Kunstauksjon

KAWS-urban-kunst-samtidskunst-Artsync software

,

Urban kunst og samtidskunst

, , , , , , , , , , , , , 0

Den nålevende kunstneren Brian Donnelly aka KAWS, sammenlignes med kanoniserte, historiske skikkelser slik som: Claes Oldenburg og Andy Warhol. Kanskje fordi alle tre benytter produksjonsløsninger tett opp mot kommersiell industri og reproduksjon. Det mest populære kunstverket til KAWS er basert på Disney’s Mikke Mus, en figur i gråtoner, hvis ansikt er skjult av begge hendene. KAWS har også hentet inspirasjon og innflytelse fra andre kjente navn i kunstverdenen – slik som Jean-Michel Basquiat og Keith Haring – samtlige startet karrieren innen gatekunst og graffiti.

Foto: Wikimedia Commons – KAWS-skulptur «Passing Through», på utsiden av Modern Art Museum of Fort Worth. By Ceescamel / CC BY-SA, gjengitt med tillatelse.

KAWS (f. 1974) opererer i skjæringspunktet gatekunst og samtidskunst. Videre synes jeg at den Brooklyn-baserte kunstneren har et tematisk slektskap med de noe eldre samtidskunstnerne, Jeff Koons og Takashi Murakami. Dette fører til merkelappen Neo-pop-appropriasjonskunstner.1Lov og Rett10 / 2009 (Volum 48) Ole-Andreas Rognstad i samarbeid med Birger Stuevold Lassen: Opphavsrett. Universitetsforlaget https://www.idunn.no/lor

Etter å ha blitt kontaktet av leketøyskjeden Bounty Hunter Toys i 1999, besøkte KAWS Japan og produserte sin første kolleksjon leketøysfigurer «Companion». Tyve år senere på Art Basel Hong Kong 2019, ble det laget en oppblåsbar versjon av denne KAWS-skulpturen. Den 37 meter lange, flytende skulpturen lå ankra opp i Victoriahavnen, sjøen mellom Hong Kong og fastlands-Kina. «Companion»-stuntet var med på å befeste KAWS’ posisjon blant samlere av samtidskunst, i verdenseliten – besøkende på kunstmessen.

Høres det fristende ut å skaffe seg sin egen KAWS-skulptur? Hvis ja: Her er leketøysfigur-versjonen (20,3 cm) av «Passing Through», laget av myk PVC-plast, til rundt 6000 NOK – eller du kan gå for denne versjonen i bronse (120 cm), signert og nummerert under høyre fot, solgt på Refresh/reload – en nettauksjon, hos auksjonshuset Phillips i mai/juni 2020.2«While establishing an instantly recognizable visual lexicon that is uniquely his own, the figure’s seated, contemplative posture is reminiscent of August Rodin’s The Thinker, 1903. KAWS is renowned for his prolific body of work that straddles the worlds of art and design to include paintings, murals, graphic and product design, street art, and large-scale sculptures.»
Foto øverst i bloggposten: KAWS og hans Mikke Mus/Jeff Koons-appropriasjonskunst. Gjengitt med tillatelse.

 

Annonse:

Bjoholmen (artsync)
Cy_Twombly_Paradise_Paesaggio1986

Posthumt kunstmarked

, , , , , , 0

Myten om at prisen på et kunstverk stiger så fort kunstneren ligger under torva, kan vise seg å være overdreven. En undersøkelse utført av Blouin Artinfo indikerer at antallet kunstverk til salgs etter kunstnerens død, vokser raskere enn prisen. Undersøkelsen tar for seg 500 bestselgende kunstnerne i det globale auksjonsmarkedet.

Tilbudet i markedet vokser altså mer enn etterspørselen rett etter bortgangen, og markedet klarer derfor ikke å holde tritt med mengden kunst tilbudt på salgsauksjoner o.l. Men etter som tiden går kan denne trenden snu, og tilbudet reduseres samtidig som prisene stiger. Markedsaktørenes visshet om at ingen flere nye kunstverk vil bli skapt, og lagt ut for salg, er en viktig forutsetning for verdivurderingen av en kunstners oeuvre.

