Den norske billedkunstneren Jorunn Hancke Øgstad tar den tradisjonelle kunstformen på alvor, uten lettvintheter. Kunstnerens materialbruk og teknikker er varierte og gjennomtenkte.

Videre eksperimenterer Hancke Øgstad fritt og lekent med maleriet som medium. I separatutstillingen «Crocodile Tears» kommer helheten i utstillingen til syne, som en kombinasjon av samfunnskommentarer og maleriske, intuitive grep. Maleriene får et ubegrenset nedslagsfelt, og med litt tid i gallerirommet gir bildene uanede assosiasjoner. Utstillingen bærer bud om hvor maleriet kan gå videre i en postdigital virkelighet.

Foto: Crocodile Tears, Munchmuseet i bevegelse/Kunsthall Oslo, Jorunn Hancke Øgstad

Skjermens hegemoni
I en tid hvor den digitale skjermen har hegemoni, og den materielle kunsten fort kan oppfattes arkaisk, skaper Hancke Øgstad nye, originale kunstuttrykk. Kunstneren utforsker maleriets muligheter på en leken og poetisk måte. Jeg synes det er spesielt inspirerende å se ny kunst som overskrider teoretikernes kategoriseringstrang. Samtidig respekterer Hancke Øgstad sitt publikum ved å utfordre det på en meningsfull, tidsriktig og kompleks måte. Og det innen et av, om ikke den mest tradisjonstyngede formen: malerkunsten.

Crocodile Tears
På fjorårets separatutstilling «Crocodile Tears» er flere av kunstnerens bilder laget i panoramaformatet, men snudd på høykant. I pamfletten som fulgte utstillingen på Kunsthall Oslo – Munchmuseet i bevegelse, påpekes det at bildene speiler vår tids visuelle og teknologiske skjermkultur. Hancke Øgstad tar i bruk flere vellykkede maleriske knep. F.eks. opplever jeg at hun trekker linjene til sylskarp vektorgrafikk, fra det digitale redigeringsprogrammet Adobe Illustrator. Dette oppnår hun ved å bruke maskeringstape innimellom fargevalørene og abstrakte, ofte morfologiske former. Blikket mitt vandrer fritt inn i en billedverden som skaper assosiasjoner til Adobe Photoshops gaussian blur, valør- og lyseffekter. Andre ganger flyttes fokuset mitt til bildenes penselstrøk og overflatekarakter. Tilsynelatende lar kunstneren fargepigmentene flyte fritt utover lerretet, men likevel fornemmer jeg at skaperprosessen er godt forankret i teoretisk kompetanse, malerisk erfaring og en uhyre god intuisjon − eller flyt.

Foto: Crocodile Tears, Munchmuseet i bevegelse/Kunsthall Oslo, Jorunn Hancke Øgstad

Kunstneriske grep for å bevare det menneskelige
Jeg drar kjensel på kunstnerens siktemål om å gå i dialog med vår tids digitale formater og teknologi. I arbeidsprosessen later det til at Hancke Øgstad stoler på instinktet sitt, men alltid – bevisst eller ubevisst – i samspill med rasjonelle vurderinger. Panoramabildene på høykant, kan minne om oppstilte kropper langs veggene. Dette forsterker utstillingens sanselighet, eller menneskelighet om du vil – dette i kontrast til programmerernes maskinelle og slaviske algoritmer. Tankelivet som kommer til syne i Hancke Øgstads bilder viser en trang til å stille viktige spørsmål.

Jorunn Hancke Øgstad
Jorunn Hancke Øgstad (f. 1979) er utdannet ved Kunsthøyskolen i Oslo og Listaháskóla Íslands i Reykjavik, og har i tillegg studert kunst ved Strykejernet kunstskole i Oslo og film ved European Film College i Danmark. Øgstad har bodd og arbeidet i Los Angeles, Berlin, New York, Reykjavik og Bogota. Nå er hun bosatt i Oslo, der hun blant annet har vært styremedlem i Unge Kunstneres Samfunn. Tidligere har hun hatt utstillinger ved gallerier og kunstinstitusjoner både i Norge og internasjonalt, blant annet ved Kunsthall Oslo/Munchmuseet i  bevegelse, Oslo-galleriet Vi, Vii, Kristiansand Kunsthall, Unge Kunstneres Samfund (UKS) i Oslo, El Parche i Bogotá og RH Contemporary Art i New York.

Foto: Jorunn Hancke Øgstad, Oslo. Kunstnerens studio @jorunnhancke

Artsync Kunstrådgivning: Besøk nettgalleriet for avtale om å leie kunstverk av Hancke Øgstad

Annonse: