I Jan Gullbergs vakre bok Mathematics: From the Birth of Numberser store deler av kapitlet om geometri dedikert kunstneren Oscar Reutersvärd (1915–2002). Oscar Reutersvärd begynte å tegne umulige figurer allerede i ung skolealder.
Jan Gullberg(1932–1998), som ved siden av forfatterskapet var kirurg og anestesilege, er ikke alene i sin fascinasjon for Oscar Reutersvärd. Reutersvärds inkonsekvente, geometriske figurer har også gjort betydelig inntrykk på den italienske akademikeren og matematikeren Bruno D’Amore (f.1946). Bruno D’Amore refererer ofte til Reutersvärds umulige figurer – når han foreleser om matematisk forståelse av perspektiv, struktur eller filosofi – på konferanser og universitet rundt om i hele verden.
Oscar Reutersvärds første figur var en serie med kuber som lå stablet slik at de dannet et triangel. Figurene ble første gang publisert i 1934. 1 Reuterswärdstriangelet/penrosetriangelet https://goo.gl/ioahs1 Etter endt utdanning ble Oscar Reutersvärd dosent ved Stockholms universitet i 1953, og senere professor i kunstteori ved Lunds universitet i 1964.
Vi er stolte over å presentere Reutersvärds grafikk-serie “Umulige figurer” som en ny utstilling. For tiden er serien fra 1980-tallet utstilt hos Art Sync, men den vil bli gjort tilgjengelig for våre kunder. Formidling, oppheng og forsikring er inkludert i leieavtalen.”
Art Sync Kunstrådgivning vil gjerne være med å finne et kunstnerisk uttrykk som passer deg og din bedrift. Det kan også tenkes at bedriften ønsker å benytte seg av kunstverkene for å markere en milepæl e.l. Da kan Art Sync bistå i å skrive inn kunstverkene i ledelsens tale ved bedriftsforsamlingen, sette kunstverkene inn i en kunsthistorisk kontekst, og sette ord på utsmykkingens relevans for bedriftens visjon og kjernevirksomhet.
Fotografi: Oscar Reutersvärd i gang med en monumental veggtegning i 1986. Photocredits Elias Töhl, fri lisens [CC BY-SA 3.0], via Wikimedia Commons (Bloggposten fortsetter under bildet.)
Professor ved Universitetet i Oslo, Rolf Reber har forsket på hva som gjør at vi setter pris på god kunst. Teoriene til psykologi-professoren passer godt til billedkunsten laget av f.eks. Maurits Cornelis Escher, Bridget Riley, Sol LeWitt og Oscar Reutersvärd.
Når du må slite litt for å forstå, kan du få en aha-opplevelse som hjernen setter pris på”
Illustrasjoner: Velkjente optiske illusjoner fra pensum i kunsthistorie og visuelle studier
Det jeg kanskje liker best med Reutersvärds bilder er den renhet og ro bildene utstråler, og at dette “perfekte” matematiske konseptet ved nærmere øyesyn ødelegges. Øyet ser etter en forklaring i Räutersvärds bilder, som gjerne ikke er der, mens hjernen nekter å godta bildets umulighet. Hjernen forlanger en slik årsak, og fortsetter å lete etter svar”
Skap et inspirerende møterom, inngangsparti, kantine, foajé eller kontorlandskap – for besøkende og ansatte. Art Sync samarbeider med lokale kunstnere på Sør-Vestlandet, om stedsspesifikke kunstprosjekter og utleie av kunstverk. Ta kontakt for en uforpliktende befaring og kunstprat.
Kunst hører hjemme på enhver moderne arbeidsplass. Bedriftens kunstsamling skal stå seg over tid, og beholde både sin kulturelle og økonomiske verdi. Kunst tilfører organisasjonen mye symbolsk verdi, men potensielt også organisatoriske nyvinninger.
De siste årene har det blitt satt likhetstegn mellom kunstnerisk kreativitet og graden av innovasjon i bedrifter. En ny forskningsstudie ved Stockholm School of Economics (HHS) viser at det forekommer økt kreativitet og innovasjon i de miljø der arbeidstakerne gis tilgang til profesjonell visuell kunst. Det er derfor viktig at næringslivet tar innkjøp av kunst og utsmykkinger seriøst.
