Skepsis til private penger i kunstfeltet, men ikke statlige støtteordninger. Norges tilskuddsstyrte kunstproduksjon og formidling øker også neste år, om dagens forslag til statsbudsjett står ved lag. Regjeringen ønsker å bevilge rundt 440 millioner kr til den visuelle kunsten, og i 2013 vil både kunsthallene, museene, samt Norsk kulturfond tilsynelatende ha mellom fem og ti prosent mer penger å rutte med sammenlignet med 2012.

På spørsmål fra NRK P2 om gaveforsterkningsforslaget fra opposisjonen tidligere denne måneden svarte kulturministeren Hadia Tajik at det er utelukket med en slik ordning for private innkjøp av kunst i næringslivet siden det da vil bli en mer markedsstyrt kulturpolitikk.

Kommersiell kunst som får mest oppmerksomhet vil være de som får mest penger, og at det dermed vil svekke bredden og variasjonen i kunsttilbudet

Hadia Tajik, kulturminister

Representanten for opposisjonspartiene, Olemic Thommessen, som fremmet forslaget svarer radioreporteren med at de ikke har tenkt å fjerne de offentlige støttesystemene som allerede eksisterer for norske kunstnere. (Om den lovnaden fremdeles gjelder i et ev. blåblått regjeringssamarbeid er nok høyst usikkert?!) 1

Er private bidrag til kunstfeltet noe av betydning?
Potensialet for en økning også i private penger til kunst og kunstnere ble kartlagt av en kulturminister-utnevnt arbeidsgruppe i 2007. Rapporten 2 som forelå regjeringen i august 2008 inneholdt blant annet forslaget om å gi bedriftseiere som kjøper samtidskunst fradrag og avskrivningsmuligheter slik som ved andre driftsmidler.

Kakediagrammet under viser ulike avgiftspliktige kategorier ved omsetning av kunst. Den grønne kakebiten består av innkjøpsbudsjettene ved Nasjonalmuseet og de resterende norske kunstmuseene. Tilsammen rundt 19 millioner kr. I den grønne kategorien (tot. 10 %) finner vi også KORO, statens fagorgan for kunst i offentlige rom, som kjøper inn kunst for rundt 50 millioner kroner årlig. 3

Det lilla feltet i kakediagrammet (78 %) tar opp i seg f.eks. avgiftspliktige innkjøp av private kunstkunder, privateide Astrup Fearnley museet og kunstsamlingene, samt årlige innkjøpsbudsjett hos Nordea og Statoil.

Omsetningen av kunst iht. private og offentlige penger
Kilde: Bildende Kunstneres Hjelpefond (BKH) sin hjemmeside, tall og fakta – kunstavgiften.no

Det private næringsliv er en betydelig økonomisk aktør i utviklingen av samtidskunstfeltet. Selv om mørketallene sannsynligvis er betydelige 4 er den private kunstomsetningen, ifølge registreringen av innbetalt kunstavgift, seks ganger større en hva staten bruker på å erverve kunstverk.

I en spørreundersøkelse, gjennomført av Perduco AS på vegne av KuD i 2010, svarte 76 % av de små og mellomstore bedriftene at de ikke har kjøpt inn kunstverk de siste ti åra. 5 For å oppnå det uttalte målet til den sittende regjeringen om et økt konsum av samtidskunst i det private næringsliv burde det være mulig å gjennomføre noen av skattelette-tiltakene foreslått av deres egen arbeidsgruppe fra 2008, samt ev. innføre gaveforsterkninger som har vist seg å være et effektivt incentiv bl.a. i Danmark.

Det hjelper ikke at norsk kunst muligens er inne i en gullalder, om den ikke brukes av befolkningen, og folk befinner seg dessverre ikke på Museet for samtidskunst

Kjartan Lindland, kunstrådgiver

Andre offentlige samtidskunst-“investeringer”
Hvert år uteksamineres det rundt 75 utøvende kunstnere fra landets gradsgivende kunsthøyskoler (KHiO og KHiB) og universiteter (kunstakademiene ved NTNU og UiT). 6 For denne utdanningen på bachelor- og mastergradsnivå bevilger staten rundt 175 millioner kroner årlig.

Ferdighetene til disse unge personene – som skal finne arbeid i en kreativ, kunnskapsintensiv, levekår- og konkurranseutsatt bransje – burde bli mer verdsatt, og samfunnet kan legge til rette for en balansert utvikling, uten forulemping av kunstnerisk frihet pga. markedsmekanismer og/eller av at kunstproduksjonen påvirkes politisk mht. venstrevridd agitasjon. Les: å skaffe seg fordeler ved å innynde seg hos statlige portvoktere.

Art Sync nettgalleri KGunst

Notes:

  1. NRK Kulturnytt 2. oktober 2012 http://goo.gl/Lh15E
  2. Regjeringen.no http://goo.gl/lEkME
  3. Kronikk Aftenposten 27. mars 2012 http://goo.gl/La30R
  4. En god del kunst i prisklassen kr 2000 og oppover omsettes muligens svart uten at kunstavgiften blir innbetalt til BKH
  5. Kilde: Aftenposten nett 12. oktober 2011 http://goo.gl/jCyKw
  6. Kilde: Database for statistikk om høgre utdanning DBH http://dbh.nsd.uib.no/