Sophie Calle er en av Frankrikes mest berømte nålevende kunstnere, og hennes verk stilles ut ved anerkjente museer verden over. I mer enn tretti år har Sophie Calle (f. 1953) på grensesprengende vis utforsket forholdet mellom tekst og fotografi, det private og det offentlige, sannhet og fiksjon.
Utstillingen Take Care of Yourself (2007), var et av høydepunktene på Venezia Biennalen i 2007, samt utstilt på Stavanger kunstmuseum i 2013. Foranledningen for utstillingen er et brev Calle mottok fra en kjæreste der han gjør det slutt med henne. Det ender med ordene «Take care of yourself». Calle sendte brevet til 107 kvinner og ba dem gi en tolkning av det ut i fra sitt faglige ståsted og ved hjelp av sin fagspesifikke tilnærming.
Her er svar fra en klovn, en døvetolk og en oversetter, noen skuespillere og dansere, en bueskytter, en jurist, en lege, et barn, en spåkone, en lingvist, en psykoanalytiker samt en papegøye, og mange, mange flere. Alle har de funnet sin helt egen måte å dissekere, og i papegøyens tilfelle fortære, brevet på. I utstillingen vises svarene i form av tekstutdrag, bilder og videofilmer. Kunstkritikere og historikere har ofte vanskeligheter med å kategorisere Calles verk under noen spesifikk sjanger. Hennes arbeid beveger seg mellom sosial eksperimentering, konseptuell kunst og performancekunst.
Kunstverkene til Sophie Calle er smarte, morsomme og alvorlige på samme tid, noe som kan være med på å forklare hvorfor hun har blitt så populær.
Siden 1970-tallet har arbeidene hennes, noen ganger beskrevet som «antropologisk utgravning», blitt vist i en rekke utstillinger — 788 i alt — favorisert av både markedet og institusjoner. Prosjektene hennes, som dissekerer menneskelige forhold i deres mest intime aspekter, blander fotografi, tekster, videoer og installasjoner. Sophie Calle utforsker temaer som utilstrekkelighet, sorg og gjensyn med skarp sensitivitet.
I 2023 hadde hun utstillingen «Don’t forget to call your mother» på Metropolitan Museum of Art i New York. Samme år, for å markere 50-årsjubileet for Pablo Picassos død, tok Sophie Calle over de fire etasjene i Hôtel Salé i Paris frem til januar 2024, med utstillingen «À toi de faire, ma mignonne». Her ga kunstneren en unik hyllest til den spanske mesteren, og skapte en scenografisk reise i fire stadier, strukturert rundt Picassos verk samtidig som hun utforsket sine favoritt-temaer som tap av visjon, forsømmelse og utilstrekkelighet. Calle brukte personlige tekster og bilder som råmateriale i utstillingen.
Sophie Calle har vært en viktig bidragsyter i å fornye samtidskunstfeltet de siste tiårene. I 2010 vant hun den prestisjetunge Hasselblad-prisen for fotografi. Kunstmarkedet bekrefter også hennes innvirkning, med en total omsetning på 1,7 millioner euro (i offentlige salg) fra 255 auksjonerte objekter, med en gjennomsnittlig pris på 9300 € pr. objekt og en usolgt rate på 29%. Calles primære medium er bilder, og av gjenstandene hennes solgt på auksjon er rundt 97 % fotografi.
Bilde i toppen av bloggposten: Sophie Calle på Stavanger kunstmuseum 2013 – Take Care Of Yourself. Bokomslaget til «Did You See Me?» 2004
For de av oss som bor et sted her ute i periferien, er det begrenset med muligheter for nye kunstopplevelser. Det er desto viktigere at vi benytter oss av de få visningsstedene som finnes.
Rundt 40 prosent av de ledende kommersielle galleriene er konsentrert i 10 globale byer, og de mest innholdsrike museene er plassert i sentrale storbyer.Men denne typen kunst og samleobjekter – kontrollert av kunstgallerier, auksjonshus og verdensledende museer – er bare en brøkdel av det folk anser som verdig å samle. Det finnes mange gode, rimeligere alternativ: loppemarkeder, små lokale kunstgallerier, plakater i museumsbutikken, studentarbeider, kunstforeninger, regionale kunstsentre, pop-up gallerier, Kunstgavekortet og gateselgere.
Kunsten undersøker og visualiserer det mangfoldet av historier, minner og erfaringer et menneske bærer i seg” Sølvi Edvardsen, koreograf UNDER @dansenshusoslo
Suvenirer fra kunstopplevelsen, slik som: ei t-skjorte fra en utstilling, kataloger, bøker og kunstplakater, er alle gode substitutter til dyre, originale verk. Internett har selvsagt også utvidet mulighetsrommet, og det er verdt å undersøke nettgallerier, NFT-plattformer, samt Finn.no.
