Denne sommeren vises kunst fra samlingen påBjoholmen– et visningssted for kontemporær kunst på Båly, Spangereid.
Utstillingen har tittelen «Rødt svaberg», etter oljemaleriet Red Rocks/Rødt svaberg (1915) av Edvard Munch.1 Munch-bildet er ikke en del av utstillingen på Bjoholmen – det tilhører Munchmuseet Oslo – museets samling Utstillingens tematikk kretser rundt mellommenneskelige forhold, inngrep vi gjør i naturen, og en overdreven kommersiell ånd som går foran enhver menneskelig verdi.
Samtidskunst i naustet på Bjoholmen. Like ved restauranten Under, Lindesnes
Plagg fra motemerketCoverslut– et brand skapt av britisk-kenyanske Grace Ndiritu – henger inne i naustet, sammen med aluminium-refleksskiltet «Heinzerling», laget av tysk-norske Yngve Holen.
Kunstverkene til britiske David Shrigley og norske Erik Pirolt, finner du på utsiden av naustet – henholdsvis: kjøkkenhåndkleet «SHIT» og skulpturen «Ulehund – naturen er så sabla åndelig».📌
Sommerutstillingen åpnet mandag 26. juni, og står til søndag 30. juli. Gratis inngang i hele juli, kl. 9–21 www.bjoholmen.no
📷 Courtesy: Edvard Munch, Artsync, David Shrigley and Scott Poulson
Den norske kunstneren Audun Alvestad (f. 1980) er kjent for malerier innenfor kunstretningen new naive figurative art.Han kommer opprinnelig fra Ålesund og har gått på Kunsthøgskolen i Bergen, samt Det Kongelige Danske Kunstakademi i København.
Alvestad lager bilder av hverdagens vansker med letthet. Tematikken i bildene er ofte medmenneskelige, sarte og tragikomiske scener – motiver som får meg til å undre. Kunsten handler om en blanding av tristhet og glede, hverdagslige banaliteter, humor og absurditeter.
Tidlig moden, tidlig råtten. Audun Alvestad, 2019
Menneskene i bildene fremstår ofte usikre og ensomme, selv når de er del av en gruppe. Og du bør absolutt ta deg tid til å lese kunstverkenes tittler – fordi disse kan endre førsteinntrykket, det viser seg nemlig at ytterligere lag med mening introduseres. For eksempel heter maleriet av det tilsynelatende godt kjente paret i blomsterenga, “Strangers in the park”. 1Kilde: Le Monde Diplomatique
Kunstneren interesserer seg i å utforske samfunnets endrede kjønnsroller og sosiale strukturer. Ifølge galleristen benytter Alvestad bl.a. referanser fra denne tematikken inn i kunstnerskapet sitt.
Kristin Hjellegjerde Gallery – Berlin, viser en ny utstilling av kunstneren t.o.m. 20. juli 2020.
I Jan Gullbergs vakre bok Mathematics: From the Birth of Numberser store deler av kapitlet om geometri dedikert kunstneren Oscar Reutersvärd (1915–2002). Oscar Reutersvärd begynte å tegne umulige figurer allerede i ung skolealder.
Jan Gullberg(1932–1998), som ved siden av forfatterskapet var kirurg og anestesilege, er ikke alene i sin fascinasjon for Oscar Reutersvärd. Reutersvärds inkonsekvente, geometriske figurer har også gjort betydelig inntrykk på den italienske akademikeren og matematikeren Bruno D’Amore (f.1946). Bruno D’Amore refererer ofte til Reutersvärds umulige figurer – når han foreleser om matematisk forståelse av perspektiv, struktur eller filosofi – på konferanser og universitet rundt om i hele verden.
Oscar Reutersvärds første figur var en serie med kuber som lå stablet slik at de dannet et triangel. Figurene ble første gang publisert i 1934. 1 Reuterswärdstriangelet/penrosetriangelet https://goo.gl/ioahs1 Etter endt utdanning ble Oscar Reutersvärd dosent ved Stockholms universitet i 1953, og senere professor i kunstteori ved Lunds universitet i 1964.
Vi er stolte over å presentere Reutersvärds grafikk-serie «Umulige figurer» som en ny utstilling. For tiden er serien fra 1980-tallet utstilt på Advokatkontoret Sjødin, Meling $ Co. Formidling, oppheng og forsikring er inkludert i leieavtalen.”
