Sophie Calle er en av Frankrikes mest berømte nålevende kunstnere, og hennes verk stilles ut ved anerkjente museer verden over. I mer enn tretti år har Sophie Calle (f. 1953) på grensesprengende vis utforsket forholdet mellom tekst og fotografi, det private og det offentlige, sannhet og fiksjon.
Utstillingen Take Care of Yourself (2007), var et av høydepunktene på Venezia Biennalen i 2007, samt utstilt på Stavanger kunstmuseum i 2013. Foranledningen for utstillingen er et brev Calle mottok fra en kjæreste der han gjør det slutt med henne. Det ender med ordene «Take care of yourself». Calle sendte brevet til 107 kvinner og ba dem gi en tolkning av det ut i fra sitt faglige ståsted og ved hjelp av sin fagspesifikke tilnærming.
Sophie Calle: Take Care of Yourself. Via Wikimedia Commons, CC 4.0 BY Tom Shaw
Her er svar fra en klovn, en døvetolk og en oversetter, noen skuespillere og dansere, en bueskytter, en jurist, en lege, et barn, en spåkone, en lingvist, en psykoanalytiker samt en papegøye, og mange, mange flere. Alle har de funnet sin helt egen måte å dissekere, og i papegøyens tilfelle fortære, brevet på. I utstillingen vises svarene i form av tekstutdrag, bilder og videofilmer. Kunstkritikere og historikere har ofte vanskeligheter med å kategorisere Calles verk under noen spesifikk sjanger. Hennes arbeid beveger seg mellom sosial eksperimentering, konseptuell kunst og performancekunst.
Kunstverkene til Sophie Calle er smarte, morsomme og alvorlige på samme tid, noe som kan være med på å forklare hvorfor hun har blitt så populær.
Kilde: Art Media Agency (AMA), the benchmark news agency for the art world
Siden 1970-tallet har arbeidene hennes, noen ganger beskrevet som «antropologisk utgravning», blitt vist i en rekke utstillinger — 788 i alt — favorisert av både markedet og institusjoner. Prosjektene hennes, som dissekerer menneskelige forhold i deres mest intime aspekter, blander fotografi, tekster, videoer og installasjoner. Sophie Calle utforsker temaer som utilstrekkelighet, sorg og gjensyn med skarp sensitivitet.
I 2023 hadde hun utstillingen «Don’t forget to call your mother» på Metropolitan Museum of Art i New York. Samme år, for å markere 50-årsjubileet for Pablo Picassos død, tok Sophie Calle over de fire etasjene i Hôtel Salé i Paris frem til januar 2024, med utstillingen «À toi de faire, ma mignonne». Her ga kunstneren en unik hyllest til den spanske mesteren, og skapte en scenografisk reise i fire stadier, strukturert rundt Picassos verk samtidig som hun utforsket sine favoritt-temaer som tap av visjon, forsømmelse og utilstrekkelighet. Calle brukte personlige tekster og bilder som råmateriale i utstillingen.
Sophie Calle har vært en viktig bidragsyter i å fornye samtidskunstfeltet de siste tiårene. I 2010 vant hun den prestisjetunge Hasselblad-prisen for fotografi. Kunstmarkedetbekrefter også hennes innvirkning, med en total omsetning på 1,7 millioner euro (i offentlige salg) fra 255 auksjonerte objekter, med en gjennomsnittlig pris på 9300 € pr. objekt og en usolgt rate på 29%. Calles primære medium er bilder, og av gjenstandene hennes solgt på auksjon er rundt 97 % fotografi.
Bilde i toppen av bloggposten: Sophie Calle på Stavanger kunstmuseum 2013 – Take Care Of Yourself. Bokomslaget til «Did You See Me?» 2004
Denne sommeren vises kunst fra samlingen påBjoholmen– et visningssted for kontemporær kunst på Båly, Spangereid.
Utstillingen har tittelen «Rødt svaberg», etter oljemaleriet Red Rocks/Rødt svaberg (1915) av Edvard Munch.1 Munch-bildet er ikke en del av utstillingen på Bjoholmen – det tilhører Munchmuseet Oslo – museets samling Utstillingens tematikk kretser rundt mellommenneskelige forhold, inngrep vi gjør i naturen, og en overdreven kommersiell ånd som går foran enhver menneskelig verdi.
