Etter en ID-kontroll i foajeen, er jeg på vei opp med heisen. Litt klam i håndflatene, men i god tid før møtet med Executive Vice President, kommer vi til 8. etasje. Videre gjennom et imponerende overbygg av glass, med kontorlandskap og møterom. Her, i den godt belyste korridoren, treffer jeg på kunstverket: Et ikonisk fotografi fra midten av 90-tallet. Betatt stopper jeg opp, og før jeg går videre deles det gledelige gjensynet på Instagram.
I «Untitled», fra 1995, iscenesetter den italienske kunstneren Maurizio Cattelan seg selv som hund. I denne fantasiverdenen avventer han sin herres kommando, og inntar ivrig positurene: «spill død» og «rull over».
Dette scenarioet utspilles i forkant av Kick-off-møtet, mellom betydningsfulle norske og sveitsiske forretningsfolk. Førsteinntrykket utlendingene får, kan gi nordmennene økt tillit ved salg av kompliserte produkter. Uansett fungerer det interessante kunstobjektet som en samtaleåpner. Men uten bistand fra en kunstrådgiver kan foretakets kunstengasjement fort virke mot sin hensikt, ved at det signaliserer mangel på kulturell kapital.
Janet Echelman lager dynamiske skulpturer i det offentlige rom. Skulpturene hennes reagerer på naturkreftene slik som vind, vann og lys. Echelman kombinerer gammelt håndverk og materialer med cutting-edge teknologi.
En fremtidsrettet kunstsamling utfordrer betrakterne, skaper et stimulerende arbeidsmiljø, og assosieres med ambisjonsrike verdier. Samtidskunsten signaliserer også at foretaket er imøtekommende overfor nye, internasjonale og ukonvensjonelle impulser.
I en kunstverden under stadig forandring, er det smart å lytte til sentrale aktører. Råd og tips fra kuratorer, museumsansatte, kunstnere, gallerister og kunsthistorikere er svært nyttige når en skal bygge en legitim kunstsamling.
På plenen, utenfor NMBU, står “The cooling bag”. Den sprøytelakkerte bronseskulpturen forestiller en kjølebag, og er laget av den dansk-norske kunstnerduoen Elmgreen og Dragset. Den er del av en serie på ti verk, plassert ulike steder i verden.
En kunststrategi innebærer at foretaket går helhjertet inn for å forstå samtidens kunstnere, og det er tidkrevende. Siden de fleste nordmenn ikke har lært mye om kunst på skolen, er sosialiseringen – som Pierre Bourdieu beskriver i boka «Distinksjonen – en sosiologisk kritikk av dømmekraften» – sentral for å bygge en persons interesse, og dypere forståelse av kunst. 1Pierre Bourdieus, «Distinksjonen – en sosiologisk kritikk av dømmekraften», s. 223: Et individs eller en samfunnsgruppes forhold og innstilling til det estetiske, og visuell kunst, kan forklares ut i fra samfunnsmessige forhold, mer enn medfødte egenskaper og talent
Foretakets kunstengasjement blir først troverdig når det inneholder aktiviteter slik som: • Foredrag • Omvisninger • Leasingavtaler • Commissions • Utsmykninger
De innvendige glassveggene på Norges handelshøyskole er dekorert av bergenskunstneren Kurt Johannessen. Han utforsker – med en humoristisk undertone – grensene mellom symboler, installasjon og performancekunst.
Ved å utvikle kunstforståelsen, f.eks. ved deltakelse på galleri-, atelier- og museumsbesøk, forankres bruken av penger på visuell kunst internt blant bedriftens ansatte. Firmaet Artsync har erfaring med å utarbeide, samt forvalte samarbeidet mellom seriøse kunst- og næringslivsaktører.
F5 IT er et teknologiselskap som leverer systemutvikling, nettverks- og sikkerhetstjenester samt rådgivning. Et sentralt mål for selskapet er å ha en frisk og annerledes tilnærming til framtidige utfordringer innen informasjonsteknologi. IT-selskapet inviterte derfor med seg sine ansatte og kunder til Stavanger kunstmuseum for å se Article biennale-utstillingen, produsert av i/o/lab Senter for Framtidskunst.
