Search Results for: tarkawian

Mariusz Tarkawian tegner «live», umiddelbart og uforfalsket, i forskjellige sosiale situasjoner. Han inkluderer ofte korte tekster i arbeidene sine. Det heter at kunstneren jobber intermedialt fordi han blander forskjellige sanseinntrykk i skaperprosessen.

Mariusz behersker både tegneserieformatet, installasjoner, tekst og performance opptredener. Tarkawian lager også, innimellom karrieren som visuell kunstner, elektronisk musikk.

Profil: Mariusz Tarkawian, f. 1983, har sin utdannelse fra Faculty of Arts på Marie Curie Sklodowska-universitet i Lublin, med spesialisering innen intermedia og tegning. Kunstverkene hans er kjøpt inn av betydningsfulle kunstinstitusjoner, og er del av private kunstsamlinger i Tyskland, Storbritannia, Frankrike, Sveits og USA. I Norge er han representert i Rolf A. Hoff sin kunstsamling. Mariusz Tarkawian har bl.a. mottatt det prestisjefulle Goslarer Kaiserring-Stipendiet, og han oppfyller begge kjøpskriteriene i boka til Erling Kagge («Kunsten å samle kunst», 2015. Forlag: Kagge): institusjonell støtte og god galleristruktur.

Internasjonal triennale for samtidskunst. For to år siden var de satiriske blyanttegningene til Tarkawian å se i Norge. Da deltok den unge, polske kunstneren på Bergen Assembly. Tarkawian var gjestekunstner ved Hordaland kunstsenter, og stilte ut på Bergen Kunsthall – ett av de i alt elleve utstillingsstedene i byen under triennalen. Tarkawians mange frihåndstegninger vitnet om en kunstner med en beundringsverdig forestillingsevne.

Bidraget hans «The Artworks of the Future» fikk meg til å trekke på smilebåndet. Med forankring i en slags forskningsformidling, og improvisasjon, hadde kunstneren laget flere illustrasjoner over fremtidens kunstverk – av kjente, ukjente og forestilte kunstnere – 20, 50 og 100 år frem i tid. De kreative framtidsstudiene inviterte meg med på en assosiasjonslek, over kjente kunstverk opp gjennom historien. Uten en viss kjennskap til nær kunsthistorie, ville jeg hatt mindre utbytte av kunsthall-besøket.

I mai 2015, deltok Mariusz Tarkawian på en gruppeutstilling arrangert av Galeria Propaganda i Warszawa. Kunstnerne hentet inspirasjon fra «er ingen pipe»-bildene til René Magritte, og utstillingen het Ceci n’est pas cette pipe.

Tarkawians to bidrag til «dette er ingen pipe»-utstillingen berører emner slik som; det ufattbare (Magritte) og the gaze (le regard), samt meisles det opp rundt hans tidligere konfrontasjoner med markedsmekanismer innen kunstfeltet. Feministaspektet ved Tarkawians kunstverk er uunngåelig, og det understrekes ved at tittelen på den ene tegningen refererer til en polsk kvinnenettverks-arrangør: «Olimpie i wenusjanki». Videre bruker Tarkawian verdenskjente motiv fra Édouard Manet grensesprengende oeuvre. Maleriet «Olympia» – kvinneakt fra 1863 – ble oppfattet som obskønt, nærmest pornografisk og utfordret samtiden. Ved gjentagelsen av forhistoriske, men også kontemporære kvinnekropper, fremkaller Tarkawian noe tankevekkende og vilt. Seksuelle fantasier og dagdrømmer kommer i skyggen av noe mørkere – endog litt stygt.

Tegning – et uslåelig sosialt medium. Tegnekunst skaper en dialog uten mellomledd eller filter, det er et én til én, eller face to face-medium. Samtidig behersker kunstneren sine egne produksjonsmidler fullt ut, og har relativt god kontroll. Det kunstneren ikke kan kontrollere er de mange ulike tolkningene og assosiasjonene som oppstår blant publikum. For å understreke alvoret, er det nok å nevne redaksjonen i satiremagasinet Charlie Hebdo, som tidligere i år møtte døden pga. sin skarpe strek.

Tarkawian opptrer som en observatør, og tegningene hans bemerker ofte hendelser og situasjoner inspirert av diskré overhørte samtaler. Tegningene hans fanger holdningene til folk, samt fragmenter av overhørte setninger. Man står overfor mange flyktige øyeblikk, og potensielle fortellinger. Videre er kunstnerskapet til Tarkawian preget av såkalt meta-kunst. Dvs. at han reflekterer over betingelsene for kunst og kunstnerisk virksomhet, samt at han benytter et rikt sett med referanser – og kopierer andres kunstverk – uten eller med bare små variasjoner. Disse grepene stimulerer til refleksjon over tidligere tider, opp mot nåtiden. Bildene fungerer også rent dekorativt, som estetiske objekter. Men for å oppnå en mer intellektuell gevinst kreves at man setter seg inn i materien. 

For å se kunstverk av Mariusz Tarkawian, tilgjengelig for kjøp/leie, besøk Artsync’s nettgalleri
Takk til Galeria Propaganda, Warszawa.
Kunstverket i bloggposten over er del av samlingen til Art Sync

Annonse