Undersøkelsene til TILLT Europe|Creative Industries ser spesielt på næringslivets gevinster av et tverrfaglig samarbeid. Det fremkommer at samarbeidet mellom bedrifter og kunstnere muliggjør verdidrevne fornyelser som igjen ses på bunnlinjen. Verdiskapingen kan deles inn i to områder:
I. Verdiskaping mht. bedriftskultur og arbeidsmiljø:
Kunst på arbeidsplassen fører til økt kreativitet og innovasjon. [ref]Førsteamanuensis Erik Modig et al. “Verdien av kunst” 2013, Rheologica Publishing – Stockholm School of Economics (HHS)[/ref]
Kunst støtter sosial innovasjon og økt inkludering. [ref]En kunstsamling engasjerer og stimulerer til samtaler om kunst hos ansatte, og den skaper trivsel. Kilde: Stortingsmld. 23-2012-14.3.2 Kunstinnkjøp i næringslivet og kultursponsing[/ref]
Kunst identifiserer nye ferdigheter hos de ansatte. [ref]Ariane Berthoin Antal “Transforming organisations with the arts” 2009, TILLTEurope[/ref]
Kunstnere gir nye tilnærminger til vante problemstillinger. [ref]Roberto Gómez de la Iglesia et al. “Managing artistic interventions” 2011, TILLTEurope[/ref]
Kunst utvider de ansattes perspektiv på hvordan forholde seg til omgivelsene og krevende omstillingsfaser. [ref]Giovanni Schiuma, “The Value of Arts-Based Initiatives. Mapping Arts-Based Initiatives” 2009, Arts&Business London/University of Basilicata[/ref]
Kunst påvirker de ansattes motivasjon og holdninger. [ref]Eivind Slettemeås, “Kunst og prekaritet” 2008, Torpedo forlag[/ref]
Kunstnere og kunstneriske arbeidsprosesser er ofte grensesprengende i sine framgangsmåter, og dette er bra for organisasjonsutvikling mht. å riste av seg bl.a. konformitet.
Forskning viser at kunstnerisk intervensjon i organisasjoner bidrar med nytenkning. Det vil si at kunst kan være en ressurs for å skape nye ledelsestiler, solide arbeidsmiljø og frembringe nye ideer.
II. Verdiskaping mht. visuell kommunikasjon og identitet:
Kunst bidrar positivt til selskapets omdømme. [ref]Kilde: Stortingsmelding 23-2012 14.3.2 Kunstinnkjøp i næringslivet og kultursponsing – (…) en tydelig kunstsamling i en bedrift kan bidra til å bygge en merkevare, til å skape identitet og den kan være med på å etablere nye relasjoner.[/ref]
Bruk kunstsamlingen i innledende samtaler med kunder. [ref]BBC – Culture: Corporate collections, “The greatest art you can’t see” 2014, [internett], tilgjengelig fra: http://www.bbc.com/culture/story/20140814-the-greatest-art-you-cant-see[/ref]
Kunst støtter kreative kommunikasjonsstrategier. [ref]Ariane Berthoin Antal et al., “Managing artistic interventions” 2011, TILLTEurope[/ref]
Samtidskunst signaliserer at man er up-to-date. [ref]KunstGunst.net: “Steds- og eiendomsutvikling – kultur i første byggetrinn” 2014 [internett], tilgjengelig fra: https://www.kunstgunst.net/wordpress/kunstnerisk-virksomhet[/ref]
En kunstprofil gir retning til virksomhetens visjon og identitet. [ref]Kjartan Lindland “Organisasjoners visuelle identitet og omdømmeutvikling” 2006 [internett], tilgjengelig fra http://brage.bibsys.no/xmlui/handle/11250/167967[/ref]
Sender ut et budskap om at man har god smak.
Kunst er utfordrende og innholdsrik – ikke overfladisk.
God kunst på veggene og i omgivelsene, signaliserer at bedriften besitter kulturell kapital. Det kan være viktig i internasjonal sammenheng.
Fred Eerdekens, “Symbol”, 2012 Foto: Marie Aschehoug-Clauteaux. Kilde: Creative Commons lisens 2.2
Mer enn symbolsk. Det finnes flere eksempler på at forretningsfolk fra kontinentet og Asia klager over de nordiske businessfolkas manglende interesse og kunnskap om kunst og kultur. Debatten som blusset opp, i nabolandet vårt Sverige, sommeren 2013 omhandlet tilbakemeldinger fra franske, tyske og asiatiske businessmenn og -kvinner som kviet seg for å delta i langvarige møter og forhandlinger med svenske forretningsforbindelser. Söta bror er blitt kjent for å være fullstendig tause om alt annet enn – ja, nettopp business – noe som senere er blitt kalt det skandinaviske Harry-fenomenet.
