Sophie Calle er en av Frankrikes mest berømte nålevende kunstnere, og hennes verk stilles ut ved anerkjente museer verden over. I mer enn tretti år har Sophie Calle (f. 1953) på grensesprengende vis utforsket forholdet mellom tekst og fotografi, det private og det offentlige, sannhet og fiksjon.
Utstillingen Take Care of Yourself (2007), var et av høydepunktene på Venezia Biennalen i 2007, samt utstilt på Stavanger kunstmuseum i 2013. Foranledningen for utstillingen er et brev Calle mottok fra en kjæreste der han gjør det slutt med henne. Det ender med ordene «Take care of yourself». Calle sendte brevet til 107 kvinner og ba dem gi en tolkning av det ut i fra sitt faglige ståsted og ved hjelp av sin fagspesifikke tilnærming.
Sophie Calle: Take Care of Yourself. Via Wikimedia Commons, CC 4.0 BY Tom Shaw
Her er svar fra en klovn, en døvetolk og en oversetter, noen skuespillere og dansere, en bueskytter, en jurist, en lege, et barn, en spåkone, en lingvist, en psykoanalytiker samt en papegøye, og mange, mange flere. Alle har de funnet sin helt egen måte å dissekere, og i papegøyens tilfelle fortære, brevet på. I utstillingen vises svarene i form av tekstutdrag, bilder og videofilmer. Kunstkritikere og historikere har ofte vanskeligheter med å kategorisere Calles verk under noen spesifikk sjanger. Hennes arbeid beveger seg mellom sosial eksperimentering, konseptuell kunst og performancekunst.
Kunstverkene til Sophie Calle er smarte, morsomme og alvorlige på samme tid, noe som kan være med på å forklare hvorfor hun har blitt så populær.
Kilde: Art Media Agency (AMA), the benchmark news agency for the art world
Siden 1970-tallet har arbeidene hennes, noen ganger beskrevet som «antropologisk utgravning», blitt vist i en rekke utstillinger — 788 i alt — favorisert av både markedet og institusjoner. Prosjektene hennes, som dissekerer menneskelige forhold i deres mest intime aspekter, blander fotografi, tekster, videoer og installasjoner. Sophie Calle utforsker temaer som utilstrekkelighet, sorg og gjensyn med skarp sensitivitet.
I 2023 hadde hun utstillingen «Don’t forget to call your mother» på Metropolitan Museum of Art i New York. Samme år, for å markere 50-årsjubileet for Pablo Picassos død, tok Sophie Calle over de fire etasjene i Hôtel Salé i Paris frem til januar 2024, med utstillingen «À toi de faire, ma mignonne». Her ga kunstneren en unik hyllest til den spanske mesteren, og skapte en scenografisk reise i fire stadier, strukturert rundt Picassos verk samtidig som hun utforsket sine favoritt-temaer som tap av visjon, forsømmelse og utilstrekkelighet. Calle brukte personlige tekster og bilder som råmateriale i utstillingen.
Sophie Calle har vært en viktig bidragsyter i å fornye samtidskunstfeltet de siste tiårene. I 2010 vant hun den prestisjetunge Hasselblad-prisen for fotografi. Kunstmarkedet bekrefter også hennes innvirkning, med en total omsetning på 1,7 millioner euro (i offentlige salg) fra 255 auksjonerte objekter, med en gjennomsnittlig pris på 9300 € pr. objekt og en usolgt rate på 29%. Calles primære medium er bilder, og av gjenstandene hennes solgt på auksjon er rundt 97 % fotografi.
Bilde i toppen av bloggposten: Sophie Calle på Stavanger kunstmuseum 2013 – Take Care Of Yourself. Bokomslaget til «Did You See Me?» 2004
For de av oss som bor et sted her ute i periferien, er det begrenset med muligheter for nye kunstopplevelser. Det er desto viktigere at vi benytter oss av de få visningsstedene som finnes.
Rundt 40 prosent av de ledende kommersielle galleriene er konsentrert i 10 globale byer, og de mest innholdsrike museene er plassert i sentrale storbyer.Men denne typen kunst og samleobjekter – kontrollert av kunstgallerier, auksjonshus og verdensledende museer – er bare en brøkdel av det folk anser som verdig å samle. Det finnes mange gode, rimeligere alternativ: loppemarkeder, små lokale kunstgallerier, plakater i museumsbutikken, studentarbeider, kunstforeninger, regionale kunstsentre, pop-up gallerier, Kunstgavekortet og gateselgere.
Kunsten undersøker og visualiserer det mangfoldet av historier, minner og erfaringer et menneske bærer i seg” Sølvi Edvardsen, koreograf UNDER @dansenshusoslo
Suvenirer fra kunstopplevelsen, slik som: ei t-skjorte fra en utstilling, kataloger, bøker og kunstplakater, er alle gode substitutter til dyre, originale verk. Internett har selvsagt også utvidet mulighetsrommet, og det er verdt å undersøke nettgallerier, NFT-plattformer, samt Finn.no.