Artsync Kunstrådgivning vil gjerne være med å finne et kunstnerisk uttrykk som passer deg og din bedrift. Det kan også tenkes at bedriften ønsker å benytte seg av kunstverkene for å markere en milepæl e.l. Da kan Artsync bistå i å skrive inn kunstverkene i ledelsens tale ved bedriftsforsamlingen, sette kunstverkene inn i en kunsthistorisk kontekst, og sette ord på utsmykkingens relevans for bedriftens visjon og kjernevirksomhet.
Fotografi: Oscar Reutersvärd i gang med en monumental veggtegning i 1986. Photocredits Elias Töhl, fri lisens [CC BY-SA 3.0], via Wikimedia Commons (Bloggposten fortsetter under bildet.)
Professor ved Universitetet i Oslo, Rolf Reber har forsket på hva som gjør at vi setter pris på god kunst. Teoriene til psykologi-professoren passer godt til billedkunsten laget av f.eks. Maurits Cornelis Escher, Bridget Riley, Sol LeWitt og Oscar Reutersvärd.
Når du må slite litt for å forstå, kan du få en aha-opplevelse som hjernen setter pris på”
Illustrasjoner: Velkjente optiske illusjoner fra pensum i kunsthistorie og visuelle studier Det jeg kanskje liker best med Reutersvärds bilder er den renhet og ro bildene utstråler, og at dette «perfekte» matematiske konseptet ved nærmere øyesyn ødelegges. Øyet ser etter en forklaring i Räutersvärds bilder, som gjerne ikke er der, mens hjernen nekter å godta bildets umulighet. Hjernen forlanger en slik årsak, og fortsetter å lete etter svar”
Skap et inspirerende møterom, inngangsparti, kantine, foajé eller kontorlandskap – for besøkende og ansatte. Artsync samarbeider med lokale kunstnere på Sør-Vestlandet, om stedsspesifikke kunstprosjekter og utleie av kunstverk. Ta kontakt for en uforpliktende befaring og kunstprat.
De siste årene har næringslivsledere hatt et økende fokus på å uttrykke seg selv gjennom storytelling og strategisk kommunikasjon. Ved å invitere kunstnere inn i organisasjonen kan kommunikasjonen til virksomheten – for interne og eksterne formål – bli mer helhetlig. Firmaets ledelse, ansatte og interessenter vil kunne formidle hva de står for og hvem de er, på en rikere og mer dynamisk måte.
For utenforstående er god formidling av samtidskunsten avgjørende når man skal forsøke å bli med inn i kunstnernes forskjellige tankesett. Slik det er i dag, fremstår interessant samtidskunst i for stor grad som et felt som primært er møteplass for den lille kunstverdenen selv. På den ene side blir kunstnerne glade for å bli «sett», på den andre siden er redselen der for å virke for «kommersiell». Artsync kunstrådgivning tilbyr prosjektledelse der den kunstneriske kompetansen skal benyttes i samhandling med andre ikke-kunstneriske aktører.
Kundene er på jakt etter den personlige, kanskje litt odde historien. Kunst blir jo ofte bedre av de personlige historiene, og fortellingene rundt kunstverkene. Man liker jo det. Det personlige møtet, og historien rundt det de har investert i.”
-Kunstformidler/rådgiver
«Kunstens tjener – tjener på kunsten?» er tittelen på masteroppgaven til UiO-student Vibeke Hellemann Berg. Masteroppgaven i sosiologi berører problemstillingene rundt kunstnernes bevissthet rundt det at en kunde kan ha store forventninger til f.eks. et utsmykningsoppdrag, og at det settes krav om ryddighet i forhold til økonomi og administrasjon. Samtidig som idealet om den subjektive oppfatningen av kunstnerisk frihet ikke er til å rokke. Masteroppgaven inneholder flere dybdeintervjuer med anonymiserte aktører i kunstbransjen. Videre fokuserer Hellemann Berg på de praktiske sidene for yrkesutøvelse, samt etablerte kunstneridealer. Det fortelles om et ønske om å selge mer kunst, samtidig som det er usikkerhet knyttet til hvordan dette skal gjøres.
