Kunst til leie

artsync-fyllveggenmedkunst-

,

Mer kunst i arbeidslokalene

, , , , , , , , , 1

Stilmessig omfavner Artsync Kunstrådgivning et variert utvalg: fra street art, grafikk, maleri, samtidsfotografi og videokunst – til fremtredende koloristiske mesterverk fra forrige århundre. Artsync bistår bedriften med: faglige råd, støtte i anskaffelsesprosessen, samt tilrettelegging av omvisninger, studiobesøk og foredrag. Vi leier også ut kunst til arbeidsplassene på Sør-vestlandet.

Riktige og gode innkjøp forutsetter riktig kompetanse. Artsync Kunstrådgivning har erfaring med innkjøp av kunst til bedrifter, kunstutsmykninger og bygging av kvalitetsbevisste kunstsamlinger. Tilbudet om å leie kunstverkene gjør at næringslivsaktører våger å hente inn, og stille ut kunstverk som har en verdi pålydende mer enn de tre til fem tusen kronene som jo er normen blant bedriftskunstforeningene – i mange tilfeller er innrammingen mer verdt enn selve kunstverket. 

Fyll veggene med kunst – behold fokus på kvalitet, ikke kvantitet” 

Eksempel 1: Natasja Askelund er en innflytelsesrik og respektert kunstner. I Stavanger er kunstneren representert av Galleri Opdahl. De grafiske trykkene i eksempelet kan erverves hos Tou Trykk.

1a) Innkjøp av kunstverk: ca. kr 7500,- (3 stk. original grafikk, signert og nummerert)
Hjelp med å ramme inn kunstverkene, logistikk, og installasjon (valgfritt): ca. kr 7500,-
Totalt ca. kr 15 000,-

1b) Leie kunstverkene i seks måneder, inkl. installasjon og oppheng: kr 2400,-

Eksempel 2: Filippo Minelli (Italia), C-print fotografi, signert og numr. Se flere verk på CNN Style 

2a) Innkjøp av kunstverk: kr 18 500,- (3 stk. samtidsfotografi av  Filippo Minelli)
Hjelp med å ramme inn kunstverkene, oppheng, og logistikk (valgfritt): ca. kr 15 000,-
Totale utgifter for velferdsgodet ca. kr 33 500,-

2b) Leie kunstverkene i seks måneder, inkl. installasjon og oppheng: kr 4450,-

Eksempel 3: Ane Hjort Guttu, anerkjent norsk kunstner. Hjort Guttu huskes bl.a. for festspillutstillingen i 2015. Fotografi og silketrykk, begrenset opplag – signert. Les mer om kunstneren på Fritt Ords hjemmeside

3a) Innkjøp av kunstverk: kr 28 000,- (samtidsfotografi og silketrykk av Ane Hjort Guttu)
Hjelp med å ramme inn kunstverkene, logistikk, og installasjon (valgfritt): ca. kr 10 000,-
Totalt ca. kr 38 000,-

3b) Leie kunstverkene i seks måneder, inkl. installasjon og oppheng: kr 4900,-

Figur: Slik fungerer leieordningen – prosesseier er bedriftskunstforeningen og/eller kunstutvalget, med aktiv støtte og tillit fra ledelsen

Kontakt kunstrådgiver Kjartan Lindland for en konsultasjon, e-post kjartan@artsync.no

Formidling (valgfritt): Artsync er behjelpelig med å lage f.eks. nettartikler til ansatt-/hjemmesider. Her kan man informere de ansatte/kunder om kunstneren, beskrive kunstverket, samt få det plassert inn i en kunsthistorisk kontekst, kr 1000–10 000,-

Videre er vi behjelpelige med å få på plass en smakfull plakett, samt eventuelt arrangere en omvisning og/eller et studiobesøk i forkant av den årlige utlodningen til  bedriftskunstforeningen. Bedriftskunstforeningen kan ved periodens slutt gjøre den innleide kunsten fra Artsync tilgjengelig for kjøp, med rabattert pris for foreningens medlemmer.