Det er en fin balansegang mellom knapphet i markedet og overdreven markedsaktivitet. Antallet kunstverk skapt gjennom et liv, og dermed antallet verk som potensielt kan nå markedet, har mye å si for fremtidige auksjonsresultater. For mye knapphet kan føre til at markedsaktiviteten blir så svak at de få kunstverkene som er i omløp nærmest blir illikvide, og at potensielle samlere ikke får den rette stimuli. På den andre siden kan det å oversvømme markedet med kunstverk true kunstnerskapets markedsposisjon og verdighet, særlig blant kolleger og kunstkjennere. En rekke andre faktorer påvirker også hvordan prisene utvikler seg posthumt: generelle markedsforhold, kunstnerens alder på tidspunktet for dødsfallet, hvor produktiv han eller hun var, og annonserte planer for hvordan boet vil bli ivaretatt. Edvard Munch f.eks. testamenterte hovedparten av sine verk til Oslo kommune.

Caseanalyse – Cy Twombly
Den amerikanske kunstneren Cy Twombly (1928-2011) tilhører samme generasjon som Robert Rauschenberg og Jasper Johns, samt kunstretningen abstrakt ekspresjonisme. Twombly gjorde karriere i sine unge år, og er hyllet som en av de beste kunstmalerne i siste halvdel av 1900-tallet. Etter hans død har dog interessen for kunstneren økt betraktelig. Og samtidig som det settes prisrekorder i auksjonsmarkedet for de uttrykksfulle kunstverkene, blir en større utstilling med Twombly vist på Centre Pompidou. Den retrospektive utstillingen på Pompidou-senteret er satt sammen av lån fra offentlige og private samlinger over hele verden. Nok et eksempel på at stor kunstnerisk kreativitet belønnes posthumt. Utstillingen, på det prestisjetunge museet i sentrum av Paris, står til 24. april 2017.

Av Twomblys ti høyeste noteringer på kunstauksjon er halvparten blitt gjort etter 2011, året kunstneren døde. Samtlige av disse kunstverkene ble klubbet til en verdi over 100 millioner kroner. De to største auksjonshusene i den vestlige verden; Christie’s og Sotheby’s, som har vært i bransjen i over 300 år, nyter godt av kunstnerens stigende posthume popularitet. I diagrammene under vises markedsutviklingen mht. Cy Twomblys kunstverk omsatt på auksjon: (1) årlig omsetning, (2) antall kunstverk lagt ut for salg og (3) gjennomsnittlig pris.

Stiftelsen Cy Twombly Foundation kontrollerer største delen av kunstnerens livsverk, eller oeuvre. Dette forklarer den nøkterne utviklingen i antall kunstverk lagt ut for salg – dvs. at den midterste grafen ikke stiger mer enn den gjør. Videre kan også veksten i omsetning og pris (graf 1 og 3) forklares av opprettelsen av en egen Cy Twombly-stiftelse. Verdien på kunstverkene øker fordi kunstsamlere og museum verden over, som gjerne mangler et masterpiece signert Cy Twombly i samlingen sin, innser at ingen flere kunstverk vil bli skapt, samt at stiftelsen mest sannsynlig aldri vil legge ut noe for salg. Elementær markedsøkonomi tilsier at begrenset tilgang på ressurser gir knapphet, og økning i pris. Det var Hr. Twombly selv, da han fremdeles var i live, som fastsatte stiftelsens vedtekter.

Promoteringsvideoen til Sotheby’s
Cy Twomblys «Uten tittel (New York)» fra 1968 ble solgt for rundt 310 millioner kr på en Sotheby’s-auksjon i 2015.

På Sotheby’s New Yorks samtidskunst-auksjon i mai 2024 deltok flere budgivere i en rask budkrig som endte med ca. 81 millioner kroner for «Untitled» (1959) av Cy Twombly. Twombly er fremdeles en av de mest ettertraktede etterkrigskunstnerne på markedet.

Fotografiet øverst i bloggposten er av landskapsmaleriet: «Paesaggio», malt av Cy Twombly i 1986. Kilde: By Matroriva (Own work) [CC BY-SA 4.0], via Wikimedia Commons

GunnarS1 1

,

Markedsanalyse Gunnar S. Gundersen

, , , 0

I norsk målestokk var Gunnar Sigmund Gundersen en nonfigurativ pionér. Min fascinasjon, for den avdøde kunstneren, startet i 1997. På den tiden beveget jeg meg frem og tilbake mellom grafisk design, reklame og kunstneriske uttrykk rettet mot galleriveggen. Jeg befant meg i Tønsberg, og det store sceneteppet, samt de offentlige veggutsmykningene av Gunnar S, i Vestfolds hovedstad, gjorde sterkt inntrykk.

Gunnar S. Gundersen er for ettertiden kjent for sine bidrag til norsk Op Art og konstruktivisme – inspirert av italiensk futurisme og den tyske Bauhaus-skolen. Formspråket hans var preget av en streng analyse, enkle former og farger – vektlegging av det gyldene snitt og romlighet – der hovedtyngden lå på en rytmisk gruppering av elementene. 1Kilde: Store norske leksikon, www.snl.no

Profil: Gunnar S. Gundersen, født i 1921, i Førde, Sogn og Fjordane. Han gikk på Statens Kunstakademi under Aage Storstein i årene 1947-48, og debuterte på Høstutstillingen i 1947. Tre år senere, i 1950, stilte han ut i Kunstnerforbundet. Gunnar S. deltok på ca. 25 kollektivutstillinger i Europa, Brasil og USA. I 1968 representerte han Norge på Venezia-biennalen. Kunstneren dekorerte flere bygninger omkring i Norge, og han er representert i bl.a. Rolf Stenersens Samlinger, Henie Onstad-samlinga og Nasjonalmuseet. Gunnar S. døde, i Bærum, i 1983. 2Kilde: www.sffarkiv.no

Serigrafi, eller silketrykk, er en grafisk teknikk som opprinnelig stammer fra Japan. I USA på 1960- og 70-tallet ble teknikken mye brukt, og fikk sitt kommersielle gjennombrudd med kunstnere som Andy Warhol og Roy Lichtenstein. I dag er det særlig gatekunstnere som omfavner teknikken, med kunstnere som Banksy og Shepard Fairey i spissen. Motivet belyses på en silkeduk, maling dras over duken og man får et avtrykk på papiret. Teknikken er tidkrevende, da man kun får printet en farge om gangen. På den annen side har man mange muligheter og trykkene holder høy kvalitet med svært lang holdbarhet. 3Kilde: TEMA, www.temakunst.no

Markedsanalyse-Gunnar-S-grafikk-kunst-silketrykk-pris-verdi-kjøp-auksjon-salg

De seneste årene har bildene til Gunnar S. økt i popularitet. Analysen over er basert på innsamlede data fra norske og utenlandske auksjonshus. De aller fleste av Gunnar S´ grafiske blad er signert under bildet, og har opplysninger om trykkets nummer samt opplagets størrelse. Dersom det f.eks. står; 10/20, betyr det at det i alt er laget 20 trykk, og at det angjeldende er nummer 10. Står det «prøvetrykk», eller «E.A.», betyr det at trykket er tatt før platen er helt ferdig bearbeidet.

Milepæler, de siste ti årene, mht. formidling av kunstnerskapet:

  • 2006: Retrospektiv utstilling med Gunnar S. Gundersen på Henie Onstad kunstsenter.
  • 2014: Nasjonal museet – Impulser i norsk kunst 1957–75 – arbeid av Gunnar S. var representert i utstillingen
  • 2015: Retrospektiv utstilling hos Blomqvist Kunsthandel i Tordenskioldsgate

Besøk nettgalleriet, for å se nærmere på Gunnar S.-bilder tilgjengelig for leie og/eller kjøp.

M-Tarkawian-Olimpie_u

,

Humoristisk tegnekunst med en alvorlig undertone

, , , , 0

Mariusz Tarkawian tegner «live», umiddelbart og uforfalsket, i forskjellige sosiale situasjoner. Han inkluderer ofte korte tekster i arbeidene sine. Det heter at kunstneren jobber intermedialt fordi han blander forskjellige sanseinntrykk i skaperprosessen.

Mariusz behersker både tegneserieformatet, installasjoner, tekst og performance opptredener. Tarkawian lager også, innimellom karrieren som visuell kunstner, elektronisk musikk.

Mariusz Tarkawian, gjestekunstner ved Hordaland kunstsenter. Foto: Takk til Galeria Propaganda

Profil: Mariusz Tarkawian, f. 1983, har sin utdannelse fra Faculty of Arts på Marie Curie Sklodowska-universitet i Lublin, med spesialisering innen intermedia og tegning. Kunstverkene hans er kjøpt inn av betydningsfulle kunstinstitusjoner, og er del av private kunstsamlinger i Tyskland, Storbritannia, Frankrike, Sveits og USA. I Norge er han representert i Rolf A. Hoff sin kunstsamling. Mariusz Tarkawian har bl.a. mottatt det prestisjefulle Goslarer Kaiserring-Stipendiet, og han oppfyller begge kjøpskriteriene i boka til Erling Kagge («Kunsten å samle kunst», 2015. Forlag: Kagge): institusjonell støtte og god galleristruktur.

