Den norske kunstneren Audun Alvestad (f. 1980) er kjent for malerier innenfor kunstretningen new naive figurative art. Han kommer opprinnelig fra Ålesund og har gått på Kunsthøgskolen i Bergen, samt Det Kongelige Danske Kunstakademi i København.
Alvestad lager bilder av hverdagens vansker med letthet. Tematikken i bildene er ofte medmenneskelige, sarte og tragikomiske scener – motiver som får meg til å undre. Kunsten handler om en blanding av tristhet og glede, hverdagslige banaliteter, humor og absurditeter.
Tidlig moden, tidlig råtten. Audun Alvestad, 2019
Menneskene i bildene fremstår ofte usikre og ensomme, selv når de er del av en gruppe. Og du bør absolutt ta deg tid til å lese kunstverkenes tittler – fordi disse kan endre førsteinntrykket, det viser seg nemlig at ytterligere lag med mening introduseres. For eksempel heter maleriet av det tilsynelatende godt kjente paret i blomsterenga, “Strangers in the park”. 1
Now they can’t find me, Audun Alvestad 2019
Kunstneren interesserer seg i å utforske samfunnets endrede kjønnsroller og sosiale strukturer. Ifølge galleristen benytter Alvestad bl.a. referanser fra denne tematikken inn i kunstnerskapet sitt.
Kristin Hjellegjerde Gallery – Berlin, viser en ny utstilling av kunstneren t.o.m. 20. juli 2020.
Den norske billedkunstneren Jorunn Hancke Øgstad tar den tradisjonelle kunstformen på alvor, uten lettvintheter. Kunstnerens materialbruk og fremgangsmåter er differensiert. Videre eksperimenterer Hancke Øgstad fritt og lekent med maleriet som medium. I separatutstillingen «Crocodile Tears» kommer helheten i utstillingen til syne, som en kombinasjon av samfunnskommentarer og maleriske, intuitive grep. Maleriene får et ubegrenset nedslagsfelt, og med litt tid i gallerirommet gir bildene uanede assosiasjoner. Utstillingen bærer bud om hvor maleriet kan gå videre i en postdigital virkelighet.
Foto: Crocodile Tears, Munchmuseet i bevegelse/Kunsthall Oslo, Jorunn Hancke Øgstad
Skjermens hegemoni I en tid hvor den digitale skjermen har hegemoni, og den materielle kunsten fort kan oppfattes arkaisk, skaper Hancke Øgstad nye, originale kunstuttrykk. Kunstneren utforsker maleriets muligheter på en leken og poetisk måte. Jeg synes det er spesielt inspirerende å se ny kunst som overskrider teoretikernes kategoriseringstrang. Samtidig respekterer Hancke Øgstad sitt publikum ved å utfordre det på en meningsfull, tidsriktig og kompleks måte. Og det innen et av, om ikke den mest tradisjonstyngede formen: malerkunsten.
Crocodile Tears På fjorårets separatutstilling «Crocodile Tears» er flere av kunstnerens bilder laget i panoramaformatet, men snudd på høykant. I pamfletten som fulgte utstillingen på Kunsthall Oslo – Munchmuseet i bevegelse, påpekes det at bildene speiler vår tids visuelle og teknologiske skjermkultur. Hancke Øgstad tar i bruk flere vellykkede maleriske knep. F.eks. opplever jeg at hun trekker linjene til sylskarp vektorgrafikk, fra det digitale redigeringsprogrammet Adobe Illustrator. Dette oppnår hun ved å bruke maskeringstape innimellom fargevalørene og abstrakte, ofte morfologiske former. Blikket mitt vandrer fritt inn i en billedverden som skaper assosiasjoner til Adobe Photoshops gaussian blur, valør- og lyseffekter. Andre ganger flyttes fokuset mitt til bildenes penselstrøk og overflatekarakter. Tilsynelatende lar kunstneren fargepigmentene flyte fritt utover lerretet, men likevel fornemmer jeg at skaperprosessen er godt forankret i teoretisk kompetanse, malerisk erfaring og en uhyre god intuisjon − eller flyt.
Foto: Crocodile Tears, Munchmuseet i bevegelse/Kunsthall Oslo, Jorunn Hancke Øgstad
Kunstneriske grep for å bevare det menneskelige Jeg drar kjensel på kunstnerens siktemål om å gå i dialog med vår tids digitale formater og teknologi. I arbeidsprosessen later det til at Hancke Øgstad stoler på instinktet sitt, men alltid – bevisst eller ubevisst – i samspill med rasjonelle vurderinger. Panoramabildene på høykant, kan minne om oppstilte kropper langs veggene. Dette forsterker utstillingens sanselighet, eller menneskelighet om du vil – dette i kontrast til programmerernes maskinelle og slaviske algoritmer. Tankelivet som kommer til syne i Hancke Øgstads bilder viser en trang til å stille viktige spørsmål.
