Bjoholmen

Innenfor humaniora eller åndsvitenskap, betegner ordet syntese helt generelt en forening av et mangfold til en helhet, slik at den framstår som en enhet. I samtidskunsten forenes i mange tilfeller det personlige og subjektive, med et overgripende samfunnsperspektiv.

En tilnærming til samtidskunstens forestillingsverden kan derfor være å studere prosessene som fører til slike synteser. Kunstnernes interesse for globale utfordringer — f.eks. fremveksten av kunstig intelligens, informasjonsteknologi, samt økt bevissthet rundt økologi og miljøvern — er med å fargelegge verkene. Jeg mener at tankegodset vi finner i flere kontemporære kunstnerskap skjer ved assimilering (geologi) og individualisme: Ved at kunstneren tar opp nye erfaringer fra verdenssamfunnet og knytter dem til sine personlige opplevelser, ofte innbefattet med en fornyet interesse for animisme og panpsykisme.

Helheten er mer enn summen av de enkelte delene»

Kunsthappening: Jeremy Deller «Father and Son», 2021. Mediemogulene Murdochs – familieimperiumet bak tabloide sensasjonsmedier slik som f.eks. The Sun og Fox News, samt diverse avlyttingsskandaler – fordamper og blir til gass i denne 24-timers kunstbegivenheten.

Video: Elmgreen & Dragset «The End Is Always Nearer», 2012
Nedtelling til et apokalyptisk øyeblikk og en uviss fremtid. Verdenssamfunnets sammensatte risiko-, trussel- og sårbarhetsbilde.

I et kunsthistorisk perspektiv åpner dette opp for en oppvåkning av 1800-tallets symbolisme, f.eks. Edvard Munchs tankesystemer. Kunsten kan uttrykke en felles følelse av fremmedgjørelse og angst i den postmoderne verden. Det postmoderne verdensbildet er preget av større paradigmeskifter med hensyn til nyvinninger – f.eks overgangen til fornybare energikilder, fremveksten av kunstig intelligens, genteknologi, LHBT-bevegelsen, samt trusler mot de vestlige demokratiene og reduksjonen av den vestlige sivilisasjons hegemoni mht. handel og maktutøvelse – for å nevne noe.

Lerret med elektrotape: Matias Faldbakken «Sans titre nr. 52», 2007. At kunsten ikke opptrer alene men hele tiden forholder seg til kontekst og referanser, er noe denne kunstneren også trekker inn i forfatterskapet sitt, som bærer preg av et meddelsomt, tilgjengelig og overstadig språk. (Kilde: Lorck Schive kunstpris 2021)

Flere kunstnere og intellektuelle deler en skepsis med tanke på fremtiden, og den gjennomgripende samfunnsutviklingen som finner sted i det 21. århundre. Det kapitalismekritiske i kunsten, kan ses på som en reaksjon med hensyn til fraværet av en verdensomspennende bærekraftig og rettferdig ressursforvaltning. Videre så veies teknologioptimisme opp mot etiske implikasjoner. Konsekvente undersøkelser av objekter og begreper, tettpakket av referanser der mange er obskure, gjør at samtidens kunstverk kan oppfattes som reduksjonistiske og tilbakeholdene.

Fotografiet i toppen av bloggen: «Father and Son» Jeremy Deller, 2021. Courtesy of The Australian Centre for Contemporary Art (ACCA). A time-based sculptural installation which takes the form of public vigil, as an invitation for the public to bear witness to, and reflect upon, questions of power, influence and generational change, represented through the allegorical depiction of a father and son, cast in the soft light of remembrance.

Del med venner og kjente: