En aktuell markedstrend er reduksjonen i salget av norsk samtidskunst.* Ved å endre norsk regnskapslov kan denne negative trenden snus. Gunstigere avskrivningsregler ved kjøp av kontemporær kunst vil gi kunstinteresserte bedriftseiere et økonomisk incentiv, og man intensiverer dermed den private finansieringen av kunstfeltet.**
* jf. kunstfond.no – ifølge årsmeldingen til Bildende Kunstneres Hjelpefond (BKH): Nedgangen rammer først og fremst førstehåndsomsetningen, altså samtidskunsten. Stipulert avgiftspliktig omsetning, inkludert følgerett, i 2014 kr 605 629 640, mens den i 2013 var kr 613 638 380
** Slik gjør de det i Danmark: Dansk lov legger til rette for skattefradrag mht. innkjøp av samtidskunst, dette gjøres ved å gi bedriftene muligheten til å avskrive samtidskunst etter reglene for driftsmidler, samt at leieutgifter kan trekkes fra som en helt alminnelig driftskostnad. 

De fleste kunstkjøp er ikke lønnsomme som investeringer betraktet. Det hører med til unntakene at bedrifter er så heldige at de erverver kunstgjenstander som stiger i verdi. Ved å modernisere regnskapsloven, og la kontemporær kunst aktiveres i balansen som anleggsmidler, blir det rimeligere for bedriftseierne å erverve kunsten. Prinsippene for de gjeldende avskrivningsreglene er foreldet. 1 I f.eks. Danmark regnes innkjøp av kontemporær kunst som anleggsmidler til bedriftene, og dermed føres den i selskapets balanse samt avskrives – dvs. kostnadsføres over tid – mens det i norsk næringsliv ikke gis noen fradragsmuligheter ved kunstinnkjøp. 

Til og med i statens eget fagorgan for kunst, KORO, praktiseres «avskrivninger» for kunst. Det kom frem i årets evaluering av den statlige etaten. 2 Svein Bjørkås, direktør i KORO, sier: «Vi må akseptere at noe av kunsten rett og slett må saneres». Siden kunsten plasseres ute blant folk, og ikke på et museum, utsettes den for slitasje og har dermed en begrenset levetid**.
**KORO, som står for produksjon, formidling samt forvaltning av kunst i offentlige rom, undersøkte et utvalg på 700 kunstverk, og det viste seg at: ca. 20 % av kunstverkene ikke kunne gjøres rede for, 17 prosent må repareres eller behandles av fagkyndige, åtte prosent trenger akutte tiltak for bevaring, mens tre prosent er i så dårlig stand at de bør vurderes fjernet, jf. rapporten.

Eksempler på kunstverk, med offentlig støtte, utsatt for ekstraordinær slitasje. Stortinget/Eidsvolls plassKunstprosjekter-Stortinget-og-Eidsvolls plass

Når skal regjeringen, og deres samarbeidspartnere, fremme forslag om gunstigere avskrivningsregler for virksomheters samling av kontemporær kunst?”

Arts & Business Norway‘s markedsundersøkelse i 2010, med fokus på bedriftsmarkedet, ga en viktig indikasjon på hvem som må overbevises for å øke den norske kunstomsetningen. 3 Spørreundersøkelsen viste at det er topplederne i norske bedrifter som bestemmer over omfanget av bedriftens kulturengasjement, og næringslivsledere vektlegger som kjent bunnlinjen. Derfor kan skattelette være et fornuftig tiltak for å stimulere kunstinteressen, samt øke etterspørselen.

KOROs pragmatiske praksis med «avskrivingsplaner», for kunstverk og utsmykninger, burde kunne overføres til også å gjelde det private næringsliv. Begge sider, både tilbudssiden – med gaveforsterkning, og etterspørselssiden – mht. skattelette, burde stimuleres. Regjeringen burde se på nye tiltak for økt forbruk av kontemporær kunst, f.eks. skattelette ved kunstkjøp. Det er de folkevalgte på Stortinget som avgjør om forslaget om gunstigere avskrivningsregler skal fremmes.

Kunst lønner seg
I et stadig mer tilspisset globalt marked kan det å bruke kunst strategisk 4 ha betydning for konkurransesituasjonen til eksportindustrien. Det blir stadig vanskeligere å foreta rasjonelle valg for kjøpere, fordi produkter og tjenester blir mer og mer like. På grunn av liten eller ingen forskjell på kvalitet og pris blir andre faktorer viktigere. Konsumentene må ta sine avgjørelser på grunnlag av mindre kvantifiserbare mål, slik som omdømme.

Det er med sikkerhet at et selskap med et godt produkt og et innflytelsesrikt, velkoordinert identitetsprogram vil utkonkurrere et selskap med et tilsvarende godt produkt, men med en svak identitet. 5 I arbeidet med ekstern og intern relasjonsbygging, samt i konkurransen om å skaffe bedriften de beste arbeidstagerne kan visuell kunst spille en større rolle. Derfor burde det oppmuntres til strategisk bruk av, og investeringer i kontemporær kunst, f.eks. gjennom en omlegging av skattereglene for aktører i næringslivet.

Videointervju med kunstneren Lars Ø. Ramberg, koro.no/prosjekter/liberte/

Firmaet Art Sync har erfaring med å utarbeide, samt forvalte samarbeidet mellom seriøse kunst- og næringslivsaktører.
Fotografiet i toppen av bloggposten: Matias Faldbakken: “Known to Few, Unknown to Fewer”, 2010 C. Offenstadt, simonleegallery.com

Art Sync nettgalleri KGunst

Notes:

  1. Regnskapsloven § 5-3. Anleggsmidler http://lovdata.no/lov/1998-07-17-56/§5-3
  2. Rapport 2015: Evaluering av statens fagorgan Kunst i offentlige rom (KORO) – pdf 2,7 MB. Hentet fra https://goo.gl/gxMDXS 
  3. Jf. Arts & Business Norway – Status 2010
  4. Ute i verden er Norden kjent for mange små og mellomstore, innovative foretak
  5. Organisasjoners visuelle identitet og omdømmeutvikling. Master thesis 2006, Norges handelshøyskole – NHH, tilgjengelig fra https://openaccess.nhh.no/nhh-xmlui/handle/11250/167967  [nedlastet 22. februar 2016]