Kunsten fra Artsync er en sosial markør, som er verdifull både for de ansatte og kunder. Ved å i tillegg by på formidling av kunsten, blir den fort en «snakkis» i bedriften. La de besøkende og ansatte stoppe opp, beundre og undre seg over kunstverkene – bli med og skap et inspirerende møterom, og la medlemmene i bedriftskunstforeningen oppdage nye favoritter. 

Du er muligens også interessert i dette blogginnlegget, som omhandler Advokatsamarbeidet Sjødin, Meling & Co sin leieavtale mht. kunstnerisk utsmykking av de nye kontorlokalene i Stavanger-sentrum

Munch 150 logo

,

Radikale farger og penselstrøk

, , ,

I 2013 feires 150-årsjubileumet for Edvard Munch (1863–1944). Dette sammen med tre store fremtidige begivenheter; jubileumsutstillingen for grunnloven, byggingen av nytt nasjonalmuseum, samt Munch-museum, burde gi norske kuratorer muligheten til å prioriterer og trekke frem talentene som fulgte i Munchs fotspor. For eksempel fant den 13 år yngre norske billedkunstneren Ludvig Karsten inspirasjon i verkene til sin berømte forgjenger.

Se bildegalleriet i bunnen av bloggposten.

Nye tilnærminger til Edvard Munch sine etterfølgere kan muligens føre til at det kurateres populære utstillinger om tidsepoken i sin helhet. De utenlandske kunsthistorikerne som lagde utstillingen «Edvard Munch – l’æil moderne» (det moderne øyet) oppnådde nyvinning ved å benytte et alternativt perspektiv, og å sette maleriene til Munch inn i nye sammenhenger. De fransk-tyske kuratorene fokuserte ikke på Munchs bohemske, unge år. De symbolske bildene til Munch, om personlige kriser, angst og depresjon, er allerede godt kjent og etablert i folks bevissthet her hjemme i Norge. Fokuset i Det moderne øyet var mer rettet mot kunstnerens middelaldrende år, og Munchs interesse for datidens massemedia og populærkultur, samt teknologiske nyvinninger.

Det moderne øyet-kuratoren, Angela Lampe, uttaler på hjemmesidene til Pompidou-senteret at arbeidsprosessen frem til utstillingen var fascinerende, og at studiene hennes tyder på at Munch ikke var den folkesky og introverte personen man kan få inntrykk av. Han jobbet ikke kun hjemme i sitt atelier på Ekely, men var derimot en person bevisst sine omgivelser, medmennesker og samtidens filosofiske og kulturelle strømninger. Munch sine levende bilder fra bylivet på slutten av 1920-tallet, som han tok med sitt 9,5 mm filmkamera, vises på utstillingen.

Edvard Munch, Slagsmålet
Edvard Munch, «Slagsmålet». Fargelitografi ca. 1916

Ludvig Karsten (1876–1926) regnes som en av pionerene i den nordiske modernismens gjennombrudd, og koloristisk overgår Karsten forbildet Edvard Munch. Han var, likt Munch, beryktet for sitt temperament, men også alkoholforbruk. Karsten ble godt kjent med Munch, og de var både svirevenner, havnet i håndgemeng og var en slags forretningspartnere. Munch anbefalte villig Karstens verk for nye interessenter, og de solgte blant annet begge bilder til kunstsamleren Rolf Stenersen. Da Karsten befant seg i kunstmetropolene på kontinentet, for å finne inspirasjon, passet han blant annet på Munchs utenlandske atelier, og fikk maleriene hans inn på relevante galleriutstillinger. 1Ludvig Karsten – utdypning (Norsk kunstnerleksikon).  Hentet fra: http://nkl.snl.no/Ludvig_Karsten