Kunstarrangementet, som var i regi av Artsync, er en del av F5 IT sin helhetlige kunststrategi. Fra før har daglig leder, Trond Furenes, kjøpt inn det elektroniske kunstverket «Hypertension». Installasjonen lyser opp i entreen, og er blitt et særtrekk ved hovedkontoret til F5 IT på Forus. Les mer om kunstverket på contemporaryartstavanger.no – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – BIENNALE FOR ELEKTRONISK OG USTABIL KUNST Kunstevent for F5 IT sine forbindelser, med følge.
«The NANO Supermarket», Lloyd Alberts. Omvisning med kurator Hege Tapio, i/o/lab
Ienmuligfremtidkannanoteknologibrukes til ålagesyntetiskmat, og til å skaffe oss like god luktesans som en hund. Med Google-briller på nesen kan kilden til lukten identifiseres på avstand, og visualiseres via brillens innebygde dataskjerm.
II. DNA-analyse og personvern
«Stranger Visions» av Heather Dewey-Hagborg. Omvisning med kurator Hege Tapio, i/o/lab Senter for Framtidskunst
Basert påmaterialefunnet på gata – slik som; tyggi, hårogsigarettsneiper – har kunstneren fremskaffet DNA-et til fremmede mennesker. Kunstneren har videre, basert på det kartlagte arvestoffet, laget 3D–utskrifter avansiktene.
III. Filosofiske aspekter ved vitenskapen
«Latent Figure Protocol» av Paul Vanouse. Omvisning med kurator Hege Tapio, i/o/lab Senter for Framtidskunst
I dette eksperimentet finjusterer kunstneren Paul Vanouse DNA-et for å visualisere evighetssymbolet. Det organiske kunstverket, som ligger under mikroskopet og gjengis på TV-skjermene, forvitrer etter en kort stund.
Ved omvisningens slutt forflyttet vi oss til museets glasskuppel. F5 IT sine forbindelser – med følge – ble servert forfriskende drikke og lokal råkost med dipp fra Måltidets hus, Ipark.
Stavanger kunstmuseum, Article biennalen 2015 – F5 IT og Artsync
Vil du vite mer om Artsync sitt konsept vedrørende tilrettelegging for næringslivsaktørers kunstopplevelser, samt etablering av en egen kunstsamling? Ta gjerne kontakt med kjartan@artsync.no
Kunst hører hjemme på enhver moderne arbeidsplass. Bedriftens kunstsamling skal stå seg over tid, og beholde både sin kulturelle og økonomiske verdi. Kunst tilfører organisasjonen mye symbolsk verdi, men potensielt også organisatoriske nyvinninger.
De siste årene har det blitt satt likhetstegn mellom kunstnerisk kreativitet og graden av innovasjon i bedrifter. En ny forskningsstudie ved Stockholm School of Economics (HHS) viser at det forekommer økt kreativitet og innovasjon i de miljø der arbeidstakerne gis tilgang til profesjonell visuell kunst. Det er derfor viktig at næringslivet tar innkjøp av kunst og utsmykkinger seriøst.
Undersøkelsene til TILLT Europe|Creative Industries ser spesielt på næringslivets gevinster av et tverrfaglig samarbeid. Det fremkommer at samarbeidet mellom bedrifter og kunstnere muliggjør verdidrevne fornyelser som igjen ses på bunnlinjen. Verdiskapingen kan deles inn i to områder:
I. Verdiskaping mht. bedriftskultur og arbeidsmiljø:
Kunst på arbeidsplassen fører til økt kreativitet og innovasjon. 1Førsteamanuensis Erik Modig et al. «Verdien av kunst» 2013, Rheologica Publishing – Stockholm School of Economics (HHS)
Kunst støtter sosial innovasjon og økt inkludering. 2En kunstsamling engasjerer og stimulerer til samtaler om kunst hos ansatte, og den skaper trivsel. Kilde: Stortingsmld. 23-2012-14.3.2 Kunstinnkjøp i næringslivet og kultursponsing
Kunst identifiserer nye ferdigheter hos de ansatte. 3Ariane Berthoin Antal “Transforming organisations with the arts” 2009, TILLTEurope
Kunstnere gir nye tilnærminger til vante problemstillinger. 4Roberto Gómez de la Iglesia et al. “Managing artistic interventions” 2011, TILLTEurope
Kunst utvider de ansattes perspektiv på hvordan forholde seg til omgivelsene og krevende omstillingsfaser. 5Giovanni Schiuma, “The Value of Arts-Based Initiatives. Mapping Arts-Based Initiatives” 2009, Arts&Business London/University of Basilicata
Kunst påvirker de ansattes motivasjon og holdninger. 6Eivind Slettemeås, «Kunst og prekaritet» 2008, Torpedo forlag
Et ambisiøst kunstprogram signaliserer langsiktighet. F.eks. Eni Norges Art for Goliat-program.