Samtidskunst i naustet på Bjoholmen. Like ved restauranten Under, Lindesnes
Plagg fra motemerketCoverslut– et brand skapt av britisk-kenyanske Grace Ndiritu – henger inne i naustet, sammen med aluminium-refleksskiltet «Heinzerling», laget av tysk-norske Yngve Holen.
Kunstverkene til britiske David Shrigley og norske Erik Pirolt, finner du på utsiden av naustet – henholdsvis: kjøkkenhåndkleet «SHIT» og skulpturen «Ulehund – naturen er så sabla åndelig».📌
Sommerutstillingen åpnet mandag 26. juni, og står til søndag 30. juli. Gratis inngang i hele juli, kl. 9–21 www.bjoholmen.no
📷 Courtesy: Edvard Munch, Artsync, David Shrigley and Scott Poulson
Kan kunst være en lur investering i urolige tider? Ja, kunst er godt egnet for bl.a. pensjonssparing. Hvis du ønsker å investere i noe som har liten korrelasjon med opp- og nedturene på verdens børser, burde du vurdere samtidskunst. Målet er at kunstsamlingen skal stå seg over tid, og beholde både sin kulturelle og økonomiske verdi.
Illustrasjon, v-h.:«Untitled» av Christopher Wool, «Homme Assis» av Pablo Picasso, og «Shadowed Place» av Bridget Riley – samtlige del av porteføljen til kunstfondet Masterworks.1Likt hedgefondmarkedet, må man dog betale selskapet Masterworks et årlig gebyr for tjenesten, men ingen kurtasje. Masterworks tar dog 15-20% av fremtidige potensielle verdiøkninger ved realisasjon, dvs. videresalg av kunsten. Masterworks er en plattform for kjøp og salg av «aksjer» som representerer investeringer i kanoniserte kunstverk. Ved å investere i et kunstfond blir du del av et markedet for ikonisk kunst, på lik linje med verdens mest velstående kunstsamlere.
Fordeler med et kunstfond
Det kreves store pengesummer for å investere i den mest attraktive samtidskunsten. Det har over lengre tid vært slik at de 50 mest berømte kunstnerne, inkl. post mortem – av alle verdens kunstnere – står for ca. 64 % av den totale kunstomsetningen (Kilde: Artprice). Derfor kan det – ved siden av din fysiske og ev. digitle samling NFTer, være en god idé å ta del i dette fremvoksende markedet.
Masterworks gjør det mulig for oss vanlige dødelige, å investere i toppsjiktet av kunstverdenen. Med kjøp og salg av andeler i et enkelte kunstverk, kan også du bli eier av en Picasso (i hvert fall en bit av det). Kunstfondet gjøre omsetningen av de verdensberømte kunstverkene (les: Most popular artists 2020/2021) tilgjengelig for flere kjøpere, og slik unngår man at det kun er en eksklusiv «klubb med milliardærer» som tar del i denne diversifiseringsmuligheten, samt verdiutviklingen. Nye pålitelige markedsanalyser påpeker at samtidskunst matcher avkastningen til f.eks. obligasjoner. Samtidig advarer rapporten mot at kunstmarkedet er volatilt.
Tilgjengelig markedsdata, i dette diagrammet: empiri iht. sammenlignbare verk og salgspriser.
I en tid hvor høy inflasjon gjør det vanskelig å foreta gode investeringer, seiler samtidskunst opp som et godt alternativ for risikoreduksjon.
Ifølge det internasjonalt anerkjente finanshuset Citibank har samtidskunst overgått avkastningen til S&P 500 de siste 25 årene. Samtidskunst er i ferd med å bli en populær måte å diversifisere porteføljen sin på, fordi det er en fysisk eiendel med liten korrelasjon til aksjemarkedet.
På en skala fra -1 til +1, med 0 som ingen korrelasjon i det hele tatt, fant Citi ut at korrelasjonen mellom samtidskunst og S&P 500 bare var 0,12. Dette fenomenet har jeg skrevet om tidligere, jamfør innleggene:Kunstgunst, fra november 2011 og KGunst mai 20132 Ved å eksponere seg for flere typer aktiva reduserer man risikoen. En relativt lite risikoavers portefølje kan for eksempel bestå av 2/10 kunst, 2/10 aksjer og aksjefond, 3/10 eiendom og 3/10 i bankinnskudd, samt statsobligasjoner.
