Kunst- og omdømmerådgiver

NHO og arbeidsgiverne i oljeindustrien verdsetter matematikk og realfag høyt, men livsløp uten kunst og kultur kan redusere innovasjonsevnen og kreativiteten.
Om vi lar satsingen på realfag gå utover de estetiske fagene gjør vi landet en bjørnetjeneste. Estetiske fag inspirerer blant annet unge til å tenke annerledes og utfra nye perspektiv, men læringsutbyttet er neppe målbart eller lar seg spore i en PISA-undersøkelse.

Elevenes resultater i matematikk og naturfag bestemte rangeringen i forrige PISA-test ¹Programme for International Student Assessment, og derfor blir disse fagene stadig viktigere for skoleledelsen. Kunst som en obligatorisk del av elevenes utdanning er et offer for denne mentaliteten, og både i England og USA advares det nå mot bruk av resultat fra denne typen undersøkelser som beslutningsgrunnlag for omlegging av skoleverket samt vridning av prioriteringer i læreplanene.

Nå for tiden tror folk at vitenskapsmenn er til for å belære dem; kunstnere, diktere osv. for å behage dem. Det faller dem ikke inn at disse kunne ha noe å lære dem”

Ludwig Wittgenstein, ca. 1940

Estetiske opplevelser er når sansene er skjerpet, og man er fullt og helt tilstedeværende. Kunst- og kulturfagene gir unge mennesker muligheten til å videreutvikle evnene sine, og finne sin egen smak, verdier og sitt indre landskap. Videre gir det ungdommen muligheten til å uttrykke seg, og eventuelt kanalisere negative følelser om til noe positivt.

Estetiske fag i både barne-, ungdoms- og videregåendeskole motvirker konformitet og standardisering som igjen fører til uengasjerte elever og frafall. Kunstfag som en del av utdanningsløpet bidrar til viktig motivasjon for ungdom som er i faresonen og står uten de beste forutsetningene for å klare å oppnå studiekompetanse.

Å betrakte kunsten som en erkjennelsesmessig inspirasjonskilde og som et redskap til å frembringe ny viten” ²Estetisk erfaring og kunst som erkjennelseskilde, K. Johannessen – 2002

Kjell S. Johannessen, 2002

Interesse for samtidskunst
Ifølge opplæringslova § 1-1 skal elevene i norsk skole få utfolde skaperglede, engasjement og utforskertrang, og videre skal de lære å tenke kritisk og handle etisk og miljøbevisst. Det er et viktig samfunnsoppdrag å tilrettelegge for barn og unges møte med kunst, og å oppmuntre til situasjoner hvor positivt samspill kan oppstå. KunstLab i Bergen er et godt eksempel på slik tilrettelegging, og i Stavanger er boka «Kunst» utgitt for målgruppen 8–14 år.

Mange i min generasjon er i utgangspunktet usikre på hva samtidskunst dreier seg om, og de blir fort engstelige og redde i møte med for eksempel tidsriktige konseptuelle kunstinstallasjoner, performance eller elektronisk kunst. Virkemidlene til vår egen tids kunstnere er ofte svært forskjellige og mer utfordrende sammenlignet med de erkekonservative søndagsskolemalerne fra gamle dager.

De som er heldige nok til å ha foreldre eller lærere som klarer å formidle en ekte entusiasme ovenfor samtidens kunst vil muligens senere i livet, uansett utdannelse eller yrke, ikke engste seg for å besøke en utstilling eller et museum for moderne kunst. Det er synd, men jeg tror mange av dagens unge i Norge vokser opp uten positive møter med samtidskunst. Ideelt sett burde interessen for kunst starte tidlig i livet, og gjerne med sosiale opplevelser.

Det er noe tull og tøys, og har ingenting med kunst å gjøre (…) Kunst skal være noe som er vakkert og pent å se på”

Kristiansander 1975-årgang, hør hele radiointervjuet her

Publikums­undersøkelser og studier gjort rundt kunstkonsum peker på at mange føler at de mangler kunnskap om moderne kunst, og at språkbruken i kunstkretser virker vanskelig og ekskluderende. Dermed er det fort gjort å heller bare distansere seg istedenfor å bruke tid på å prøve å forstå og snakke om det man ikke skjønner. I tillegg kan den nye kunsten oppfattes som støtende siden den fremstår milevis unna hva mange forventer og tror kunst skal være.

Kunstformidling
Ekte engasjement og interesse for kunst gjenspeiles i folks ønske om å forstå de unges kunst. Ved økt forståelse av hva kunstnere driver på med vil flere og flere få opp øynene for samtidskunstens rivende utvikling samt forandringen i bruk av medium og uttrykk.

Folks verdsettelse av samtidskunst vil kunne øke ved at de får oppleve utstillinger med viktige internasjonale kunstnere som har sentrale posisjoner i kunstfeltet. Slike utstillinger med sentrale, kostbare hovedverk er sjeldne i Norge siden innkjøpsbudsjettene ved offentlige kunstmuseer er relativt beskjedene. Derfor kan utlån fra private kunstsamlinger være avgjørende for å realisere slike begivenheter. Ved å samarbeide med kunstsamlerne kan kunstformidlerne stille ut internasjonal kunst som har sterk innflytelse på våre nasjonale kunstnerne, og få vist frem avgjørende kunsthistoriske utviklingstrekk.

I mars 2013 åpner f.eks. Much-museet en ny utstilling i samarbeid med familieselskapet til Stein Erik Hagen. Canica har gjort hele kunstsamlingen sin på omtrent 1500 verk tilgjengelig for museets kuratorer. Utstillingen er en del av Munch150 og heter Fra Munch til Slettemark. Det private næringsliv bidrar dermed med kunstverk av høy kvalitet som hjelper til med å kontekstualisere kunstverkene i offentlig eie. Samarbeidet gir flere forbrukere sjansen til å ta del i kulturgodene.

Annonse