Den norske kunstneren Audun Alvestad (f. 1980) er kjent for malerier innenfor kunstretningen new naive figurative art.Han kommer opprinnelig fra Ålesund og har gått på Kunsthøgskolen i Bergen, samt Det Kongelige Danske Kunstakademi i København.
Alvestad lager bilder av hverdagens vansker med letthet. Tematikken i bildene er ofte medmenneskelige, sarte og tragikomiske scener – motiver som får meg til å undre. Kunsten handler om en blanding av tristhet og glede, hverdagslige banaliteter, humor og absurditeter.
Tidlig moden, tidlig råtten. Audun Alvestad, 2019
Menneskene i bildene fremstår ofte usikre og ensomme, selv når de er del av en gruppe. Og du bør absolutt ta deg tid til å lese kunstverkenes tittler – fordi disse kan endre førsteinntrykket, det viser seg nemlig at ytterligere lag med mening introduseres. For eksempel heter maleriet av det tilsynelatende godt kjente paret i blomsterenga, “Strangers in the park”. 1Kilde: Le Monde Diplomatique
Kunstneren interesserer seg i å utforske samfunnets endrede kjønnsroller og sosiale strukturer. Ifølge galleristen benytter Alvestad bl.a. referanser fra denne tematikken inn i kunstnerskapet sitt.
Kristin Hjellegjerde Gallery – Berlin, viser en ny utstilling av kunstneren t.o.m. 20. juli 2020.
Den internasjonale, norske galleristen Kristin Hjellegjerde, med mottoet; For those who collect tomorrow, har visningssteder i London og Berlin. Kristin Hjellegjerde deltar også på kunstmesser rundt om i verden. Galleriet representerer 27 kunstnere, deriblant norske Audun Alvestad og Sverre Malling. I april 2019 hadde galleriet representasjon på Art Brussels.
På Art Brussels var det i år en egen seksjon for videokunst: SCREEN IT. Her: James Alec Hardys 180918 001 1038, VGA-monitorer og video playback system, 220×220 cm. Courtesy: Kristin Hjellegjerde 2019
Etter at Kristin Hjellegjerde etablerte seg i 2012, ble galleriet raskt anerkjent som et internasjonalt visningssted dedikert innovative, internasjonale kunstnere, både nye og etablerte, med et sterkt teoretisk og estetisk fundament.
Galleriet er kjent for sin flerkulturelle kuratoriske tilnærming, og de siste årene har Hjellegjerde hatt et nært samarbeid med museer og kuratorer over hele verden, samt opprettet en hengivenhet og begeistring for kunstnerne i stallen sin.
Å oppsøke og samle på nyskapende kontemporær kunst gir en god livskvalitets-avkastning. Heller det, enn en investeringsavkastning – fokuset er altså: kunst som lidenskap”
Kristin Hjellegjerde har bygget seg et solid internasjonalt nettverk, og hun oppdager nye talenter ved å skape møteplasser der kunstnerne blir utsatt for både lokale og internasjonale kunder. Hjellegjerde samarbeider med kuratorer, samlere, prosjektledere og arkitekter.
SCREEN IT – på årets Art Brussel-messe var det en egen seksjon for visning av videokunst:
Kurator: Pieter Jan Valgaeren Utstillingsdesign: Richard Venlet
Her ble videoskjermenes påvirkning, med sin universelle tilstedeværelse, i dagens samfunn, undersøkt. Videoprojektet som ble vist på Art Brussels, inkluderte verk som stiller spørsmål til skjermkulturen og eksperimentelle mediers rolle i våre lokalsamfunn. Men hovedfokuset var å undersøker virkningen av vår allestedsnærværende skjermkultur i kunst. Utstillingsdesignet guidet meg gjennom fire forskjellige kunstneriske videouttrykk. De fire ble kategorisert med hashtaggene: #mediaaesthetics, #globalaesthetics, #ageofi og #technologyesthetics.
Velg kategori, velg sofa og nyt videokunsten”
Videoene presentert på Screen It – Art Brussels, Tour & Taxis, inkluderte kunstverk på skjerm av kunstnere representert av deltakende gallerier og partnerskaps-institusjoner i Brussel.
James Alec Hardy – 18042600101, 2018, 5’00’ Courtesy til Kristin Hjellegjerde Gallery (London, Berlin)
Technology Aesthetics på Art Brussels James Alec Hardy er representert av den london- og berlinbaserte galleristen Kristin Hjellegjerde. Videokunstner Hardy deltok både med en piece på Screen It, og to stk. inne på galleriets messestand. Nye teknologier påvirker menneskesinnet, gjennom målrettet propaganda og manipulerte virkelighetsoppfatninger. Kunsten til Hardy uttrykker en skepsis overfor fremtidens teknologiutvikling.