Jorunn Hancke Øgstad Jorunn Hancke Øgstad (f. 1979) er utdannet ved Kunsthøyskolen i Oslo og Listaháskóla Íslands i Reykjavik, og har i tillegg studert kunst ved Strykejernet kunstskole i Oslo og film ved European Film College i Danmark. Øgstad har bodd og arbeidet i Los Angeles, Berlin, New York, Reykjavik og Bogota. Nå er hun bosatt i Oslo, der hun blant annet har vært styremedlem i Unge Kunstneres Samfunn. Tidligere har hun hatt utstillinger ved gallerier og kunstinstitusjoner både i Norge og internasjonalt, blant annet ved Kunsthall Oslo/Munchmuseet i bevegelse, Oslo-galleriet Vi, Vii, Kristiansand Kunsthall, Unge Kunstneres Samfund (UKS) i Oslo, El Parche i Bogotá og RH Contemporary Art i New York.
Foto: Jorunn Hancke Øgstad, Oslo. Kunstnerens studio @jorunnhancke
Takk til kunstner Jorunn Hancke Øgstad, kunstrådgiver Anna Katharina Haukeland, Kunsthall Oslo og Munchmuseet. Fotografiet i toppen av bloggposten er fra kunstnerens atelier/studio
Myten om at prisen på et kunstverk stiger så fort kunstneren ligger under torva, kan vise seg å være overdreven. En undersøkelse utført av Blouin Artinfo indikerer at antallet kunstverk til salgs etter kunstnerens død, vokser raskere enn prisen. Undersøkelsen tar for seg 500 bestselgende kunstnerne i det globale auksjonsmarkedet.
Tilbudet i markedet vokser altså mer enn etterspørselen rett etter bortgangen, og markedet klarer derfor ikke å holde tritt med mengden kunst tilbudt på salgsauksjoner o.l. Men etter som tiden går kan denne trenden snu, og tilbudet reduseres samtidig som prisene stiger. Markedsaktørenes visshet om at ingen flere nye kunstverk vil bli skapt, og lagt ut for salg, er en viktig forutsetning for verdivurderingen av en kunstners oeuvre.
Det er en fin balansegang mellom knapphet i markedet og overdreven markedsaktivitet. Antallet kunstverk skapt gjennom et liv, og dermed antallet verk som potensielt kan nå markedet, har mye å si for fremtidige auksjonsresultater. For mye knapphet kan føre til at markedsaktiviteten blir så svak at de få kunstverkene som er i omløp nærmest blir ilikvide, og at potensielle samlere ikke får den rette stimuli. På den andre siden kan det å oversvømme markedet med kunstverk true kunstnerskapets markedsposisjon og verdighet, særlig blant kolleger og kunstkjennere.En rekke andre faktorer påvirker også hvordan prisene utvikler seg posthumt: generelle markedsforhold, kunstnerens alder på tidspunktet for dødsfallet, hvor produktiv han eller hun var, og annonserte planer for hvordan boet vil bli ivaretatt. Edvard Munch f.eks. testamenterte hovedparten av sine verk til Oslo kommune.
Caseanalyse – Cy Twombly Den amerikanske kunstneren Cy Twombly (1928-2011) tilhører samme generasjon som Robert Rauschenberg og Jasper Johns, samt kunstretningen abstrakt ekspresjonisme. Twombly gjorde karriere i sine unge år, og er hyllet som en av de beste kunstmalerne i siste halvdel av 1900-tallet. Etter hans død har dog interessen for kunstneren økt betraktelig. Og samtidig som det settes prisrekorder i auksjonsmarkedet for de uttrykksfulle kunstverkene, blir en større utstilling med Twombly vist på Centre Pompidou. Den retrospektive utstillingen på Pompidou-senteret er satt sammen av lån fra offentlige og private samlinger over hele verden. Nok et eksempel på at stor kunstnerisk kreativitet belønnes posthumt. Utstillingen, på det prestisjetunge museet i sentrum av Paris, står til 24. april 2017.
Av Twomblys ti høyeste noteringer på kunstauksjon er halvparten blitt gjort etter 2011, året kunstneren døde. Samtlige av disse kunstverkene ble klubbet til en verdi over 100 millioner kroner. De to største auksjonshusene i den vestlige verden; Christie’s og Sotheby’s, som har vært i bransjen i over 300 år, nyter godt av kunstnerens stigende posthume popularitet. I diagrammene under vises markedsutviklingen mht. Cy Twomblys kunstverk omsatt på auksjon: (1) årlig omsetning, (2) antall kunstverk lagt ut for salg og (3) gjennomsnittlig pris. Stiftelsen Cy Twombly Foundation kontrollerer største delen av kunstnerens livsverk, eller oeuvre. Dette forklarer den nøkterne utviklingen i antall kunstverk lagt ut for salg – dvs. at den midterste grafen ikke stiger mer enn den gjør. Videre kan også veksten i omsetning og pris (graf 1 og 3) forklares av opprettelsen av en egen Cy Twombly-stiftelse. Verdien på kunstverkene øker fordi kunstsamlere og museum verden over, som gjerne mangler et masterpiece signert Cy Twombly i samlingen sin, innser at ingen flere kunstverk vil bli skapt, samt at stiftelsen mest sannsynlig aldri vil legge ut noe for salg. Elementær markedsøkonomi tilsier at begrenset tilgang på ressurser gir knapphet, og økning i pris. Det var Hr.Twombly selv, da han fremdeles var i live, som fastsatte stiftelsens vedtekter.