Kunstnere og kunstneriske arbeidsprosesser er ofte grensesprengende i sine framgangsmåter, og dette er bra for organisasjonsutvikling mht. å riste av seg bl.a. konformitet.
Forskning viser at kunstnerisk intervensjon i organisasjoner bidrar med nytenkning. Det vil si at kunst kan være en ressurs for å skape nye ledelsestiler, solide arbeidsmiljø og frembringe nye ideer.
II. Verdiskaping mht. visuell kommunikasjon og identitet:
Kunst bidrar positivt til selskapets omdømme. 7Kilde: Stortingsmelding 23-2012 14.3.2 Kunstinnkjøp i næringslivet og kultursponsing – (…) en tydelig kunstsamling i en bedrift kan bidra til å bygge en merkevare, til å skape identitet og den kan være med på å etablere nye relasjoner.
Bruk kunstsamlingen i innledende samtaler med kunder. 8BBC – Culture: Corporate collections, «The greatest art you can’t see» 2014, [internett], tilgjengelig fra: http://www.bbc.com/culture/story/20140814-the-greatest-art-you-cant-see
Kunst støtter kreative kommunikasjonsstrategier. 9Ariane Berthoin Antal et al., “Managing artistic interventions” 2011, TILLTEurope
Samtidskunst signaliserer at man er up-to-date. 10KunstGunst.net: «Steds- og eiendomsutvikling – kultur i første byggetrinn» 2014 [internett], tilgjengelig fra: https://www.kunstgunst.net/wordpress/kunstnerisk-virksomhet
En kunstprofil gir retning til virksomhetens visjon og identitet. 11Kjartan Lindland «Organisasjoners visuelle identitet og omdømmeutvikling» 2006 [internett], tilgjengelig fra https://openaccess.nhh.no/nhh-xmlui/handle/11250/167967
Sender ut et budskap om at man har god smak.
Kunst er utfordrende og innholdsrik – ikke overfladisk.
God kunst på veggene og i omgivelsene, signaliserer at bedriften besitter kulturell kapital. Det kan være viktig i internasjonal sammenheng.
Fred Eerdekens, «Symbol», 2012 Foto: Marie Aschehoug-Clauteaux. Kilde: Creative Commons lisens 2.2
Mer enn symbolsk. Det finnes flere eksempler på at forretningsfolk fra kontinentet og Asia klager over de nordiske businessfolkas manglende interesse og kunnskap om kunst og kultur. Debatten som blusset opp, i nabolandet vårt Sverige, sommeren 2013 omhandlet tilbakemeldinger fra franske, tyske og asiatiske businessmenn og -kvinner som kviet seg for å delta i langvarige møter og forhandlinger med svenske forretningsforbindelser. Söta bror er blitt kjent for å være fullstendig tause om alt annet enn – ja, nettopp business – noe som senere er blitt kalt det skandinaviske Harry-fenomenet.
En frisk og visjonær kunstsamling er nyttig i arbeidet med å knytte til seg utenlandske, langsiktige forbindelser. I kontakt med nye eksterne forbindelser kan bedriftens samlede kulturelle kapital vise seg å være verdifull. Dette er fordi utlendingene ofte forventer at forretningsforbindelsene skal kunne noe om kultur, samt at de liker å ha muligheten til å prate om noe annet enn formelle jobbsaker, og, ja la oss si f.eks., Premier League. Videre kan bruk av kunst i store selskaper, spredd over flere kontinenter, fungere samlende for medarbeiderne. Siden kunst ofte spiller på universelle uttrykk og følelser knyttes de ansatte nærmere hverandre, og det å kunne samles rundt en felles identitet skaper samhold.