Jenny Holzer “Truisms” – collector tee at Tate Shop. Souvenir fra kunstutstilling. Foto: Artsync
Kongens og kirkens gamle samling av objekter – fra krigsbytte og kronjuveler, til kirkesølv og kunst – har ofte involvert maktdemonstrasjoner for å legitimere autoritet. Nyere arkeologisk forskning indikerer at individer i den eldste delen av steinalderen, hadde personlige samlinger av verdsatte objekter. Noe som antyder at det var mer ved samlingen enn makt og dominans. Samlingen kunne f.eks. ha rituelle formål med hensyn til sameksistens, og det å lage en mer sammensveiset gruppe. En viktig livsbetingelse for mennesket på den tiden. Forsker Karen Loise van Niekerk, ved UiB – SapienCE påpeker at det endret hvordan vi så på oss selv og andre – i samspill med naturen, og de første høvdingdømmene.1Journal of Human Evolution Volume 184, November 2023:New Blombos Cave evidence supports a multistep evolutionary scenario for the culturalization of the human body I dette perspektivet er samleatferd en fundamental del av menneskelig eksistens, som har muliggjort og forbedret vår utvikling.
«Bygd til by» – en nomadisk utstillingsplattform. Love Terins: tempera- og akrylmalerier 2022.
Psykologen og professoren Andrew Dillon argumenterer for at det å samle kunst, er en nysgjerrig atferd som synes å motstå enkle forklaringer eller analyser.
Å samle er et grunnleggende aspekt av menneskets eksistens”
Andrew Dillon, psykolog ved University of Texas
For det postmoderne mennesket, kan de underliggende beveggrunnene for å samle kunst være f.eks.: å gi livene våre stabilitet over tid, bevare kulturarven, grunnlag for læringen, gi emosjonell trøst, en mekanisme for identitetsutvikling, samt bekreftelse. Samlingene tjener som markører i livene våre, på personlige og meningsfulle måter. I en ny internasjonal spørreundersøkelse om kulturforbruk2Why do people collect? The psychologist’s view. Art Basel and UBS Survey of Global Collecting in 2023, svarer 28% at de også samler kunst for økonomisk investering. I Norge er det en populær oppfatning at kunstsamlere er individer med mer penger enn forstand. 3Her på berget har f.eks. Sløseriombudsmannen bidratt til sterkere fordommer og et dårlig omdømme for samtidskunsten.
Dataene i undersøkelsen Why do people collect? The psychologist’s view støtter en fremvoksende oppfatning om at å samle kunst, er en handling av personlige valg som involverer mye mer enn økonomiske drivkrefter. Det antas at den primære motivasjonen for å oppsøke og/eller samle samtidskunst, er kulturelle eller personlige interessehensyn. Men man burde trå varsomt i slike spørreundersøkelser, effekten av sosiale forventninger kan påvirke om respondentene svarer ærlig. Profittmotivet blir sannsynligvis sett på som mindre positivt, med hensyn til kulturelle og personlige dimensjoner.
I en annen aktuell undersøkelse 4 Feriereisende i Norge sommersesongen 2023. Innovasjon Norge – Visit Norway Turistundersøkelsen belyser Innovasjon Norge hva utenlandske turister på Norgesbesøk forventer av oppholdet. Ca. 2 av 3 er interessert i å oppleve kultur, kunst og historie, samt stedenes mat og livsstil. Videre vil de aller fleste ha med seg naturopplevelser, fotturer, strand, sol og badeliv. Dette kan fint kombineres på Sørlandet, f.eks. på Båly iSpangereid. Her kan turistene nyte bade- og båtliv, fiske- og fotturer, forent med kulinariske opplevelser, samt utendørs kunst og kunstutstillinger i naustet på Bjoholmen.
Fotografiet i toppen av bloggposten: Rimelig studentarbeid, kjøpt på avgangsutstillingen til Kunstskolen i Bergen. Utstillingsfoto: Artsync.
Den nye Survey of Global Collecting – en markedsrapport som omhandler det globale kunstmarkedet – viser økt likestilling mellom kvinnelige og mannlige kunstnere. Datainnhenting og analyser er utført av UBS, et anerkjentforvaltnings- og finanshus.
Verdens kunstsamlere har ifølge UBS-analytikerne, et økt fokus på kvinnelige kunstnere. Andelen verk laget av kvinner, inkorporert i kunstsamlinger, har steget fra 33% i 2018, til 42% i 2022. En utslagsgivende årsak til utviklingen er millenniumsgenerasjonen. Disse relativt ferske kunstsamlerne, gjerne i 40-årsalderen, viser interesse for kunstnerne som fanger opp tendenser i vår samtid. På spørsmål om betydningen rundt kjønn og kunstkjøp, svarer Millennials at dette har liten eller ingen betydning.