En frisk og visjonær kunstsamling er nyttig i arbeidet med å knytte til seg utenlandske, langsiktige forbindelser. I kontakt med nye eksterne forbindelser kan bedriftens samlede kulturelle kapital vise seg å være verdifull. Dette er fordi utlendingene ofte forventer at forretningsforbindelsene skal kunne noe om kultur, samt at de liker å ha muligheten til å prate om noe annet enn formelle jobbsaker, og, ja la oss si f.eks., Premier League. Videre kan bruk av kunst i store selskaper, spredd over flere kontinenter, fungere samlende for medarbeiderne. Siden kunst ofte spiller på universelle uttrykk og følelser knyttes de ansatte nærmere hverandre, og det å kunne samles rundt en felles identitet skaper samhold.
En dugelig kunstsamling [ref]På den andre siden kan et dårlig kunstprogram, eller lite gjennomtenkt – med svake og billige kunstverk, ofte amatørmessig utført, kanskje av ei tante som viste seg å være hobbymaler, kjøpt inn av resepsjonisten som fikk i oppdrag av sjefen å kjøpe inn bilder, videre kan det være kopier og plakater, eller muligens masseproduserte fotografier fra Foto Knutsen – være flaut, pinlig og dermed skadelig for selskapets omdømme[/ref] assosieres bl.a. med kvalitet, og dette tilfører firmaet en ettertraktet merkelapp. Samtidskunst kommuniser godt med både folk av utenlandsk opprinnelse og de med høy utdannelse. [ref]Målfrid Irene Hagen “Cultural similarities and diversities of corporate art and architecture in Norway, USA, Japan and France. An exploratory and comparative study on corporate art collections and the architecture of corporate headquarters”, doktoravhandling AHO 2011[/ref] Mange norske selskaper rekrutterer høyt utdannede, sofistikerte medarbeidere og ønsker å tilby dem et spennende samt dynamisk arbeidsmiljø. Et arbeidssted med incentiver om å bidra positivt til organisasjonens kjernevirksomhet samt gjøre en fremragende jobb.
Gjør som verdens ledende selskaper på innovasjon: Gi dine ansatte friheten til å eksperimentere,og drive nytenkning inn i virksomhetsprosessene. Art Sync Kunstrådgivning henter inn dyktige kunstnere som gir virksomheten nye impulser mht. organisasjonsutvikling. I møte med kunstnerne blir de ansatte og ledelsen utfordret til å videreutvikle sine arbeidsprosesser. De nye, kunstneriske metodene som demonstreres gir organisasjonsutviklingen en ny dimensjon. Dette kan vise seg å være konkurransefortrinnet bedriften trengte i et stadig mer utfordrende marked.
Reflekterte innkjøp av kunst. Tiltak for å kjøpe inn kunst til bedrifter og næringsliv har endret seg – fra å være en enveis-dialog, der bedrifter betalte for å få fylt kontorveggene med rimelig dekor [ref]F.eks. masseproduserte kopier av kjente kunstverk, enten kopiert digitalt over på plakater eller laget av amatør-malere i inn- og utland, eller innkjøp initiert av amatørmessige bedriftskunstforeninger[/ref] – til å ha blitt en profesjonell bransje med anerkjente kunstnere, samt kunstrådgivere. Det økte samarbeidet mellom kultur og næringsliv fører til nyskaping og vekst både for kulturlivet [ref]Art Sync Kunstrådgivning benytter dialogmøter som en viktig del av samarbeidsprosessen mellom skapende kunstnere og næringsliv. Dette for å unngå at kunstnerne opplever å bli frarøvet sin autonomi. Ved slike oppdrag er det selvsagt utfordrende å beholde den kunstneriske friheten fullt ut, men næringslivsaktørene skal strekke seg mot frikopling. Kilde: https://www.kunstgunst.net/wordpress/det-umuliges-samtidskunst[/ref] og næringslivet. Ved å velge den riktige fremgangsmåten ved innkjøp av kunst kan begge parter lære av prosessen. Art Sync Kunstrådgivning opererer uavhengig i kunstmarkedet, og samarbeider kun med profesjonelle kunstnere.
Art Sync Kunstrådgivning hjelper næringslivsaktører med å bygge en gjennomtenkt kunstsamling. Virksomhetens kunstprofil skal spille på lag med organisasjonens kjerneverdier, mulighetsstudier, arbeidsmiljø, arkitektur og kompetanse. Få hjelp til å sikre deg en kunststrategi, med både kreative prosesser og kunstverk som passer deg og din bedrift – bestill et møte med en av våre rådgivere.
Fotografiet i toppen av bloggposten: Kunstner Fred Eerdekens, “Symbol”, 2012. Fotograf Marie Aschehoug-Clauteaux. Kilde: Creative Commons lisens 2.2 – gjengitt med tillatelse