Den britiske kunstneren James Alec Hardy benytter gammel analog teknologi i arbeidene sine. Han dekomponerer og redefinerer de elektroniske signalene, samt det opprinnelige formålet med utstyret. Kunstnerens rigger består ofte av gamle monitorer, brukt av bl.a. BBC på 1980-tallet, disse har kunstneren kjøpt på eBay. Monteringen, eller komposisjonene, av det foreldede analoge utstyret, kan representere symboltunge stamme-motiver. Videosekvensene lages ved å fysisk manipulere signalene inn og ut av maskinene. Det som vises på monitorene er rekonstruert, avbrutte sekvenser, og disse – vil jeg påstå – fungerer meditativ.
James Alec Hardy overfører ideene sine, umiddelbart og direkte, inn i vår tidsalder som jo preges av sensoriske data, big data, samt høy skjerm– og videokompetanse. Videokunsten til James nører opp under gammel og ny skjermkultur, utviklingen av et globalt stammespråk, samt engstelsen for digital avhengighet.
I april 2018 åpnet galleriet KHjellegjerde sitt andre visningsrom i Berlin. Etter dette vil galleriet ekspandere til en større plass i London i nærheten av Tower Bridge i 2019/2020.
Nå i vår er også Kristin Hjellegjerde kurator for museumsutstillingen «KUBATANA», en av Skandinavias største presentasjoner av afrikansk samtidskunst. Utstillingen på Vestfossen Kunstlaboratorium, i Buskerud åpner lørdag 4. mai 2019 og står til og med 22. september 2019.
Fotografiet øverst i bloggposten er av James Alec Hardys «180918 001 1038», VGA-monitorer og video playback system, 220×220 cm. Courtesy: Kristin Hjellegjerde 2019 @artbrussels Annonse:
Myten om at prisen på et kunstverk stiger så fort kunstneren ligger under torva, kan vise seg å være overdreven. En undersøkelse utført av Blouin Artinfo indikerer at antallet kunstverk til salgs etter kunstnerens død, vokser raskere enn prisen. Undersøkelsen tar for seg 500 bestselgende kunstnerne i det globale auksjonsmarkedet.
Tilbudet i markedet vokser altså mer enn etterspørselen rett etter bortgangen, og markedet klarer derfor ikke å holde tritt med mengden kunst tilbudt på salgsauksjoner o.l. Men etter som tiden går kan denne trenden snu, og tilbudet reduseres samtidig som prisene stiger. Markedsaktørenes visshet om at ingen flere nye kunstverk vil bli skapt, og lagt ut for salg, er en viktig forutsetning for verdivurderingen av en kunstners oeuvre.
Det er en fin balansegang mellom knapphet i markedet og overdreven markedsaktivitet. Antallet kunstverk skapt gjennom et liv, og dermed antallet verk som potensielt kan nå markedet, har mye å si for fremtidige auksjonsresultater. For mye knapphet kan føre til at markedsaktiviteten blir så svak at de få kunstverkene som er i omløp nærmest blir illikvide, og at potensielle samlere ikke får den rette stimuli. På den andre siden kan det å oversvømme markedet med kunstverk true kunstnerskapets markedsposisjon og verdighet, særlig blant kolleger og kunstkjennere.En rekke andre faktorer påvirker også hvordan prisene utvikler seg posthumt: generelle markedsforhold, kunstnerens alder på tidspunktet for dødsfallet, hvor produktiv han eller hun var, og annonserte planer for hvordan boet vil bli ivaretatt. Edvard Munch f.eks. testamenterte hovedparten av sine verk til Oslo kommune.
Caseanalyse – Cy Twombly Den amerikanske kunstneren Cy Twombly (1928-2011) tilhører samme generasjon som Robert Rauschenberg og Jasper Johns, samt kunstretningen abstrakt ekspresjonisme. Twombly gjorde karriere i sine unge år, og er hyllet som en av de beste kunstmalerne i siste halvdel av 1900-tallet. Etter hans død har dog interessen for kunstneren økt betraktelig. Og samtidig som det settes prisrekorder i auksjonsmarkedet for de uttrykksfulle kunstverkene, blir en større utstilling med Twombly vist på Centre Pompidou. Den retrospektive utstillingen på Pompidou-senteret er satt sammen av lån fra offentlige og private samlinger over hele verden. Nok et eksempel på at stor kunstnerisk kreativitet belønnes posthumt. Utstillingen, på det prestisjetunge museet i sentrum av Paris, står til 24. april 2017.
