Avkastning i kunstmarkedet
Når rike samlere – kunstmarkedets såkalte bjellesauer – driver med kunsthandel, vil alltid profittmotivet være der. Og med nok penger å kjøpe for, er det ikke spesielt vanskelig å oppnå høy gevinst.
Ved å konsentrere samlingen rundt kunst som mange nok pengesterke investorer allerede har kjøpt, og må forsvare, samt kunst som er på stigende kurs og ikke har nådd toppen – Ludvig Karsten, Kjartan Slettemark og Bjarne Melgaard f.eks. – er kunstforretning øyensynlig fornuftig i et forvaltningsperspektiv.
Diagrammet viser Munch-maleriet Fruktbarhet sin utvikling målt i salgssum og verdivurdering fra det ble malt i 1902, byttet eier seks ganger, til det ble lagt under hammeren hos Christie’s i 2010. Beregning mht. 2010-kroner og konsumprisindeksen.
Maleriet «Fruktbarhet» av Edvard Munch er i dag privateid av Canica AS1Familieselskap etablert av Stein Erik Hagen, www.canica.no. Fem år etter at Canica kjøpte oljemaleriet ble det forsøkt solgt i New York, men det ble «brent» på auksjonen – dvs. båret ut igjen, usolgt. I følge prisantydningen til auksjonshuset Christie’s i 2010 er verdien på maleriet ca. 175–210 millioner kroner, rundt 3000 ganger høyere enn hva Edvard Munch solgte det for i 1902 (se beregningen i diagrammet over).
Hadde bildet funnet en ny eier, og verdivurderingen til Christie’s blitt realisert, ville det ha gitt Canica AS over dobbelt så mye tilbake i forhold til hva de måtte ut med fem år tidligere. Nå i mars 2013 viser familieselskapet frem Munch-maleriet igjen. Denne gangen i samarbeid med Munch-museet i Oslo, maleriet «Fruktbarhet« kan ses på Munch-museet sin jubileumsutstilling Fra Munch til Slettemark. Canica’s styreleder Stein Erik Hagen blir i et radiointervju med Kulturnytt på NRK P2 bedt om å nevne et kunstverk, blant de 1500 i Canica-samlingen, som han setter spesielt høyt.2Canica har benyttet en profesjonell kunstrådgiver for å bygge samlingen
Fruktbarhet har noe magisk ved seg, noe med fargene og måten kvinnen i bildet møter mannens blikk»
Stein Erik Hagen til Morgenbladet 1. mars 2013
Det tradisjonelle motsetningsforholdet mellom kunst og kapital, har de siste tiårene endret karakter til å ligne mer et samspill. Og kunst gir nok den tidligere kjøpmannen glede og inspirasjon på flere plan.
Akseptabel kommodifisering
Historisk har markedskreftene sørget for at kunsten har tilegnet seg autonomi fra kirke og adel, men senere har muligens markedet hatt en uheldige påvirkning ved at prisene på den mest populære kvalitets-kunsten har steget i taket, og gjort den utilgjengelig for vanlige lønnsmottakere.3Et fenomen som til en viss grad ikke gjelder Canica-samlingen siden den jo gjøres tilgjengelig for offentligheten i Fra Munch til Slettemark, samt fyller pinlige tomrom i Nasjonalmuseets samling. Videre blir kunst og kultur muligens negativt påvirket av markedskreftene, ved at den tilpasser seg og blir overfladisk.4Masteroppgave Sosiologisk institutt UiB, https://bora.uib.no Dette i betydning av markedstilpasning for å tilfredsstille «underholdningsbehovet» hos store forbrukergrupper, og dermed øke inntjeningen og sannsynligheten for å kunne leve av kunsten. Fra enkelte akademiske kretser sies det at kunsten i det kapitalistiske samfunnet, står i fare for å bli mindre høyverdig og dannende, og dermed miste sin sanne autonomi.
Ikke alle er enige i påstandene til bl.a. Adorno, Habermas og Haacke, om at massekonsum av kultur er ødeleggende for kunstens substans. Handel med kunst og kultur kan skape standardiseringer, men også kulturelt mangfold – ved at den blir spredd til flere forbrukere. Hiphop-musikk er et godt eksempel på at markedskrefter bidrar til å skape allmenne fenomener, og kulturell spredning. Videre, i et globalt perspektiv, har kommersialisering bidratt til å utvikle frem kulturproduktene til f.eks. Ikea, Snøhetta og Olafur Eliasson.
Etter alle kunstens regler
S[edition] er firmaet som påkaller seg å revolusjonere måten folk kan nyte samtidens kunst. S[edition] har gjort verkene til nålevende verdenskjente kunstnere tilgjengelige for kjøp i digital form via nettstedet www.seditionart.com. Disse kunstverkene koster skjorta i galleri- eller auksjonsverdenen, mens prisen for ha dem på flatskjermen hjemme i stua eller liknende er overkommelig for de fleste. Firmaet har også tatt initiativ til de digitale installasjonene på Time Square i New York, først ut var engelske Tracey Emin. På denne måten promoterer s[edition] det nye konseptet med salg av rettigheter til digitalisert samtidskunst.
En utilsiktet konsekvens av den økte populariteten til street art, er at husveggene de er spraymalt på legges ut for salg. Privatpersoner kan selvfølgelig gjøre hva de vil med egen eiendom, og i forrige uke ble det kjent at en huseier i London fikk fjernet delen av en murvegg. Dette for å kunne selge murveggen med gatekunst, på auksjon i Miami, USA. For mindre enn ti år siden, var offentlig ansatte rengjørere instruert til å male over gatekunsten til Banksy.
