Search Results for: slettemark

Wikimedia-logo

Elektronisk kunst 2.0

Bruken av nye teknologier, kommunikasjonskanaler og elektroniske medier gjør dagens kunstformer mer flyktige, og det i en tid hvor samtidskunsten tilsynelatende er uten stilistiske eller filosofiske begrensninger.

Avsondringen av kunsthistoriens standardiserte, rektangulære formater akselererer med fremveksten av stadig nye kunstneriske uttrykks- og formidlingsformer i en digital tidsalder. Den kreative bruken av ny teknologi i elektronisk- , animasjons- og videokunst passer dårlig inn i billedkunstens tidligere tiders lerretformat og stillestående vindus-perspektiv.

Eksempler på kreativ bruk av relativ ny visningsteknologi er projektorer, som kan gjøre tak, gulv og vegger, eller andre arkitektoniske gjenstander om til et lerret. Den verdenskjente dansk-islandske kunstneren Olafur Eliasson søkte om ni millioner kroner til et webprosjekt før OL i London. Den norske forfatteren og kunstneren, Matias Faldbakken stiller med tekster fra sin egen Google-søkelogg på dOCUMENTA (13). Videre har kontinentale kunstnere, i samarbeid med publikum, tatt i bruk elektroniske spor fra mobiltelefoner, betalingskort, overvåkingskamera og Google Earth kart.

Search,-Matias-Faldbakken
Search: Notisbok, i serien 100 tanker, publisert på dOCUMENTA(13). Fraser fra kunstnerens søkehistorikk på Internett. Tekstene er i stor grad basert på bildesøk. www.documenta.de

Produksjonsnettverk for elektronisk kunst (PNEK), med forgreninger til landets fem største byer, pluss Sandnes, jobber for å fremme norsk video- og e-kunst. Det treårige pilotprosjektet Videokunstarkivet drives av PNEK, og formålet er å restaurere, bevare, samt gjøre norsk videokunst tilgjengelig for forskning og formidling. Videokunst fra begynnelsen av 70-tallet og frem til i dag. Arbeidet med å digitalisere og lagre landets historiske elektroniske kunst er støttet av Norsk kulturråd. (Her kan du lese mer om opphavsrettigheter og åndsverkloven.)

Allerede på 70-tallet brukte norske kunstnere video til å utforske egen identitet, og forholdet til medmennesker, samt samfunnet som omga dem. Den svorske kunstneren Kjartan Slettemark hadde blant annet et prosjekt hvor han konfronterte publikum med levende bilder av alle besøkende i galleriet. Med kjARTan-masker ble alle tilstede medvirkende i kunstverket, samt med i en slags kunstproduserende samhandling.

Sentralt i den nyskapende utviklingen stod det europeiske kunstmiljøet. Da det ble enklere å skaffe seg kamera- og redigeringsutstyr, på 60-70-tallet, startet kunstnere å bruke video til å dokumentere happenings, performance samt utforske det nye visuelle språklige landskapet. Den historiske nyskapingen er grundig dokumentert i The Historical Archives of Contemporary Arts (ASAC). Da jeg var på reise i sommer opplevde jeg videokunstutstillingen Video medium intermedium, fra arkivet til Veneziabiennalen.

KjARTanSlettemark-Marilyn

,

Kunstnersjel ute i kulden – tatt inn i varmen

2

KjARTan Slettemark (1932–2008), som skrev fornavnet sitt med stor A, R og T, vokste opp i Naustdal i Sogn og Fjordane. Etter noen år som Osloborger kom han inn på Kunstakademiet i 1959. Det viste seg kjapt at han ikke trivdes med den akademiske undervisningen. Slettemark var en av de unge norske kunstnerne som på slutten av 50- og utover 60-tallet inntok en tydelig anti-establishment holdning, samt prøvde å påvirke samfunnet sosialt og politisk.

Det var både politiske og kunstteoretiske grunner, til at Slettemark kunne se langt etter noen form for gehør hos det etablerte kunstetablissement; professorer og kunstutstillere – derfor solgte han heller ikke mange bilder, og levde under trange kår. At de som satt med makten i kulturlivet på 1960-tallet ikke likte 68-erne sin kunst, kommer ikke som noen bombe, siden diverse direktører, jurymedlemmer, styrerepresentanter og bypolitikere var dypt forankret på den konservative høyre-fløyen i nordisk politikk. Daværende direktør i Norsk kulturråd stadfestet likegodt offentlig, at Vietnam-bildet til Slettemark slett ikke kunne regnes som kunst.