Kongens og kirkens gamle samling av objekter – fra krigsbytte og kronjuveler, til kirkesølv og kunst – har ofte involvert maktdemonstrasjoner for å legitimere autoritet. Nyere arkeologisk forskning indikerer at individer i den eldste delen av steinalderen, hadde personlige samlinger av verdsatte objekter. Noe som antyder at det var mer ved samlingen enn makt og dominans. Samlingen kunne f.eks. ha rituelle formål med hensyn til sameksistens, og det å lage en mer sammensveiset gruppe. En viktig livsbetingelse for mennesket på den tiden. Forsker Karen Loise van Niekerk, ved UiB – SapienCE påpeker at det endret hvordan vi så på oss selv og andre – i samspill med naturen, og de første høvdingdømmene.1Journal of Human Evolution Volume 184, November 2023:New Blombos Cave evidence supports a multistep evolutionary scenario for the culturalization of the human body I dette perspektivet er samleatferd en fundamental del av menneskelig eksistens, som har muliggjort og forbedret vår utvikling.
Psykologen og professoren Andrew Dillon argumenterer for at det å samle kunst, er en nysgjerrig atferd som synes å motstå enkle forklaringer eller analyser.
Å samle er et grunnleggende aspekt av menneskets eksistens”
Andrew Dillon, psykolog ved University of Texas
For det postmoderne mennesket, kan de underliggende beveggrunnene for å samle kunst være f.eks.: å gi livene våre stabilitet over tid, bevare kulturarven, grunnlag for læringen, gi emosjonell trøst, en mekanisme for identitetsutvikling, samt bekreftelse. Samlingene tjener som markører i livene våre, på personlige og meningsfulle måter. I en ny internasjonal spørreundersøkelse om kulturforbruk2Why do people collect? The psychologist’s view. Art Basel and UBS Survey of Global Collecting in 2023, svarer 28% at de også samler kunst for økonomisk investering. I Norge er det en populær oppfatning at kunstsamlere er individer med mer penger enn forstand. 3Her på berget har f.eks. Sløseriombudsmannen bidratt til sterkere fordommer og et dårlig omdømme for samtidskunsten.
Dataene i undersøkelsen Why do people collect? The psychologist’s view støtter en fremvoksende oppfatning om at å samle kunst, er en handling av personlige valg som involverer mye mer enn økonomiske drivkrefter. Det antas at den primære motivasjonen for å oppsøke og/eller samle samtidskunst, er kulturelle eller personlige interessehensyn. Men man burde trå varsomt i slike spørreundersøkelser, effekten av sosiale forventninger kan påvirke om respondentene svarer ærlig. Profittmotivet blir sannsynligvis sett på som mindre positivt, med hensyn til kulturelle og personlige dimensjoner.
I en annen aktuell undersøkelse 4 Feriereisende i Norge sommersesongen 2023. Innovasjon Norge – Visit Norway Turistundersøkelsen belyser Innovasjon Norge hva utenlandske turister på Norgesbesøk forventer av oppholdet. Ca. 2 av 3 er interessert i å oppleve kultur, kunst og historie, samt stedenes mat og livsstil. Videre vil de aller fleste ha med seg naturopplevelser, fotturer, strand, sol og badeliv. Dette kan fint kombineres på Sørlandet, f.eks. på Båly iSpangereid. Her kan turistene nyte bade- og båtliv, fiske- og fotturer, forent med kulinariske opplevelser, samt utendørs kunst og kunstutstillinger i naustet på Bjoholmen.
Fotografiet i toppen av bloggposten: Rimelig studentarbeid, kjøpt på avgangsutstillingen til Kunstskolen i Bergen. Utstillingsfoto: Artsync.
Denne sommeren vises kunst fra samlingen påBjoholmen– et visningssted for kontemporær kunst på Båly, Spangereid.
Utstillingen har tittelen «Rødt svaberg», etter oljemaleriet Red Rocks/Rødt svaberg (1915) av Edvard Munch.1 Munch-bildet er ikke en del av utstillingen på Bjoholmen – det tilhører Munchmuseet Oslo – museets samling Utstillingens tematikk kretser rundt mellommenneskelige forhold, inngrep vi gjør i naturen, og en overdreven kommersiell ånd som går foran enhver menneskelig verdi.
Plagg fra motemerketCoverslut– et brand skapt av britisk-kenyanske Grace Ndiritu – henger inne i naustet, sammen med aluminium-refleksskiltet «Heinzerling», laget av tysk-norske Yngve Holen.
