Mangfoldig kunstner og aktivist
Mona Orstad Hansens oeuvre består både av maleri, grafikk, installasjoner og tredimensjonal kunst, samt stedsrelaterte, relasjonelle kunstprosjekt. Kunstneren besitter et variert uttrykk – dette med hensyn til fargebruk, tradisjonelle og utradisjonelle teknikker, samt formspråk. Mona mestrer å balansere det abstrakte og ekspressive, med det stringente og veloverveide, i ett og samme kunstverk.
Tilbake i 2008 var kunstner Mona Orstad Hansen en av initiativtakerne til «Grasrota» og «Freeride» ved Rogaland kunstsenter. Disse prosjektene hadde som mål å bygge bro mellom utopi og virkelighet, mellom kunsten og samfunnet. Dette var også året oljebyen var Europeisk kulturhovedstad, samt året jeg flyttet til Stavanger. «Grasrota»-prosjektet var et samarbeid mellom Mona Orstad Hansen, Solveig Landa, Stuart McGarey, Imke Schøberler og naboer til Nytorget og Rogaland kunstsenter. Det relasjonelle kunstprosjektet «Grasrota» var inspirert av den legendarisk samfunnsengasjerte tyske kunstneren Joseph Beuys, og hans treplantingsprosjekt: 7000 Oaks. Også kunstprosjektet «Freeride – utopisk bysykkelordning for Stavanger» var knyttet til Rogaland kunstsenter.
Begge disse to kunstprosjektene, Grasrota i 2008 og Freeride i 2009, hadde fokus på toveiskommunikasjon mellom kunstnere og medborgere, og prosjektene kan sies å være forankret i aktivisme. Sånn generelt har kunstretningen relasjonell kunst, også kalt «social practice», fokus på medvirkning og den sosiale kontekst som oppstår. I slike relasjonelle kunstprosjekt inviteres publikum inn, og blir en deltakende og aktiv aktør – det skapes et rom for samspill.
Første gang jeg opplevde Mona Orstad Hansens billedkunst på nært hold, var på R Open i 2011 (kunstneratelierene i Sandvigå, Bikubå, Hillevåg, Tou og Paradisveien). Atelier-/studiobesøket gjorde inntrykk, og det har vært spennende å følge kunstnerskapet siden.1Stiftelsen R Open ble lagt ned i 2014, fordi det ikke lengre fantes midler til å drive organisasjonen. Rogaland Kunstsenter var i kontakt med R-Open før nedleggelsen for å sikre en videreføring av konseptet. Kunstsenteret uttalte den gang at de så R-Open som et godt tiltak for å synliggjøre kunstnere i regionen og skape forståelse og interesse for kunsten og kunstnerens rolle i samfunnet (kilde: facebook.no Året 2011, var også året da Orstad Hansen mottok utmerkelsen Årets stavangerkunstner. Siden den gang har Mona uttalt til Aftenbladet, at hun kom til et skifte i kunstnerskapet sitt. Dette fordi hun følte at hun gjentok seg selv (Stavanger Aftenblad).
De siste årene har kunstnerskapet til Mona Orstad Hansen utviklet seg betraktelig. Hun har bl.a. konsentrert seg mer om et sparsommelig uttrykk, og arbeidet med én til to farger direkte på upreparert lerret. Uttrykket hennes med rennende maling og ujevne strøk og fargeflater, er upolert og levende. Mona har også i de seneste årene kombinert maleriet med skulpturelle objekt. Kunstneren plasserer objektene i rommet eller direkte på lerretet, og skaper et spill mellom forgrunn og bakgrunn. Orstad Hansen benytter flere ulike billedspråk – bl.a. maleri, silketrykk og relieff – men ikke minst, er hun aktiv innenfor utsmykningsoppdrag og kunst i offentlige rom. «Kunst til fosshagen», Lier (2016) og Figgjo skoles «Open Floodplains» (2019), er begge eksempler på ferdigstilte, stedsspesifikke kunstprosjekt.
Open Floodplains – kunstnerisk utsmykking i offentlig uterom – Figgjo skole, 2019
Kunstner: Mona Orstad Hansen
Kunstkonsulent: Geir Egil Bergjord
Oppdragsgiver/byggherre: Sandnes kommune
Arkitekt: Hanne Førsund, Arkipartner
Støp fiberbetong: Tungeting – Voss
Rådgiver kultur/Utsmykkingsutvalget: Janne Weisser, Sandnes kommune
Portrettbilde: fotograf Marie von Krogh
Innholdsprodusent, video/red.: Artsync
Bakgrunn: Kunstverket «Open Floodplains» tar utgangspunkt i Figgjoelven og fremtidig bevaring av den. Kunstneren har ønsket at skulpturene skal ha et bruksaspekt, og inviterer til at man skal kunne gå, sitte og klatre på de. Prosjektet er del av nye Figgjo barne- og ungdomsskole, som ligger på en naturtomt. Arkitektkontoret Arkipartner AS har lagt vekt på at landskapet skal trekkes gjennom bygningen, slik at det skapes kontakt mellom uteområdene i øst og vest, via skolebiblioteket.
Det har vært knyttet usikkerhet til hvorvidt ulike utslipp og annen menneskelig påvirkning påvirker gyteforholdene for laks og sjøaure i vassdraget, og det er et inntrykk av at gytegrusen i partier av vassdraget er degradert og sementert».
Jeg synes installasjonen, eller skulpturene, setter menneskene og naturen i sentrum, samt at den tar høyde for at betrakterne vil oppdage noe levende i formene og fargene. Videre synes jeg at kunstprosjektet harmonerer bra med arkitekturen på stedet, og skildrer det topografiske landskapet. Utrykket kan oppfattes som abstrakt, men linjer og former har altså referanser i skolens nærområder.
Kort levnetsbeskrivelse: Mona Orstad Hansen (f. 1976, Stavanger) har studert ved Kunstakademiet i Trondheim (5-års student) og tatt en Bachelor med First Class Honours Degree, ved Gray’s School of Art (RGU) i Aberdeen. I årene 2001–2005 bodde kunstneren i Berlin. Orstad Hansen har hatt flere utstillinger, av nyeste kan nevnes: Skisser til veggarbeid, Sandnes kunstforening (2019), Det utspiller seg i ett stykke ved Galleri LNM (2018), Oslo, Hun har flere ganger deltatt på Høstutstillingen (2007, 2011, 2014 og 2017) Kunstnernes Hus, Oslo. I 2016 ble Orstad Hansen invitert til å delta på mønstringen NN-A NN-A NN-A: Ny Norsk Abstraksjon, på Astrup Fearnley Museet og Stavanger Kunstmuseum.
Hjemmeside www.monaorstad.com
Se nettgalleriet for kunstverk til leie eller kjøp.
