverdenen med verdiøkning- og omsetningsrekorder, fant disse to tonen. Det nære samarbeidet, om bl.a. PR og markedsføring, mellom kunstneren og samleren, har drevet prisene på samtidskunst til nye høyder. På den annen side hadde aldri ekstraordinære kunstverk slik som The Physical Impossibility of Death in the Mind of Someone Living eksistert, om det ikke hadde vært for finansieringen til Saatchi.

I etterkant av det heftige prisfallet på kinesisk samtidskunst under finanskrisen i 2008 prøver kinesiske myndigheter å regulere det nasjonale markedet. Boblen i Kina ble skapt mye pga. ”falske” oppnådde auksjonspriser hvor selve pengetransaksjonene aldri fant sted. En amerikansk kunstsamler forteller, i et intervju med forfatteren av boka Talking Prices: Symbolic Meanings of Prices on the Market for Contemporary Art, at han ved et tilfelle ble bedt om å by en viss sum for et kunstverk ved en prestisjetung auksjon. Forslaget ble fremmet av kunstnerens gallerist, altså personen som representerer kunstneren i markedet. Kunstverket oppnådde dermed en høyere tilslagspris på auksjonen enn auksjonshusets verdivurdering tilsa. I henhold til den lysskye avtalen mellom de to, ble kunstverket etter et par uker overført til galleristen med rundt 10 % påslag i pris. Denne typen manipulering kan skje fordi selger anser det som livsnødvendig å tiltrekke seg de kuleste kjøperne, og at disse ”riktige” personene er med å verifiserer prisanslagene ved auksjon.

Kunstforhandlere bruker gjerne andre salgsaktiviteter enn de mer tradisjonelle for å bygge et gjensidig fordelaktig forhold, samt følelesmessige forbindelser med kundekretsen. Vellykket relasjonsmarkedsføring resulterer i gode kundeforhold som sikrer gjentatte kjøp. Tilbyderne i kunstmarkedet, med eksklusive og unike produkt, gjør klokt i å styrke forestillinger hos kjøper, om at kjøpsmuligheten er «skreddersydd» til nettopp dem. En indirekte del av salget består gjerne også å bli en del av den indre sosiale sirkelen til gallerieieren, hvorpå relasjonen gjerne innbefatter et møte med, eller en fest sammen med kunstneren. I en slik opplevelsebasert økonomi oppnår kunstagentene å bygge solide, langvarige forhold med kundene.

Kritikere av dagens retningsgivende maktforhold i samtidskunstverden mener at det ikke lenger er kunstnerens verk som bestemmer verdien, men han eller hennes nettverk. Vanlige folk som muligens kunne tenke seg å plassere noe av sine oppsparte midler i kunst møter et marked som er grunnleggende lite transparent, og som inneholder en stor andel asymmetrisk informasjon. En spørreundersøkelse blant europeiske formuende bankkunder, utført av Deloitte i 2011, gir et unisont svar på hvilke barrierer for ytterligere økning i omsetningen av samtidskunst som finnes. På spørsmålet om hvorfor de vegrer seg mot å handle samtidskunst svarer flere respondenter likt, bare med litt forskjellige formuleringer:

Faren for å betale for mye føles overhengende siden jeg ikke har oversikten over kunstmarkedet.»

ArtTactic® og Deloitte

Den samme innsikten kom nylig frem i en spørreundersøkelse rettet mot potensielle kunstkjøpere blant danske bedriftseiere og næringslivstopper. Om ikke dette endres vil kunstmarkedet fortsatt bli ansett som den indre krets tumleplass, for snobberi og kulturell korrupsjon. Med samtidskunst i prisklassene 40 000–250 000 kr og oppover er det behov for markedsinformasjon med gehalt.

Video: Deloitte sin konferanse Art & Finance i Miami desember 2014

En nordmann, Anders Petterson – grunnlegger og eier av firmaet ArtTactic i London, ledet paneldebatten om kunstmarkedet og investeringsanalyser.

Paneldeltakerne på Art & Finance konferansen var innom tematikken rundt videreutvikling av metoder for investeringsanalyser, kunstindeksering, markedsbarrierer og ytelsesmål i kunstmarkedet. Bakteppet til debatten er den økte andelen velstående, potensielle kunstinvestorer på verdensbasis (OECD-tall),  samt en stigende interesse for å samle og/eller investere i kunst.

Load More