Kunstverkene til britiske David Shrigley og norske Erik Pirolt, finner du på utsiden av naustet – henholdsvis: kjøkkenhåndkleet «SHIT» og skulpturen «Ulehund – naturen er så sabla åndelig».📌
Sommerutstillingen åpnet mandag 26. juni, og står til søndag 30. juli. Gratis inngang i hele juli, kl. 9–21 www.bjoholmen.no
📷 Courtesy: Edvard Munch, Artsync, David Shrigley and Scott Poulson
Kan kunst være en lur investering i urolige tider? Ja, kunst er godt egnet for bl.a. pensjonssparing. Hvis du ønsker å investere i noe som har liten korrelasjon med opp- og nedturene på verdens børser, burde du vurdere samtidskunst. Målet er at kunstsamlingen skal stå seg over tid, og beholde både sin kulturelle og økonomiske verdi.
Illustrasjon, v-h.:«Untitled» av Christopher Wool, «Homme Assis» av Pablo Picasso, og «Shadowed Place» av Bridget Riley – samtlige del av porteføljen til kunstfondet Masterworks.1Likt hedgefondmarkedet, må man dog betale selskapet Masterworks et årlig gebyr for tjenesten, men ingen kurtasje. Masterworks tar dog 15-20% av fremtidige potensielle verdiøkninger ved realisasjon, dvs. videresalg av kunsten.
Masterworks er en plattform for kjøp og salg av «aksjer» som representerer investeringer i kanoniserte kunstverk. Ved å investere i et kunstfond blir du del av et markedet for ikonisk kunst, på lik linje med verdens mest velstående kunstsamlere.
Fordeler med et kunstfond
Det kreves store pengesummer for å investere i den mest attraktive samtidskunsten. Det har over lengre tid vært slik at de 50 mest berømte kunstnerne, inkl. post mortem – av alle verdens kunstnere – står for ca. 64 % av den totale kunstomsetningen (Kilde: Artprice). Derfor kan det – ved siden av din fysiske og ev. digitle samling NFTer, være en god idé å ta del i dette fremvoksende markedet.
Masterworks gjør det mulig for oss vanlige dødelige, å investere i toppsjiktet av kunstverdenen. Med kjøp og salg av andeler i et enkelte kunstverk, kan også du bli eier av en Picasso (i hvert fall en bit av det). Kunstfondet gjøre omsetningen av de verdensberømte kunstverkene (les: Most popular artists 2020/2021) tilgjengelig for flere kjøpere, og slik unngår man at det kun er en eksklusiv «klubb med milliardærer» som tar del i denne diversifiseringsmuligheten, samt verdiutviklingen. Nye pålitelige markedsanalyser påpeker at samtidskunst matcher avkastningen til f.eks. obligasjoner. Samtidig advarer rapporten mot at kunstmarkedet er volatilt.
I en tid hvor høy inflasjon gjør det vanskelig å foreta gode investeringer, seiler samtidskunst opp som et godt alternativ for risikoreduksjon.
Ifølge det internasjonalt anerkjente finanshuset Citibank har samtidskunst overgått avkastningen til S&P 500 de siste 25 årene. Samtidskunst er i ferd med å bli en populær måte å diversifisere porteføljen sin på, fordi det er en fysisk eiendel med liten korrelasjon til aksjemarkedet.
På en skala fra -1 til +1, med 0 som ingen korrelasjon i det hele tatt, fant Citi ut at korrelasjonen mellom samtidskunst og S&P 500 bare var 0,12. Dette fenomenet har jeg skrevet om tidligere, jamfør innleggene:Kunstgunst, fra november 2011 og KGunst mai 20132 Ved å eksponere seg for flere typer aktiva reduserer man risikoen. En relativt lite risikoavers portefølje kan for eksempel bestå av 2/10 kunst, 2/10 aksjer og aksjefond, 3/10 eiendom og 3/10 i bankinnskudd, samt statsobligasjoner.
Samtidskunst har en naturlig plass i en veldiversifisert portefølje. En global kunstsamling gir deg god risikospredning og langsiktige avkastningsmuligheter. kjartan@kunstgunst.net
Fotografiet i toppen av bloggen: Bridget Riley (f. 1931) er mest kjent for sine dynamiske svart-hvitt geometriske malerier. Utnyttelse av optiske fenomener for å fremkalle overbevisende opplevelser av bevegelse, farger og tredimensjonalitet. Courtesy: Justaphoto, CC BY-SA 4.0 creativecommons-licenses, via Wikimedia Commons.