Ifølge memoarene til forretningsmannen, forfatteren og kunstsamleren Rolf Stenersen oppførte Karsten seg underdanig da han opptrådte sammen med Edvard Munch 2Stenersen, Rolf (1969): Aksjer, kunst og kunstnere. Oslo, Gyldendal Forlag., men i andre sammenhenger har nok forholdet mellom de to kunstnerne vært annerledes. Slåsskampen mellom Munch og Karsten på et nachspiel i Åsgårdstrand er grundig dokumentert både skriftlig og gjennom Munch-litografiet Slagsmålet. Brevvekslingen mellom de to i etterkant tyder derimot på at nevekampen ikke ødela vennskapet. 3Messel, Nils (1979): Karsten Bilder og bildet av Karsten. Oslo, Magistergradsoppgave UiO.

Karsten var kjent for å fange motivene sine ved å jobbe foran dem, og ikke forenkle eller male etter hukommelsen slik Munch gjorde. I et intervju med VG i 1919 uttalte Karsten følgende om kunststudenter og kollegaer generelt: 4Messel, Nils (1995): Karsten. Oslo, Messel Forlag.

(…) men slip dem ut i naturen! der vet de hverken ut eller ind! (…) Ja, og saa vil jeg paastaa at de fleste malerne er farveblinde!

Ludvig Karsten var store deler av livet en rakblakk kunstnerbohem, men en familiearv og suksessen som billedkunstner mot slutten av livet hjalp på økonomien. Han bodde og jobbet flere år i Danmark, og var i noen år gift med den danske billedhuggeren Misse Haslund. Etter en fallulykke i Paris, døde han kun 50 år gammel.

For å se nærmere på bilder, tilgjengelig for kjøp eller leie, besøk nettgalleriet*
*Leieordningen er ment for bedriftsmarkedet: man betaler et månedsbeløp á 2% av prisen, og ved et ev. kjøp på et senere tidspunkt, får man en reduksjon i pris iht. totalt innbet. leiebeløp

lotto_kyllingstad

,

Kunstglad forbruker i førstehåndsmarkedet

, ,

Kunsthandel i to deler

I. Kunstopplevelsen
Intuisjonen min ville ha det til at dette var en knallbra utstilling.

Jeg befant meg på kunstmuseet fordi vi ikke fikk se Bill Violas videokunst ved forrige besøk, fordi jeg manglet hørselvern til minsten. Denne gangen hadde vi forberedt oss på den nye media kunsten, og i mellomtiden var en ny billedkunstutstilling hengt opp i den lyse storsalen.

Siden kunstvideoen ble vist innerst i utstillingslokalet gikk vi først forbi alle bildene til Roald Kyllingstad. Violas videoinstallasjon Tristan’s Ascension, som muligens noen av folka bak SIC eier, ble engasjerende fortært av eldstemann mens minsten utålmodig, ble mer og mer lysten på å teste ut krypeferdighetene ute i det folketomme museet.

Der ble det mye gjenlyd da far og sønn gjorde entré blant marmorerte museumsgulv og gipsdekte lett- samt museumsvegger. Moro var det også da senior familiemedlemmet løftet blikket og oppdaget pastellmaleriene med detaljrike motiver hentet fra folketomme kjøpesentre, parkeringshus, handlegater og lottotrekningen som blir vist direkte på NRK1.

Dette kunne fort ende opp som en ny favorittkunstner, og det av flere grunner:
  1. Motivvalg og nitid håndverk minnet meg om tematikk og metode jeg selv var opptatt av som ung kunststudent.
  2. Fascinasjonen min for fotorealisme og maleriene av Gerhard Richter som jeg så for første gang i Oslo på slutten av 1990-tallet og i København 17. mai 2000.
  3. Kyllingstads billedkunst er nært beslektet tyske, men også amerikanske kunstretninger f.eks. Richard Estes.
  4. Bildene på utstillingen hadde ingen elementer i komposisjonene som stakk seg ut og stjal oppmerksomhet fra helheten. Øynene mine vandret rundt, og alle gjenstander; skygger, bakgrunner og speilreflekser, virket like gjennomarbeidet, samt prioritert tidsmessig av kunstneren.