Figur/plansje: All-segment price index vs. Contemporary segment price index – Artprice
Samtidskunst har en naturlig plass i en veldiversifisert portefølje. En global kunstsamling gir deg god risikospredning og langsiktige avkastningsmuligheter. kjartan@kunstgunst.net
Fotografiet i toppen av bloggen: Bridget Riley (f. 1931) er mest kjent for sine dynamiske svart-hvitt geometriske malerier. Utnyttelse av optiske fenomener for å fremkalle overbevisende opplevelser av bevegelse, farger og tredimensjonalitet. Courtesy: Justaphoto, CC BY-SA 4.0 creativecommons-licenses, via Wikimedia Commons.
Innenfor humaniora eller åndsvitenskap, betegner ordet syntese helt generelt en forening av et mangfold til en helhet, slik at den framstår som en enhet. I samtidskunsten forenes i mange tilfeller det personlige og subjektive, med et overgripende samfunnsperspektiv.
En tilnærming til samtidskunstensforestillingsverdenkan derfor være å studere prosessene som fører til slike synteser. Kunstnernes interesse for globale utfordringer — f.eks. fremveksten av kunstig intelligens, informasjonsteknologi, samt økt bevissthet rundt økologi og miljøvern — er med å fargelegge verkene. Jeg mener at tankegodset vi finner i flere kontemporære kunstnerskap skjer ved assimilering (geologi) og individualisme: Ved at kunstneren tar opp nye erfaringer fra verdenssamfunnet og knytter dem til sine personlige opplevelser, ofte innbefattet med en fornyet interesse for animisme og panpsykisme.
Helheten er mer enn summen av de enkelte delene“
Kunsthappening: Jeremy Deller «Father and Son», 2021. Mediemogulene Murdochs – familieimperiumet bak tabloide sensasjonsmedier slik som f.eks. The Sun og Fox News, samt diverse avlyttingsskandaler – fordamper og blir til gass i denne 24-timers kunstbegivenheten.
Tidsbasert skulpturell installasjon av britiske Jeremy Deller. ACCA Melbourne, 2021
Video: Elmgreen & Dragset «The End Is Always Nearer», 2012 Nedtelling til et apokalyptisk øyeblikk og en uviss fremtid. Verdenssamfunnets sammensatte risiko-, trussel- og sårbarhetsbilde.
I et kunsthistorisk perspektiv åpner dette opp for en oppvåkning av 1800-tallets symbolisme, f.eks. Edvard Munchs tankesystemer. Kunsten kan uttrykke en felles følelse av fremmedgjørelse og angst i den postmoderne verden. Det postmoderne verdensbildet er preget av større paradigmeskifter med hensyn til nyvinninger – f.eks overgangen til fornybare energikilder, fremveksten av kunstig intelligens, genteknologi, LHBT-bevegelsen, samt trusler mot de vestlige demokratiene og reduksjonen av den vestlige sivilisasjons hegemoni mht. handel og maktutøvelse – for å nevne noe.
Lerret med elektrotape: Matias Faldbakken «Sans titre nr. 52», 2007. At kunsten ikke opptrer alene men hele tiden forholder seg til kontekst og referanser, er noe denne kunstneren også trekker inn i forfatterskapet sitt, som bærer preg av et meddelsomt, tilgjengelig og overstadig språk. (Kilde: Lorck Schive kunstpris 2021)
Flere kunstnere og intellektuelle deler en skepsis med tanke på fremtiden, og den gjennomgripende samfunnsutviklingen som finner sted i det 21. århundre. Det kapitalismekritiske i kunsten, kan ses på som en reaksjon med hensyn til fraværet av en verdensomspennende bærekraftig og rettferdig ressursforvaltning. Videre så veies teknologioptimisme opp mot etiske implikasjoner. Konsekvente undersøkelser av objekter og begreper, tettpakket av referanser der mange er obskure, gjør at samtidens kunstverkkan oppfattes som reduksjonistiske og tilbakeholdene.
Fotografiet i toppen av bloggen: «Father and Son» Jeremy Deller, 2021. Courtesy of The Australian Centre for Contemporary Art (ACCA). A time-based sculptural installation which takes the form of public vigil, as an invitation for the public to bear witness to, and reflect upon, questions of power, influence and generational change, represented through the allegorical depiction of a father and son, cast in the soft light of remembrance.