Internasjonal triennale for samtidskunst. For to år siden var de satiriske blyanttegningene til Tarkawian å se i Norge. Da deltok den unge, polske kunstneren på Bergen Assembly. Tarkawian var gjestekunstner ved Hordaland kunstsenter, og stilte ut på Bergen Kunsthall – ett av de i alt elleve utstillingsstedene i byen under triennalen. Tarkawians mange frihåndstegninger vitnet om en kunstner med en beundringsverdig forestillingsevne.

Bidraget hans «The Artworks of the Future» fikk meg til å trekke på smilebåndet. Med forankring i en slags forskningsformidling, og improvisasjon, hadde kunstneren laget flere illustrasjoner over fremtidens kunstverk – av kjente, ukjente og forestilte kunstnere – 20, 50 og 100 år frem i tid. De kreative framtidsstudiene inviterte meg med på en assosiasjonslek, over kjente kunstverk opp gjennom historien. Uten en viss kjennskap til nær kunsthistorie, ville jeg hatt mindre utbytte av kunsthall-besøket.

Mariusz-Tarkawian-Olimpi-2014
Detalj fra kunstverket «Olimpie i wenusjanki», M. Tarkawian 2014 – 70 x 100 cm. Gjengitt med tillatelse

I mai 2015, deltok Mariusz Tarkawian på en gruppeutstilling arrangert av Galeria Propaganda i Warszawa. Kunstnerne hentet inspirasjon fra «er ingen pipe»-bildene til René Magritte, og utstillingen het Ceci n’est pas cette pipe.

Tarkawians to bidrag til «dette er ingen pipe»-utstillingen berører emner slik som; det ufattbare (Magritte) og the gaze (le regard), samt meisles det opp rundt hans tidligere konfrontasjoner med markedsmekanismer innen kunstfeltet. Feministaspektet ved Tarkawians kunstverk er uunngåelig, og det understrekes ved at tittelen på den ene tegningen refererer til en polsk kvinnenettverks-arrangør: «Olimpie i wenusjanki». Videre bruker Tarkawian verdenskjente motiv fra Édouard Manet grensesprengende oeuvre. Maleriet «Olympia» – kvinneakt fra 1863 – ble oppfattet som obskønt, nærmest pornografisk og utfordret samtiden. Ved gjentagelsen av forhistoriske, men også kontemporære kvinnekropper, fremkaller Tarkawian noe tankevekkende og vilt. Seksuelle fantasier og dagdrømmer kommer i skyggen av noe mørkere – endog litt stygt.

Tegning – et uslåelig sosialt medium. Tegnekunst skaper en dialog uten mellomledd eller filter, det er et én til én, eller face to face-medium. Samtidig behersker kunstneren sine egne produksjonsmidler fullt ut, og har relativt god kontroll. Det kunstneren ikke kan kontrollere er de mange ulike tolkningene og assosiasjonene som oppstår blant publikum. For å understreke alvoret, er det nok å nevne redaksjonen i satiremagasinet Charlie Hebdo, som tidligere i år møtte døden pga. sin skarpe strek.

Tarkawian opptrer som en observatør, og tegningene hans bemerker ofte hendelser og situasjoner inspirert av diskré overhørte samtaler. Tegningene hans fanger holdningene til folk, samt fragmenter av overhørte setninger. Man står overfor mange flyktige øyeblikk, og potensielle fortellinger. Videre er kunstnerskapet til Tarkawian preget av såkalt meta-kunst. Dvs. at han reflekterer over betingelsene for kunst og kunstnerisk virksomhet, samt at han benytter et rikt sett med referanser – og kopierer andres kunstverk – uten eller med bare små variasjoner. Disse grepene stimulerer til refleksjon over tidligere tider, opp mot nåtiden. Bildene fungerer også rent dekorativt, som estetiske objekter. Men for å oppnå en mer intellektuell gevinst kreves at man setter seg inn i materien. 

For å se kunstverk av Mariusz Tarkawian, tilgjengelig for kjøp/leie, besøk Artsync’s nettgalleri
Takk til Galeria Propaganda, Warszawa.
Kunstverket i bloggposten over er del av samlingen til Art Sync

Load More