Fri luft er den omfattende utstillingen av Kitty Kiellands malerier organisert av Stavanger kunstmuseum i samarbeid med Lillehammer og Haugar Vestfold kunstmuseer. I forbindelse med denne storslåtte utstillingen låner Art Sync ut maleriet «Sommerlandskap i tordenvær». Bildet er en kopi etter Lars Hertervigs maleri med samme tittel. Lars Hertervig og Kitty Kielland – to berømte malere fra Rogaland – førstnevnte for sine særpregede skildringer av naturen i Ryfylket, Kielland for friluftsmaleriet ute på Jæren.

“Sommerlandskap i tordenvær” ble malt av Lars Hertervig (1830–1902) rett før han fikk plass på det psykiatriske sykehuset Gaustad i 1856. Hertervig hadde flere behandlinger for såkalt melankoli. Mest sannsynlig led han både av depresjon og schizofreni, men heller ikke innleggelsen på nystartede Gaustad asyl i Oslo gjorde ham frisk. Lars Hertervig gjorde noe mer ut av motivene sine enn bare å avbilde dem korrekt. Naturskildringene hans er delvis fritt komponerte (Kilde: Holger Koefoed “Lars  Hertervig – lysets maler”, 1985). Denne måten å male på stod i sterk kontrast til den gjeldende smak hos potensielle kunder, og hos de etablerte norske kunstnere på den tiden. Nøyaktig landskapsoppfatning og naturalistiske gjengivelser var normen.

Maleriet, som nå er i Nasjonalmuseets eie, var tidligere eid av Jens Zetlitz Kielland. I siste del av 1800-tallet var Jens Z. Kielland en av Stavangers kulturinteresserte embets- og forretningsmenn. Han mente at den overdimensjonerte stubben som strekker seg lik en hånd mot himmelen midt i bildet kunne symbolisere Hertervig selv. En gang storslagen, men nå – med en viss trass – dømt til langsomt å forvitre (Kilde: Holger Koefoed “Lars  Hertervig – lysets maler”, 1985).

Lars Hertervigs “Sommerlandskap i tordenvær” 1856. Nasjonalmuseet, Oslo

I Stavanger ble Hertervig sett på som en original og til tider stein hakke sprø. Til tross for at borgerskapet tidligere hadde sponset hans toårige skolering ved kunstakademiet i Düsseldorf, ble Hertevig regnet som et lost case når det kom til malerkunsten blant byens formuende. Fra 1870-årene sleit Hertervig også med svært dårlig økonomi, og han måtte benytte alt fra sigarettpapir til papiravfall for å få utført bildene sine og fortsette som billedkunstner.

Lars Hertevigs endelige gjennombrudd kan sies å ha kommet først 12 år etter hans død, ved feiringen av grunnlovsjubileet i 1914. Da ble hans kunst innlemmet i den store utstillingen i Christiania. 1

Kitty Kielland-Sommerlandskap i tordenvær-Motivet er etter Lars Hertervigs maleri
Kitty Kielland, “Sommerlandskap i tordenvær”, et tidlig arbeid fra 1860-årene. Motiv etter Lars Hertervigs maleri, malt ca. ti år tidligere

Kitty L. Kielland (1843–1914) er blant Norges mest betydningsfulle kunstnere fra 1800-tallet. Hun er muligens mest kjent for å ha vært med å grunnlegge nyromantikken i norsk malerkunst, og for sine torvmyrmalerier. Som friluftsmaler tok Kielland med seg staffeliet og utforsket landskaper på Jæren, stille tjern på Østlandet, norske høyfjell og skoger i nord-Frankrike. Kielland skapte sin egen plass i norsk kunsthistorie, en fortelling mennene inntil da hadde vært alene om å konstruere.

Kunstnersøskene Kitty og Alexander Kielland i Stavanger, en maler og en forfatter, var blant de første som lot seg fascinere av Lars Hertervigs kunst. 2 Kitty Kielland lot seg inspirere av farens store maleri “Sommerlandskap i tordenvær”. Maleriet hadde vært i Kiellandfamiliens eie siden Kitty var i tenårene, og på slutten av 1860-tallet – på farens kontor i huset ved Breiavannet – malte hun sin egen versjon (Kilde: Marianne Terjesen, “Kitty Kielland” 1999). Faren til Kitty, Jens, nektet datteren å begynne på kunstakademiet. Han mente hobbymaleriene til datteren var mer en nok, og at hun ikke ville kunne livnære seg som kunstmaler, samt at plassen hennes var med en fremtidig ektemann slik det sømmet seg på den tiden. Først i 1873, med en anbefaling fra professor Hans Gude, dro Kitty til Tyskland, med farens samtykke, for å ta en billedkunstutdanning.

"Kitty Kielland - Fri Luft" av Marit I. Lange, Karl Ove Knausgård, Inger Margrethe Lund Gudmundson, Janeke Meyer Utne, Sigrun Åsebø, Hild Sørby og Tone Lyngstad Nyaas (2017). Utgitt på forlaget Uten Tittel AS
Kunstutstilling og bokutgivelse. Kitty Kielland – Fri Luft (2017)

I årene som kom befant Kitty Kielland seg midt i den norske malerhistoriens gullalder. Enkelte mener at det var først med 1880-årenes unge kunstnere at norsk kunst for alvor fikk et selvstendig og særegent uttrykk. Kitty Kielland var en pioner, og hun tilhørte den første norske generasjonen med kvinnelige kunstnere som maktet å slå seg fram internasjonalt. Kitty Kielland var også en aktiv samfunnsdebattant, og skrev flere engasjerte avisinnlegg. Noe som på den tiden ikke var hverdagskost og forventet av en kvinne. Hun kritiserte “tidsklemma” allerede i 1887, og mente at hvis det ikke gikk an å kombinere arbeid med familieliv, var fremskrittet en bløff. 3 Kunstmaleren og kvinnesaksforkjemperen Kitty Kielland stiftet aldri egen familie eller ble gift.

I nettgalleriet kan du se nærmere på Kitty Kielland-bilder tilgjengelig for leie og/eller kjøp

 

Fotografiet i toppen av bloggposten er fra utstillingen Fri luft. Gjengitt med tillatelse fra Stavanger kunstmuseum – Museum Stavanger AS

Annonse
Art Sync nettgalleri KGunst

Notes:

  1. Kilde: www.wikipedia.org/lars-hertevig
  2. Kilde: http://stavangerkunstmuseum.no/samling/lars-hertervig
  3. Kilde: www.morgenbladet.no/samfunn/2013/kjonn_i_bevegelse