Separatutstillingen «Death and the Maid» av Cecily Brown, vises på The Met 4. april – 3. desember 2023
Samtidig antyder også undersøkelsen at unge samlere er mer bevisst kjønnsulikhetene som har preget kunsthistorien. Og at de er opptatt av å ha en kjønnsbalansert kunstsamling. Kunstmuseene er også pådrivere i å balansere den kunsthistoriske kanonen, og å fremme kvinners kunstneriske betydning. De siste åras dreining mot økt kvinnelig representasjon i museumsprogrammene, og statistikk mht. museumsanskaffelser, bekrefter dette.
Videre påpeker UBS at det er mye markedspotensial for kvinnelige kunstnere, fordi verkene deres er gode, mens prisene deres fortsatt er satt mye lavere enn mannlige kollegaer. Ifølge UBS-rapporten opplever galleristene i primærmarkedet, økt salg av kvinnelige kunstnere. Gallerister med over 80% representasjon av kvinner, økte salget med 21%. Mens gallerier med færre enn 20% kvinnelige kunstnere i stallen stagnerte – og har synkende salg, år for år.
Auksjons- og sekundærmarkedet er derimot fremdeles dominert av mannlige kunstnere. I tidsrommet 2008–2022, stod kvinnelige kunstnere for kun 3,3 % av omsetningen i auksjonsmarkedet. Dette ifølge The Burns Halperin Report. Men det finnes unntak: britiske Cecily Brown (f. 1969) opplever stor etterspørsel, både i primær- og sekundærmarkedet.
Markedsanalyse 2011–2022: Prisutvikling, omsetning, og antall verk lagt ut for salg
Historisk har den kunstneriske praksisen til kvinner blitt betraktet som mindre viktig. Kvinnene har tendert mot samfunnsbaserte og nære prosjekter – som inkorporerer assemblage, tekstiler og andre håndverksbaserte medier. I motsetning til denne noe muligens kontemplative praksisen, har markedet foretrukket mannlige monumentale, storskalaverk, samt verk fra den gamle, mannsdominerte kanon. Dette er i endring, og man ser fremveksten av en ny, sterk trend.
📷 Courtesy: ptw.studiowork, CC BY-SA 4.0, via Wikimedia Commons and Masterworks, www.masterworks.com
Man kan mene mye om kryptokunst, men med blokkjedeteknologi har det blitt mulig å lage solide ekthetsbevis eller Certificate Of Authenticity (COA) for digital kunst. En non-fungible token (NFT) er beviset (tokenen) på at noe (digitale objekt) er unikt og ikke kan erstattes (med en annen kopi av det digitale objektet). Dette er en positiv utvikling for kunstsamlere som vedsetter autentisitet. For å kjøpe et digitalt kunstverk, f.eks. en video eller noe i 3D/Motion må man som kjent ha tillit til produktet og selgeren. Blokkjedengir dette markedet troverdighet og transparens. Du kan stole på at det «signerte» digitale kunstverket er særegent – med all historikk knyttet til fila plassert i blokkjeden.
Public Art Screens at University of Stavanger, 2016: Utvalg norsk kunstvideo og digital kunst på storskjerm. Produsent: Artsync. Medprodusent: iolab , Senter For Framtidskunst | Stavanger
Animasjons-, bilde- og videofiler kan jo enkelt kopieres fra nettet (høyre museklikk + lagre fil), men med blokkjede får samlerne med et unikt digitalt skjøte på kjøpet, eller en såkalt NFT. Kunstnere som jobber med digitale filer på Internett f.eks. videokunstnere, har ikke hatt denne muligheten tidligere. Med blockchain kan de selge kunstverket sitt, sammen med et digitalt ekthets-sertifikat. Slike filer og NFTer videreselges som kryptokunst. Ved et salg i annenhåndsmarkedet vil den opprinnelige opphavspersonen (gjerne en kunstner) få mellom 10 % og 20 % av en eventuelt verdiøkning. Dette samtidig med at all tilgjengelig informasjon om åndsverket, inkludert hvem som har eid NFTen ligger tilgjengelig i en åpen desentralisert blokkjede.
Jeg er ganske dypt inne i verdener som jeg aldri visste eksisterte for tre måneder siden.
Foreløpig er NFTene og handelen med de digitale kunstfilene, dominert av teknologien rundt Ethereum (ETH). Kryptovalutaen Ether er desentralisert, og transaksjonene skjer direkte mellom brukerne uten et mellomledd slik som en gallerist eller et auksjonshus.
Ta kontakt for detaljer rundt fremtidig planlagte lanseringer av mer miljøvennlige NFTer.
Fotografiet i toppen av bloggen: «Transactions» detalj fra video-kunstverk av Suhrke/Skevik, 2017. Courtesy of Public Art Screens – i/o/lab på Universitetet i Stavanger. Nederst er lenke til Internett-kunstverket Auquay (2022), av nederlandske Joan Heemskerk. Det digitale verket var del av utstillingen Explore the Collection – på Bjoholmen – 2022 .