En dugelig kunstsamling 12På den andre siden kan et dårlig kunstprogram, eller lite gjennomtenkt – med svake og billige kunstverk, ofte amatørmessig utført, kanskje av ei tante som viste seg å være hobbymaler, kjøpt inn av resepsjonisten som fikk i oppdrag av sjefen å kjøpe inn bilder, videre kan det være kopier og plakater, eller muligens masseproduserte fotografier fra Foto Knutsen – være flaut, pinlig og dermed skadelig for selskapets omdømme assosieres bl.a. med kvalitet, og dette tilfører firmaet en ettertraktet merkelapp. Samtidskunst kommuniser godt med både folk av utenlandsk opprinnelse og de med høy utdannelse. 13Målfrid Irene Hagen «Cultural similarities and diversities of corporate art and architecture in Norway, USA, Japan and France. An exploratory and comparative study on corporate art collections and the architecture of corporate headquarters», doktoravhandling AHO 2011 Mange norske selskaper rekrutterer høyt utdannede, sofistikerte medarbeidere og ønsker å tilby dem et spennende samt dynamisk arbeidsmiljø. Et arbeidssted med incentiver om å bidra positivt til organisasjonens kjernevirksomhet samt gjøre en fremragende jobb.
Gjør som verdens ledende selskaper på innovasjon: Gi dine ansatte friheten til å eksperimentere,og drive nytenkning inn i virksomhetsprosessene. Artsync Kunstrådgivning henter inn dyktige kunstnere som gir virksomheten nye impulser mht. organisasjonsutvikling. I møte med kunstnerne blir de ansatte og ledelsen utfordret til å videreutvikle sine arbeidsprosesser. De nye, kunstneriske metodene som demonstreres gir organisasjonsutviklingen en ny dimensjon. Dette kan vise seg å være konkurransefortrinnet bedriften trengte i et stadig mer utfordrende marked.
Reflekterte innkjøp av kunst. Tiltak for å kjøpe inn kunst til bedrifter og næringsliv har endret seg – fra å være en enveis-dialog, der bedrifter betalte for å få fylt kontorveggene med rimelig dekor 14F.eks. masseproduserte kopier av kjente kunstverk, enten kopiert digitalt over på plakater eller laget av amatør-malere i inn- og utland, eller innkjøp initiert av amatørmessige bedriftskunstforeninger – til å ha blitt en profesjonell bransje med anerkjente kunstnere, samt kunstrådgivere. Det økte samarbeidet mellom kultur og næringsliv fører til nyskaping og vekst både for kulturlivet 15Artsync Kunstrådgivning benytter dialogmøter som en viktig del av samarbeidsprosessen mellom skapende kunstnere og næringsliv. Dette for å unngå at kunstnerne opplever å bli frarøvet sin autonomi. Ved slike oppdrag er det selvsagt utfordrende å beholde den kunstneriske friheten fullt ut, men næringslivsaktørene skal strekke seg mot frikopling. Kilde: https://www.kunstgunst.net/wordpress/det-umuliges-samtidskunst og næringslivet. Ved å velge den riktige fremgangsmåten ved innkjøp av kunst kan begge parter lære av prosessen. Artsync Kunstrådgivning opererer uavhengig i kunstmarkedet, og samarbeider kun med profesjonelle kunstnere.
Artsync Kunstrådgivning hjelper næringslivsaktører med å bygge en gjennomtenkt kunstsamling. Virksomhetens kunstprofil skal spille på lag med organisasjonens kjerneverdier, mulighetsstudier, arbeidsmiljø, arkitektur og kompetanse. Få hjelp til å sikre deg en kunststrategi, med både kreative prosesser og kunstverk som passer deg og din bedrift – bestill et møte med en av våre rådgivere.
Fotografiet i toppen av bloggposten: Kunstner Fred Eerdekens, “Symbol”, 2012. Fotograf Marie Aschehoug-Clauteaux. Kilde: Creative Commons lisens 2.2 – gjengitt med tillatelse
I løpet av de siste tiårene har kunstfeltet utviklet seg betraktelig, og for kunstinteresserte nordmenn er det avgjørende med gode kunstformidlere for å henge sånn noenlunde med. Bokutgivelsene til Øystein Ustvedt og Gunnar Danbolt bidra til å gjøre denne oppgaven mer håndterlig.
Kurator Ustvedt og professor emeritus Danbolt, gir begge grundige innføringer i nyere norsk kunsthistorie – og det uten å bruke et for tungt teoretisk språk. Bøkene gir oss et innblikk i den visuelle kunstens utviklingstrekk, fra 1990-tallet og frem til i dag.