Videre er ofte speilbilder fra vindus- eller metalloverflater med i komposisjonene til Kyllingstad. Dette er en naturlig del av motivet siden kunstneren bruker fotoapparatet i nærheten av f.eks. butikkvinduer, bilspeil, skinnende glass og varer på utstilling, eller ved den runde glasstombolaen, når skal utforske omverdenen og finne inspirasjon til produksjonen av pastellmaleriene tilbake i atelieret.

Forskjellige skribenter synes å mene at Kyllingstads gjennomgående tematikk er kulturkritikk. Jeg er enig i tolkningen av motivverdenen inn i en industrialisert melankolsk kontekst – at butikkvinduene kan være symboler på nåtidens templer – med tilbedelse av varehandel og konsum. Kunstneren selv vil ikke begrunne motivvalgene sine i noe videre forstand.

Selv sier Roald Kyllingstad at han er opptatt av rytmen i bildet, og det intuitive når velger motiv.”

Kunstnerens fordypninger i optiske fenomen, blant dagligdagse miljøer – der folk flest bare skynder seg forbi – får meg til å undres, og stoppe opp ved kunsten. Utstillingen hadde da også fått det passende navnet Refleksjoner. De utydelige, noe duse speilbildene i for- eller bakgrunnen – av f.eks. kunstnerens hånd som holder fotografiapparatet eller menneskeskikkelser – minner meg om arbeidene til László Moholy-Nagy.

Ifølge filosofen Immanuel Kant skal ikke kunst tjene noe formål, kunst er et fenomen og ikke et objekt. Prøysseren som levde i det 18. århundre lagde et skille mellom kunstverk og nytte-objekt.

Denne definisjonen, og selvfølgelig utallige teoretiske forgreininger, står sentralt i fremveksten av nåtidens kunstprosjekt.

Pastellmaleriet "Utgang" 2008. Gjengitt med tillatelse av kunstneren
«Utgang», pastellmaleri 2008. Gjengitt med tillatelse av kunstneren

II. Kunstervervelsen
Senkapitalistiske tommelfingerregler for den kunstneriske virksomheten om å motstå profitt, fornekte alle kommersielle verdier, og omforming av kunst til underholdning er muligens gammeldags. Men de fleste kunstnere lager ikke kunsten med tanke på å selge den i et marked. Det er som regel andre beveggrunner for kunstproduksjonen – selv om jeg av og til begynner å lure. (Enkelte av de som som titulerer seg kunstnere i dag virker mistenkelig markedsbevisste.)

Førstnevnte innfallsvinkel gjelder desidert kunstneren Roald Kyllingstad. Kunsten hans har nok aldri vært noen «salgsmaskin» i privatmarkedet, og det har heller ikke vært tilstrebet.

Kunst, med sine sanseinntrykk og ulike betraktningsmåter, er et høyinvolveringsprodukt. Med det mener jeg at i forkant av et kunstkjøp er det ofte en aktiv prosess, som forutsetter relativt høy grad av involvering og tankevirksomhet. Når det kommer til opplevelsen av kunst er det hele, på samme tid veldig subjektivt og personlig. Folk har vidt forskjellig smak og innfallsvinkler.

Mye av grunnen til at jeg tar meg god tid til å reflektere over kunstkjøp-avgjørelsen er selvsagt det høye prisnivået på mye av kunsten som er til salgs. Jeg vil nødig sitte igjen med følelsen av å ha blitt ført bak lyset etter en «storhandel». I motsatt ende av skalaen finnes lavinvolveringsprodukter, slik som f.eks. våre hastige beslutninger i ti-kronersmarkedet på den lokale dagligvarebutikken.