Promoteringsvideoen til Sotheby’s fra november 2015:
Cy Twomblys “Uten tittel (New York)” fra 1968 ble solgt for rundt 310 millioner kr på Sotheby’s-auksjonen. Fotografiet øverst i bloggposten er av landskapsmaleriet: “Paesaggio”, malt av Cy Twombly i 1986. Kilde: By Matroriva (Own work) [CC BY-SA 4.0], via Wikimedia Commons
Da utstillingen, med de nye og fargerike Vikhagen-maleriene, åpnet på Galleri Hugo Opdal, Flø – var de fleste av kunstverkene allerede reservert eller solgt.
Galleri Opdal ligger på øya Hareidlandet, like sør for Ålesund. Litt lengre sør på øya har Håvard Vikhagen sitt atelier. Atelieret har han bygd på familiegården i Hjørungavåg. Til Vikebladets utsending sier han: “Her kan jeg male ute, bruke naturen og fiske”. Den stillferdige kunstneren – med de heftige ny-ekspresjonistiske maleriene – har også atelier på Alnabru i Oslo.
Billedkunstneren Håvard Vikhagen er kjent for en karakteristisk stofflighet i de store bildene sine. Dette spesielle uttrykket skapes ved å blande inn sand, smuss og støv i temperamalingen. På grunn av teknikk, motivkrets samt fargene, sammenligner ofte kunsthistorikere Vikhagen med Edvard Munch, Ludvig Karsten og Knut Rumohr.
Håvard Vikhagen stiller ut nye, fargerike malerier på Studio Hugo Opdal Flø. Foto: Andreas Steinnes Bjerknes/Vikebladet
Kunstverkene til Håvard Vikhagen på galleriveggen. Foto: Studio Opdal
I utstillingen på Flø vises 23 nye kunstverk i prisklassen 12 000 til 180 000 kroner, og til lokalavisa forteller kunstneren: “Mange av bildene har jeg malt mye av i Oslo, så avstand til naturen kan også være fruktbart. Jeg kan faktisk komme inn på naturen på en enda mer interessant måte når jeg ikke har den helt dønn opp i trynet”, og Vikhagen legger til; “kontrastene er jeg glad i, og det påvirker meg muligens til å oppsøke dem – både det mer hektiske bylivet og litt mer ro her”.
Vikhagen filosoferer over om hans måte å male på er litt som å komponere musikk. Dette aspektet vektlegger han minst like mye som det narrative – det å formidle en historie. Videre forteller kunstneren: “Jeg liker å ymte om situasjoner og hendinger, gjerne med personer i ulike situasjoner, men det er sjelden jeg går presist fram”. (Intervjuet stod på trykk i Vikebladet Vestposten 15. november 2014. Under bildet fortsetter bloggartikkelen.)
Ulikt når kunstneren stiller ut i Oslo eller andre hovedsteder, fraktet han selv bildene til utstillingsstedet på Flø. Dagene før åpningshelgen ble Vikhagens bil observert på Riksvei 35, med lerretene spent fast på taket av personbilen. Da var han på vei fra atelieret i Hjørungavåg, og opp til Galleri Opdal lengre nord på øya.
Håvard Vikhagens bilder selges i både første- og annenhåndsmarkedet: som nyutdannet hadde han separatutstilling på Galleri K i Oslo, videre inngår kunstneren i stallen til velsituerte Paul Stolper Gallery i London, og i Sverige representeres han av det anerkjente galleriet Lars Bohman Gallery og Angelika Knäpper. Videre omsettes maleriene hans av nordiske auksjonshus: det danske Bruun Rasmussen Kunstauktioner, Grev Wedels plass Auksjoner og Blomqvist Kunsthandel i Oslo.
I forbindelse med jubileumsåret Nansen & Amundsen lot Vikhagen seg inspirere av Roald Amundsens sørpoldagbøker, og lagde 17 malerier som ble vist på Frammuseet, Bygdøy. Høsten 2012 tok jubileumskomiteen, i samarbeid med Utenriksdepartementet, med seg utstillingen videre til USA. (Artikkelen fortsetter under bildet)
Markedsanalyse og følelser. Objektive kriterier mht. fornuftige kunstkjøp, samt en noe følelsesladet anbefaling fra kunstrådgiveren kjartan[at]artsync.no, indikerer at Vikhagens bilder fortjener flere tilhengere – og vil nå ut til et større publikum de kommende årene. Maleriet over, “Åpning” fra 2014, inngår f.o.m. november 2014 i Art Sync Kunstrådgivning sin portefølje.
Vikhagen skjermer seg og livet sitt, og holder en lav profil. Han gir sjeldent intervju, og aldri til tabloidpressen.
Besøk nettgalleriet, for å se nærmere på Vikhagen-bilder tilgjengelig for leie og/eller kjøp.
Vi bruker informasjonskapsler for å gi deg en bedre opplevelse av nettsiden. Hvis du fortsetter å bruke nettsiden, antar vi at det er ok for degOkPersonvernerklæring
