Feministisk kunst

Forskningsprosjektet «Marian Words and Marian Images», med fokus på jomfu Maria og europeisk kulturhistorie, belyser hvordan mennesker og organisasjoner kommuniserer gjennom politiske, religiøse, personlige og altruistiske motiver.

I senmiddelalderen førte kirkeledernes motiver til ideen om Maria som symbolet på kyskhet, fullkommenhet og rettferdig kjærlighet – en perfekt, uoppnåelig ren kvinne, men likevel verdig en uendelig hyllest. I 2017 ble et titalls kunstnere invitert med inn i dette forskningsprosjektet, på Blindern – Universitetet i Oslo, for å undersøke Mariamotiver i tekst og bilder.

I religiøse sammenhenger sies det at en myte eller historiefortelling kan avdekke en dypere eller høyere virkelighet, slik at man kan oppnå en indre balanse og åndelig utvikling. Men ifølge forfatteren av boka «Alone of All Her Sex: The Myth and the Cult of the Virgin Mary» er lærdommen fra historien at myter alltid blir laget og gjenfortalt for å tjene en gruppes interesse. Lederen for «Marian Words and Marian Images», Karoline Kjesrud ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier på Det humanistiske fakultet, sier følgende om prosjektets kunstneriske side:

Kunstneren kommer inn og ‘forstyrrer’ med sin assosiative og eksperimentelle tilnærming – og bruk av hele sanseapparatet. Det uvanlige grepet gir en helhetlig forståelse av hvor bredt visuelle virkemidler påvirker et samfunn og en kultur” 

-Postdoktor Karoline Kjesrud, UiO (Klassekampen)

I middelalderens Europa ble Maria brukt som et sentralt tema i kunst, poesi og sang. Karoline Kjesrud, postdoktor i Norrøn filologi ved UiO, forteller at Maria på 1300-tallet ble menneskeliggjort, før det var hun fremstilt mer som en opphøyd og rik herskerinne, og symboliserte det som ventet de troende i et fremtidig himmelrike. Denne tidlige fremstillingen var fortjenstfull for kirka under f.eks. kristningen av Norge. Men med svartedauden, og befolkningens lidelser, ble det mer bruk for en morsskikkelse. Jomfru Maria ble da fremstilt mer som omsorgsfull, med evnen til å favne om alle og å vise kjærlighet, men samtidig beholdt kirken de guddommelige trekkene hennes. Senere, under reformasjonen, ble Maria fjernet fra kirken, men hun befestet sin plass i folketroen. Vi finner henne igjen i eventyrene som den jomfruelige prinsessen, samt i stedsnavn og i botanikken – men i protestantismens liturgi er hun fraværende. I Norge har hun f.eks. ingen helligdag oppkalt etter seg.

En del av Kjesruds forskningsmetode er litt utenom det vanlige:
hun samarbeider med kunstnere (bloggposten fortsetter under bildet)

På plenen utenfor Det humanistiske fakultet på Blindern, lagde kunstner Petrine Vinje en temporær, skulpturell installasjon, på 7 x 3,5 meter og 2,4 meter høy. Selve installasjonen var to-delt, den ene delen liten og lukket, mens den største delen var uten tak, og åpnet opp mot himmelen. Installasjonen ble arena for lesninger, musikk og performancer, samtlige med jomfru Maria-tematikk.

Jeg er opptatt av symbolverdien av Maria som en beholder. Det kroppslige offeret hun gjorde ved å bære frem guddommen, seksualiteten, mangelen på seksualitet og jomfrufødselen” 

-Kunstner Petrine Vinje (Vårt Land)

I ikonkunstens gamle fremstillinger ble jomfru Maria ofte vist med en dyp blå kappe, dette tolker kunsthistorikere dit hen at Maria tilbydde folk himmelsk beskyttelse og kjærlighet. Veggene i installasjonens innerste, lukkede rom ble malt i denne blåfargen, fra ikonkunstens gjengivelse av Marias kappe.

Formen på selve installasjonen minner om det kvinnelige underliv, eller kjønnsorgan – og kan muligens symbolisere livmorens beskyttende og oppbevarende egenskaper. I denne sammenheng ser jeg et kraftig symbol på kvinnelighet, aksept, skaperkraft og evne til å ta inn over seg andres følelser – mer det, enn et symbol for demonstrasjon mot kvinneundertrykkelse. (Bloggposten fortsetter under bildet.)

Jomfru Maria har en plass i de flestes mentalitet, og forskerne ved Det humanistiske fakultet utfordret kunstnerne til å belyse de følelsesmessige og relasjonelle sidene ved utviklingen av Maria-motiver opp gjennom århundrene.

Vi ønsker å distansere oss fra den smale forståelsen av Maria som mor og jomfru – vi ser også på kvinnens skapende og politiske kraft” 

Kunstner og kurator Petrine Vinje (Smaalenenes Avis)

Målet var å skape debatt om hvordan kvinnen har blitt og blir fremstilt, og søke å forstå kommunikasjonen av motiver fra ulike vinkler: fra religiøse, sosiale, kjønnsmessige og etniske, til et mer biologisk og kroppslig perspektiv. 

Kunstner Petrine Vinjes installasjon MMMMM… Alone (of all her sex) stod på Campus Blindern, UiO, fra 7. september til 25. oktober 2017

Petrine Vinjes installasjon «MMMMM… Alone (of all her sex)» har lånt tittelen fra den mangefasetterte studien av jomfru Maria som kultfigur, skrevet av forfatterinnen Marina Warner. Warner er kjent for sine sakprosabøker knyttet til feminisme og mytologiske fortellinger. Warner, som vokste opp i England, Brussel og Kairo, med en engelsk far og en italiensk mor, skrev den kloke, men veldig personlige boken i 1976. I boka avslører hun sin egen ambivalens mot jomfrumoren, som hun i barndommen ble oppdratt til å ære. I boka følger vi jomfru Maria fra himmelens dronning, til den «perfekte» kvinne, fra kristendommens begynnelse gjennom middelalderen til i dag. Imidlertid føler Warner at det «i selve feiringen av dette utopiske kvinnemenneske, blir både kvinner og menneskeheten subtilt rakket ned på». Det feministiske i dette, tror jeg, er at: Warner mener kirkens fremstilling av kjønn, har fungert legitimerende for undertrykkende holdninger, samt fortidens patriarkalske maktkonstellasjoner.

Boka ble utgitt på nytt i 2013.

Fotografiet i toppen av bloggposten er kunstverket «Om å reagere, stille», av Petrine Vinje 2017. Et av to veggmonterte, bestillingsverk, på oppdrag av KORO for Cyberforsvaret – Jørstadmoen leir. Photocredits Jørstadmoen: Øystein Thorvaldsen, photocredits Blindern: Istvan Virag. Gjengitt med tillatelse

Annonse