Av Twomblys ti høyeste noteringer på kunstauksjon er halvparten blitt gjort etter 2011, året kunstneren døde. Samtlige av disse kunstverkene ble klubbet til en verdi over 100 millioner kroner. De to største auksjonshusene i den vestlige verden; Christie’s og Sotheby’s, som har vært i bransjen i over 300 år, nyter godt av kunstnerens stigende posthume popularitet. I diagrammene under vises markedsutviklingen mht. Cy Twomblys kunstverk omsatt på auksjon: (1) årlig omsetning, (2) antall kunstverk lagt ut for salg og (3) gjennomsnittlig pris. Stiftelsen Cy Twombly Foundation kontrollerer største delen av kunstnerens livsverk, eller oeuvre. Dette forklarer den nøkterne utviklingen i antall kunstverk lagt ut for salg – dvs. at den midterste grafen ikke stiger mer enn den gjør. Videre kan også veksten i omsetning og pris (graf 1 og 3) forklares av opprettelsen av en egen Cy Twombly-stiftelse. Verdien på kunstverkene øker fordi kunstsamlere og museum verden over, som gjerne mangler et masterpiece signert Cy Twombly i samlingen sin, innser at ingen flere kunstverk vil bli skapt, samt at stiftelsen mest sannsynlig aldri vil legge ut noe for salg. Elementær markedsøkonomi tilsier at begrenset tilgang på ressurser gir knapphet, og økning i pris. Det var Hr.Twombly selv, da han fremdeles var i live, som fastsatte stiftelsens vedtekter.
Promoteringsvideoen til Sotheby’s Cy Twomblys «Uten tittel (New York)» fra 1968 ble solgt for rundt 310 millioner kr på en Sotheby’s-auksjon i 2015.
På Sotheby’s New Yorks samtidskunst-auksjon i mai 2024 deltok flere budgivere i en rask budkrig som endte med ca. 81 millioner kroner for «Untitled» (1959) av Cy Twombly. Twombly er fremdeles en av de mest ettertraktede etterkrigskunstnerne på markedet.
Fotografiet øverst i bloggposten er av landskapsmaleriet: «Paesaggio», malt av Cy Twombly i 1986. Kilde: By Matroriva (Own work) [CC BY-SA 4.0], via Wikimedia Commons
Knut Åsdam (f. 1968, Trondheim ) anvender film, video, fotografi, tekst, lyd, installasjoner og arkitektur i sitt kunstnerskap. Livet i dagens urbane samfunn er et tilbakevendende tema i Åsdams kunst,Wikipedia.
Et avansert søk i databasen til artprice, på den norske kunstneren, taler for en positiv utviklingen mht. Åsdams innflytelse og gjennomslag i kunstmarkedet. Den såkalte forbrukertillitsindeksen – Art Market Confidence Index – indikerer at den utholdende og kompromissløse norske kunstneren vinner «markedsandeler».
Karrieren til Åsdam har gjort noen krumspring, og oppmerksomheten fra profesjonelle kunstsamlere og visningssteder – slik som nasjonalgallerier, kunstbiennaler, Tate Modern og Astrup Fearnley – har de siste årene økt kraftig. Gjennombruddet til kunstneren kom allerede i 1995, da han, som nyutdannet fra kunstakademiet i New York, lagde det sagnomsuste videoverket Untitled: Pissing (Video, colour, no sound, 50-70 second sequences. 30 min). Indeksberegningene til analysebyrået artprice, tilsier at Åsdam hadde sin forrige peak i markedet rundt 1999, mens han nå, i 2016, igjen er etterspurt blant det kunstinteresserte, internasjonale publikum.
Diagrammet viser utvikling mht. historiske auksjonsresultater, omsetning og utstillingsvirksomhet – track record 1990–2016. Bildelisens: B. Kunsthandel
Grafen over er beregnet ut ifra tilgjengelig statistikk fra auksjonshus, gallerier og utstillingssteder. Artprice benytter seg også av kvalitative intervjuer med betydningsfulle ‘tastemakere’ i kunstverdenen – slik som museumsdirektører, kuratorer og samlere. Svingningene indikerer folks relative begeistring for kunstnerskapet til Åsdam, samt markedets etterspørsel, og tiltroen til kunstnerens grad av ‘impact’.
Ifølge artprice’s Art Market Confidence Index, toppet impact-resultatet til Knut Åsdam seg rundt 1999. Det var samme året som kunstneren representerte Norge på Veneziabiennalen. Utover 2000-tallet falt derimot Knut Åsdams indeks-score, mens han de siste seks årene har hatt større uttelling. I 2016 scorer Åsdam hele 20,9 på artprice-indeksen.
I 2011 flyttet kunstneren hjem til Norge, og han har de siste årene hatt en rekke kunstprosjekter i Norge og internasjonalt. Han har bl.a. stilt ut på Astrup Fearnley Museet, Museet for Samtidskunst, Kunsthuset Kabuso, Bergen Kunsthall og Sørlandets Kunstmuseum. Knut Åsdam bor og jobber for tiden i Oslo. I oktober 2016 gjester han Arctic Moving Image & Film Festival i Harstad.