En kjent strategi for en risikoavers kunstsamler er å konsentrere seg om kunstnere som har oppnådd en viss anerkjennelse, og har et betydelig track record. Dette er kunstnere som scorer høyt på kriterier for fremtidig verdisetting og impact prediksjon, dvs. at kunstneren mest sannsynlig vil havne i en fremtidig nasjonal kunstkanon. Roald Kyllingstad er, etter min mening, en sånn kunstner. Han scorer høyt på objektive kriterier, f.eks:

  1. Nasjonale museumsinnkjøp
  2. Separatutstillinger
  3. Anerkjennelse blant kollegaer
  4. Innkjøp til private kunstsamlinger

En snau måned etter kunstopplevelsen på Stavanger kunstmuseum søkte jeg opp kunstneren på Gulesider.no. Senere den uka ble jeg invitert oppom atelieret i Stavanger, Auglend. Et av pastellmaleriene jeg hadde bitt meg merke i på den retrospektive utstillingen var fremdeles i kunstnerens eie. Kyllingstad – som opprinnelig er fra Sandnes – gikk med på å selge meg kunstverket. Det henger nå hjemme på veggen, og har allerede skapt flere livlige diskusjoner av ulik karakter her i stua og rundt spisebordet. Kunstverket begeistrer både eier og gjester.

Besøk nettgalleriet for å se nærmere på Kyllingstad-bilder tilgjengelig for leie.

vikhagen-arbeidsmetoder-mal

,

Maleren Håvard Vikhagen

, , , , , , , 5

Fra skisse, tramping, skraping, søl og klatting – til ferdig verk. Den bilaterale utstillingen Dialog, med Håvard Vikhagen og Knut Rumohr på Henie Onstad kunstsenter (HOK), frembrakte forundring, beundring samt fasinasjon. Nettopp dialogen mellom de to koloristene, begge med et ekspresjonistisk preg, fungerte godt til tross for rundt 40 år i aldersforskjell. Utstillingen på slutten av 1990-tallet var mitt første møte med Vikhagens heftige ny-ekspresjonistiske malerier.

Vikhagen benytter mye tid i arbeidsprosessen, og arbeider på mange malerier i samme tidsperiode. Kunstneren kan ha røffe arbeidsmetoder, og tråkker gjerne rundt på lerretene sine. Han bruker ofte både vann som renner utover lerretene og gulvet, samt tykk eggolje-tempera på ett og samme maleri. Vikhagen blander sand, grus og sagmugg i fargene som fordeles ut over lerretene, og den tykke oljemalingen fungerer som relieff. Kunstnerens mangesidige motiver resulterer i et spill av farger som ofte skaper et skiftende temperament med vind, mørke, små lysglimt samt pathos.

Ved å sette seg inn i filmmateriale, intervjuene og litteraturen om Vikhagen klarlegges noe av mystikken rundt kunstnerens arbeidsmetoder. Selve kunsten og maleriene forblir gåtefulle, og er et vitnesbyrd: maleriet er ikke dødt! (Her er lenke til maleriet signert Vikhagen, 118×125), tilgjengelig for kjøp/leie)

NRK-film om Håvard Vikhagens kunstneriske arbeidsprosess.
Kulturoperatørene – Kunsten å se – NRK TV tar i denne episoden for seg bl.a. Håvard Vikhagen billedkunst og maleri. Kunsten å se er ved kunsthistoriker Dag Sveen og Kristine Ramm. Filmen om Håvard Vikhagen sin arbeidsprosess fra skisse til ferdig verk kan du se her (19:39 og 11:21):

I nyutgivelsen av romanen Ut og stjæle hester (2003, 2008) av forfatter Per Petterson, fungerer femogtyve av Vikhagens malerier som illustrasjone i romanens fremdrift. 

Professor Mark Johnson, ved San Francisco State University, omtaler den norske billedkunstneren Håvard Vikhagen som en av de beste moderne skandinaviske malere. (Les mer på nettsiden til Statoil Art Programme.)

Besøk nettgalleriet for å se nærmere på Vikhagen-bilder tilgjengelig for leie og/eller kjøp.

Bildet under er link til boka:

Mestermøte: Petterson – Håvard Vikhagen