Jeg kunne ikke skapt kunst på bestilling for private oppdragsgivere. Det ville blitt for mange kompromisser. Jeg har ikke den samme tilliten til private oppdragsgivere.”
Kunstens vei er tornefull – også for kunden. Utgangspunktet for bedriftens kunstprosjekt burde være å få til en verdig samhandling, og et pålitelig samarbeid. Fra kunstnerens ståsted knyttes det risiko til det å arbeide for penger som kan knyttes for nært opp til et kommersielt marked, og som er forbundet med redusert legitimiteten mht. idealene om kunstnerisk autonomi. For eksempel ønsker bedriftene seg ofte at kunsten skal ha en sterk visuell tilstedeværelse – at den skal synes, og aktivt stille spørsmål. En av kunstnerne som bidrar i utredningens intervjudel ordlegger seg slik, om oppdragskunst:
Det kan være inspirerende, triggende, at du får noen føringer som går på sted og tema. Dialogen med kunden trigget meg til å tenke nytt. En del rammer i et utsmykningsprosjekt kan virke triggende.”
-Utøvende kunstner (f. 1978)
Det handler også om integritet, hvis man skal få høyt respekterte, yngre kunstnere til å gjøre denne typen oppdrag. Man må være godt forberedt, og det er en stor fordel å vite hvilke problemer og muligheter som opptar partene fra kunstprosjektets start- til sluttfase. Kunstnermyten, om kunstneren som uberørt, både økonomisk og av fellesskapets normer og regler, med et medfødt, genuint talent kan virke noe arkaisk på 10-tallet. I dag vokser det frem nye kunstnerroller, blant nye generasjoner, hvor det er legitimt å utnytte tverrfaglige samspillseffekter, samt forholde seg til både et marked og staten for å skaffe seg inntektskilder.
For at bedriftens kunstprosjekt skal fungere burde det grunne i en genuin interesse for kunst, og ikke være avsondret til kun å handle om omdømmebygging. Ved private samarbeidstiltak gjelder det å holde prosjektet åpent, og la kunstneren bestemme innfallsvinkel samt tilnærmingsmåte. Oppdragsgiver burde legge til rette for å ha så få forhåndsdefinerte begrensninger som mulig, mens kunstneren burde belage seg på en åpen dialog i møte med næringslivsaktørene. Til slutt skal begge parter oppleve at den gjensidige gjenytelsen er fair. For å øke sannsynligheten for et vellykket resultat kan bedriften med fordel benytte seg av Artsync Kunstrådgivning’s tjenester.
Utsmykkingen «A Poem for The Elements» av Margrethe Aanestad, på Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet UiS. Prosjektleder:Artsync. Fotograf: Jan Inge Haga 2016
Fotografiet øverst i bloggposten er fra en utstilling med billedkunstner Robin Danielsson, Oslo 2016. Foto: Gjengitt med tillatelse www.robindanielsson.tumblr.com, takk til Kunstnerforbundet.
For å se flere kunstverk av Robin Danielsson, tilgjengelig for kjøp/leie, besøk Artsync’s nettgalleri
Kilder: ■ «Kunstens tjener – tjener på kunsten? – kunstneridealer og praksis» masteroppgave i sosiologi, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, 2006 [internett]. Tilgjengelig fra: https://www.duo.uio.no/handle/10852/15598 [Nedlastet 12. oktober 2016], ■ «Prosessledelse og innovasjon – en litteraturstudie» masterutredning i Strategi og ledelse ved Norges handelshøyskole, 2013 [internett] Tilgjengelig fra: https://brage.bibsys.no/xmlui/handle/11250/169885 [Nedlastet 15. november 2016] ■ «Some observations on commitment and dialouge” – skrevet av billedkunstner, kunsthistoriker, kurator og skribent Sissel Lillebostad v/Fakultet for kunst, musikk og design ved Universitetet i Bergen (tidligere KHiB) [internett]. Tilgjengelig fra: https://goo.gl/Pxe3UJ [Nedlastet 13. april 2014] ■ «Organisasjon og identitet» av Gro Kvåle, Arild Wæraas, Samlaget 2007 ■ «Aesthetics at Work» Arne Melberg (ed.) Unipub Forlag 2007
