Ferske tall fra innkrevingen og registreringen av den norske kunstavgiften, viser en liten oppgang i kunstsalget for 2011 sammenlignet med året før (inkl. følgerett). Ser man på utviklingen av det norske kunstmarkedet i et noe lengre perspektiv, kan det tyde på et bunnnivå ble nådd i 2009 og at markedet er inne i en stigende trend. Sammenlignet med 2010 er oppgangen i den nominelle omsetningen for 2011 på 4,4 %, mens den reelle oppgangen målt i faste kroner er på skarve 0,6 %.
Tall fra det offentlige organet som står for innkrevingen av den norske kunstavgiften, fungerer som en indikator på utviklingen i det nasjonale kunstmarkedet. Den grå grafen i diagrammet under viser reell omsetning omregnet i 1997-kroner. Den sorte grafen viser utjevnet omsetning iht. et glidende gjennomsnitt på fire år. Ifølge denne gjennomsnittskurven er fremdeles kunstmarkedet i en nedadgående trend, men reell omsetning har økt de to siste årene sammenlignet med 2009 (jf. diagram).
Ved bruk av den fireårige GG-beregningen over, ser man at volumet på det reelle kunstsalget i Norge er i ferd med å bryte opp gjennom det glidende gjennomsnittet, og ligger i 2011 likt med gjennomsnittskurven. Dette kan tolkes som et tegn på at kunstomsetningen er i en stigende trend.
En forklaring på svingningene i omsetningen av kunst, kan være det enkle faktum at folk har mindre penger mellom hendene i urolige økonomiske nedgangstider. Slik som f.eks. på slutten av 1980- og begynnelsen av 90-tallet. Et annet mindre kjent fenomen er at folk som eier kunst tviholder på kunsten sin under økonomiske nedgangstider, siden faren for å «brenne» det på auksjon eller ev. å måtte selge det til skambud føles overhengende. Det er rett og slett mindre kvalitetskunst til salgs ved resesjon og nedgangskonjunkturer.
Den totale omsetningen av kunst i Norge var på rundt 559 millioner kroner i 2011 (nominelt), dette ifølge Bildende Kunstneres Hjelpefond (BKH). Det er ikke nødvendigvis slik at høye salgstall er positivt for kunstmarkedet. Høydare i omsetnings- og prisutviklingen kan skyldes bobler og spekulasjon. Et sunnhetstegn er om kunsten som kjøpes henges opp på veggene hjemme hos folk, og ikke pakkes i bobleplast for å settes bort på et lager (les: investorer som spekulerer i prissvingninger).
Her er noen betraktninger rundt prismekanismer og utviklingsindikatorer i kunstmarkedet.
27/03/2012 @ 14:13
Artikkelen er oppdatert med nye og mer presise data fra kunstfondet om den totale omsetningen i 2011, http://www.kunstfond.no
06/09/2013 @ 12:01
Munch sin pastellversjon av Skrik ble solgt på auksjon i New York 2. mai 2012. Salget påvirket ikke BKH sine inntekter fordi: 1) auksjonen fant sted i USA, og 2) det ville tross alt ha dreid seg om følgerett (jf. opphavsrettens vernetid og åndsverksloven § 40)
Følgerettsvederlaget går som kjent ikke til BKH, men (via BONO) tilbake til den enkeltes kunstner eller dennes etterlatte. Formålet med denne retten er å sikre at opphavsmenn får ta del i deres originale kunstverks verdiøkning i kunstmarkedet også etter førstehåndssalget.
BONO og dens utenlandske søsterorganisasjoner har siden 2011 arbeidet aktivt for å få innført følgerett i USA, blant annet gjennom et felles lobbyorgan EVA. Et lovforslag er blitt presentert for den amerikanske Kongressen, og målet er innføring av følgerett i USA for nålevende og avdøde kunstnere i løpet av 2013/2014.
EU har innført følgerett, og holder ikke rettighetshavere etter avdøde kunstnere utenfor følgerettsordningen. Fra og med 2012 har auksjonshus i f.eks. England måtte forholde seg til følgeretten, og utbetalt vederlag til nålevende norske kunstnere og rettighetshavere etter avdøde norske kunstnere.
29/08/2014 @ 10:47
I 2013 økte den norske kunstomsetningen med 7,7 %. I 2012 var veksten 7,5 %. Bekrefter dette den stigende trenden i norsk kunsthandel? Tallmateriale er hentet fra Bildende kunstneres hjelpefond (BKH), og innkrevingen av kunstavgiften.
28/10/2020 @ 10:27
I 2020 ser man en stor nedgang i kunstomsetningen, dette skyldes koronapandemien