Bok 1 og 2: Øystein Ustvedt, «Ny norsk kunst» Fagbokforlaget 2011, og Gunnar Danbolt, «Frå modernisme til det kontemporære» Samlaget 2014
Først ute var Ustvedt med boka «Ny norsk kunst – etter 1990” i 2011, så i 2014 kom Danbolt med boka «Frå modernisme til det kontemporære – tendensar i norsk samtidskunst etter 1990”. Begge bøkene gir leseren innsikt i sentrale norske kunstnerskap og tendenser fra 1990-tallet og frem til i dag. Innføringene vil muligens kunne utvide synet vårt på hva som gjør noe til god kunst, og dermed gjøre den nye kunsten mer tilgjengelig.
Norske kunstsamlere Drivkraften for å samle kunst er like forskjellige som resultatene. Tradisjonelt samler mange kunst av sin egen samtid og motivene kan være alt fra de subjektive, samt estetiske opplevelser – til intellektuell og kreativ stimulans. (For mer om beveggrunner i kunstmarkedet les innlegget: forbrukeratferd og kunstkonsum.)
Flere kunstsamlere har også forretningsinteresser knyttet til samlingen sin. Petter Stordalen ønsker f.eks. å oppnå et eksklusivt image for hotellet sitt The Thief på Tjuvholmen. Gjennom å ha en samling av verdensklasse skaffer han The Thief assosiasjoner som samsvarer bra med luksussegmentet i hotellmarkedet. Christian Ringnes har med sitt (og Oslo kommunes) Ekebergparken stått for et gjennombrudd med hensyn til bruk av samtidskunst som hovedattraksjon i et norsk landskap. Ved å anlegge en skulptur- og kulturminnepark i Ekebergskogen, som inkluderer nåtidens kunstskatter, har Christian Ringnes gått foran og pekt ut retningen for fremtidige norske by- og stedsutviklingsprosjekter. Innføringen av store mengder samtidskunst i naturen er med å videreutvikle Norge som en kulturnasjon.
Markedsrettet kulturpolitikk Utgiftsposten i det norske statsbudsjettet til kunstinnkjøp og utsmykningsoppdrag er mer enn doblet siden 2010, men nå har den borgerlige regjeringen signalisert en dreining mot en mer markedsrettet kultursektor. Høyre og Frp vil legge til rette for et bredere finansiert kulturliv. I f.eks. Storbritannia står pengegaver fra enkeltpersoner og bedrifter for nesten halvparten av kultursektorens finansiering.
Den såkalte frie markedsliberalismen blir ofte tiljublet, men det internasjonale kunstmarkedet er mest kjent for problemstillinger rundt bruk av irrasjonelle prisfastsettelser, manipulasjon og andre lyssky mekanismer. Samlere blir mer og mer internasjonalt orienterte, og norske kunstnere konkurrerer i et globalt marked. Vi har et felles ansvar for at den eksperimentelle, smale og ikke-salgbare kunsten blir produsert.
Historien har gitt mange eksempler på at det er de mest originale kunstnerne som blir store og betydningsfulle. Derfor burde det norske næringsliv, såvel som de nasjonale myndigheter, sørge for langsiktige markedsvilkår for å stimulere et bredt kunsttilbud.
Kunstrådgivning Boken Värdet av konst, skrevet av forskere ved Handelshøyskolen i Stockholm, inneholder bl.a. forskningsresultater fra eksperimentelle studier – med bruk av kontroll- og behandlingsgrupper. Resultatene fra de atferdsøkonomiske eksperimentene viser at folk som omgir seg med kunst scorer bedre på både kreativitet og innovasjon.
Bilde: Erik Modig, ved Handelshøyskolen i Stockholm – Avd. marknadsföring och strategi, har forsket på verdien av kunst i en videre forstand. Gjengitt med tillatelse.
Det finnes et bredt utvalg av norske gallerier, auksjoner og utsalgssteder for kunst, men kun et fåtall holder høy nok kvalitet til å kunne forsvare et internasjonalt prisnivå. Spontane innkjøp er ikke smart – et alternativ kan være å leie kunsten. Det kan være lurt å rådføre seg med noen hvis en tenker å kjøpe større, betydelige kontemporære kunstverk. På Sørvestlandet bistår Artsync næringsliv og privatpersoner, med helhetlige kunststrategier, samt kunstinnkjøp.
Intervju: –Man kanske ser konsten som ett överflöd, men vi ser konsten som något nödvändigt för ett företag, sier Erik Modig