Kunst- versus aksjeinvestering
God beslutningsstøtte ved kunstinvesteringer.
Med den rette markedsinnsikt og teft, kan kunst bidra til å spre risiko og generere solid avkastning, på mellom og lang sikt. Et nyttig verktøy for informasjonsinnhenting før en kunsthandel er kunstindekser. En kunstindeks måler prisutviklingen for et utvalg kunstnere eller kunstkategorier.
Business art is the step that comes after art»
Andy Warhol
Mei Moses kunstindeks, utviklet av professor Jiangping Mei og professor Michael Moses, er en indeks basert på data om kjøp og salg av verdifulle malerier (mesterverk) ved verdens ledende auksjonshus. Indeksen beregnes utfra sammenligning mellom informasjon om opprinnelig salgspris med senere pris ved re-salg på Christies eller Sotheby. Utviklingen til kunstindeksen bestemmes ut fra den årlige avkastningen denne differansen ville gi. I 2011 viste studiene til Mei og Moses, for første gang, at kunst har hatt en bedre avkastning enn aksjemarkedet i løpet av det siste tiåret. (Les mer om MeiMoses her.)
Art is about life, the art market is about money»
Damien Hirst
I Brussel har selskapet Tutela Capital spesialisert seg på håndtering av investeringer i kunst. Deres likviditetsindeks har fokus på et utvalg av de mest omsatte, berømte kunstnerne. Til tross for en voldsom nedgang i kunstprisene under finanskrisen høsten 2008, påstår forskningsdirektøren i Tutela Capital at investering i kunst har gitt en årlig avkastning på rundt 12,9 % de siste seks årene. Den kjente amerikanske aksjeindeksen Standard & Poors 500, hadde i samme tidsperiode en nominell årlig avkastning på rundt 3,1 %. Porteføljeforvalterne i Tutela Capital anbefalte kundene sine i 2011 å posisjonere seg med en andel kunstverk i porteføljen på rundt 6 %. Dette for å optimalisere forvaltningporteføljen ved å minimere risiko og maksimere avkastningen.
Svakheter og begrensninger med slike sammensatte kunstindekser. Metodene anvendt i arbeidet med kunstindekseringene, sammenligningene og prestasjonsvurderingene har fått kritikk:
- Kunstverkene som blir båret ut igjen, usolgt – eller «brent» – på auksjon, er ikke med i indeksberegningene.
- De tar ikke høyde for alle transaksjonskostnadene for kjøper og selger i auksjonmarkedet.
- Indekseringen tar ikke tilstrekkelig høyde for kostnader knyttet til kunsteierskap; forsikring, lagring, transport, bevaring og lignende.
- Ikke alle kunstverk i det private første- og annenhåndsmarkedet er gjenstand for offentlig innsyn. De blir dermed ikke med i indeksberegningene.
- Mangler ved indekseringen mht. problemstillinger rundt timing og likviditet. Dvs. risikoen for å oppnå en langt lavere pris enn prisvurderingen og markedsanalyser skulle tilsi er betydelig større om selger havner i en presset situasjon, f.eks. det å selge hastig pga. gjeldsproblemer, skilsmisse eller arveoppgjør.
Kunsten er underlagt den løpende utviklingen i samfunnets smak, samt innfallene til kulturlivets meningsskapende elite. Kunst som er et rent estetisk produkt har dessuten ofte ingen underliggende verdi. (Slik som inntjeningen til en bedrift og påfølgende utbetaling av dividende, eller aksjeutbytte til eierne.) Det er svært utfordrende å estimere fremtidige priser i det mangfoldige kunstmarkedet, men indekseringen med sin visualisering av den historiske prisutviklingen kan fungere som en indikator, og gi nyttige pekepinn rundt markedskonjunkturer, samt ulike strømninger i kunstverdenen.
Variansen tilknyttet prisene på utsøkte kunstverk forblir, ifølge Art & Finance Report 2011, mer eller mindre konstant over tid – uavhengig forholdene i verdensøkonomien. Aksjer har i motsetning hatt en betydelig økning i mengde varians og risiko etter finanskrisen. Konsekvensen er at kunst, som jo en gang var betraktet som en risikabel eiendel, nå er ansett som en trygg havn i dagens volatile økonomiske situasjon. (Les mer i rapporten utarbeidet av ArtTactic® og Deloitte her.)
Les også: Kunstverk i spareporteføljen