I am for an art that is political-erotical-mystical, that does something other than sit on its ass in a museum.»

Claes Oldenburg, 1961

Et mål for klassisk avantgardistisk kunst er å overskride kunstinstitusjonene, og Kjartan Slettemark tok avstand fra de tradisjonelle kunstneriske normer og formelle krav i samfunnet. Slettemark protesterte ikke bare mot vestlig krigføring i Sørøst-Asia, imperialisme og kapitalisme (jf. Vietnam- og Nixon-bildene) – men også mot de gjeldende arkaiske holdningene til den norske kunstnerstanden. Ved å la seg inspirere av kunstneriske retninger fra utlandet slik som; surrealisme, dadaisme, situasjonisme og popkunst ble nye virkemidler og uttrykk tatt i bruk. Selve prosessen frem til det ferdige kunstverk stod sentralt hos den nyskapende kunstneren (jf. Lektioner i Konsten att falla-performance og USA-reisen med manipulert passbilde).

Kjartan Slettemark forlot Oslo og utdanningsløpet ved Statens kunstakademi til fordel for Sverige. Sammen med kunstneren Inga Bagge kom Slettemark til Stockholm allerede i 1960. Slettemark valgte å bli værende i grannlandet, og arbeidet videre på sitt kunstneriske frigjøringsprosjekt. I 1966 ble han svensk statsborger.

Senere, på 1980-tallet, ble Kjartan Slettemark også møtt med mistenkeliggjøring og kritikk. I forbindelse med hans retrospektive utstilling i Trondheim og Oslo skrev VGs kunstanmelder, Johan Fredrik Michelet, blant annet denne analysen (se under). Det fantes tydeligvis en viss fiendtlighet mellom den modernistiske bevegelsen, som kunstkritikeren i VG tilhørte, og den mer ukonvensjonelle avantgarde konseptuelle sjangeren til Slettemark.

Samtidig stilles det spørsmål om det Slettemark lager egentlig er kunst. Her er verk som viser talent og skolering og som langt på vei har en viss avklaring. Andre ganger er alle formale og tradisjonelle krav satt til side.»

Kunstanmelder VG, 1982

Tradisjonelt har kunstnere etablert seg med et særegent uttrykk og stil, men Slettemark opererte med mange identiteter og kunstneriske uttrykk. Slettemark var aktiv innen flere genre: performance, videokunst, foto, silketrykk, plastikk, polyester, adbuster og trash art blant andre. Ved å iscenesette seg selv som kongepuddel, Marilyn Monroe, og ikke minst balansekunstner, sjonglerte Slettemark mellom flere kunstneridentiteter, og åpnet opp for en større bevissthet rundt kunstnerrollen og hva kunst kan være.

Slettemark har i ettertid, til en viss grad blitt ignorert av ledende norske kunsthistorikere. Ved moderlandets universiteter har pensum i faget kunsthistorie, noe jeg selv har erfart, hatt hovedfokus på norsk maleri, skulptur og andre «primære kunstarter» – dette gjelder altså også for epokene etter 1960. At flere av Slettemarks hovedverk, gjennom en lang kunstnerkarriere, ikke omtales i bøker om norske kunstnere og kunsthistorie er et paradoks, særlig siden den engelske delen av pensum skilter med konseptuelle, internasjonale kunstnere slik som Matthew Barney på forsiden.

Den ikke-territorielle staten KjARTanistan har brakt kjartanifiseringen til nye høyder. Kjartan Slettemark visste å skape engasjement, og nå trengs økonomisk engasjement for å realisere kunstsenteret Domus Kjartania! Kjartan Slettemark var en pionér innen den avantgarde kunst-genren, på lik linje som Edvard Munch var det for modernismen på 1890-tallet.

I nettgalleriet kan du se nærmere på Slettemark-bilder tilgjengelig for leie og/eller kjøp.

Foto: Helge Høifødt, Wikimedia

Kilder og litteratur:
Norsk kunsthistorie: bilde og skulptur frå vikingtida til i dag, 3. utgave (2009) av Gunnar Danbolt, Kjartan Slettemark – Kunsten å falle (2009) av Brita Olsson, Idun A. Husabø og Susanna Slöör, Med kunsten som våpen (2007) av Gerd Hennum, Store norske leksikon www.snl.no/.nbl_biografi/Kjartan Slettemark/utdypning, Norsk avantgarde, 2011 Novus – Per Bäckström og Bodil Børset (red.), Svensk hjemmeside http://www.kjartan.se