Fagområdet kunst utfordrer forskningsverdenens verbalspråklige dominans, og peker på alternativer til det skrevne ord for erkjennelse. I universitets- og høyskolelovens §1 omtales kunstnerisk utviklingsarbeid parallelt med forskning. Arbeidsinnsatsen til billedkunstner Hilde Hauan Johnsen, er et godt eksempel på fullendt kunstnerisk utviklingsarbeid. Hennes kunstneriske utøvelse som professor i tekstilkunst ved Universitetet i Bergen, burde ha gitt uttelling i universitetets incentiv- og budsjettfordelingsmodell, men slik er det ikke med dagens tellekantsystem.

I kunstsammenheng er det ikke nødvendigvis slik at de «beste forskerne» publiserer lange avhandlinger og artikler. De bedriver kunstnerisk forskning, basert på kunstneriske metoder, ikke vitenskapelige metoder. Andre fagområder ved norske universiteter og høyskoler, har siden begynnelsen av 2000-tallet fått tildelt penger på grunnlag av innrapporterte publikasjonstall. Tellekantordningens resultatbaserte tildelinger brukes bl.a. til anskaffelse av utstyr og infrastruktur, samt økt forskningstid.

Kunstfagene er også kunnskapsfag. Kunstnerisk utviklingsarbeid kan være en inngang til å produsere erkjennelse og innsikt”

Kjartan Lindland, Artsync

Siden mål- og resultatstyring i staten ikke egner seg til ressursallokering mht. kunstnerisk utviklingsarbeid, har de økonomiske rammevilkårene ikke vært likeverdige.1New Public Management-reformen i 1996 skulle effektivisere offentlig sektor ved hjelp av styringsprinsipper fra privat sektor. Det nye økonomireglementet ble mer markedsorientert, og skulle i teorien lede til mer kostnadseffektive tilbud av offentlige goder.Universitets- og høyskoleansatte som bedriver kunstnerisk utviklingsarbeid har grunn til å føle seg underkjent sammenlignet med andre forskningsfelt. Det nylig reviderte finansieringssystemet benytter tre kvantitative indikatorer for å måle den resultatbaserte finansieringen av lærestedenes forskning:
 
i)        produksjon av vitenskapelige artikler (indikator innført i 2004)
ii)       avlagte doktorgrader (ny indikator i 2017)
iii)      uttelling for tildeling av finansiering fra henholdsvis Norges forskningsråd og EU (ny i 2017)
 
I 2011 utnevnte derfor Kunnskapsdepartementet (KD) et eget programstyre for kunstnerisk utviklingsarbeid. Hensikten med Program for kunstnerisk utviklingsarbeid (PKU) er å redusere de uheldige budsjettkonsekvensene, øke motivasjonen for å bedrive kunstnerisk utviklingsarbeid og bidra til å utvikle de kunstneriske områdene. Fra diagrammet under kan man se at PKU omfatter et stort og sammensatt felt, med det visuelle kunstfeltet som et av seks fagområder. De totale tildelingene ble nesten tidoblet fra oppstarten i 2011, til 2018. Dvs. fra snaue 1,8 millioner i 2011, til årets rekordstore tildeling på 17,3 millioner. Dette er imidlertid peanuts sammenlignet med de milliardstore budsjettrammene til tellekantsystemet og Norges forskningsråd.2Røyseng, S. et al. (2017): Konsekvenser av målstyring i kunsten. Handelshøyskolen BI Open Archive. Tilgjengelig fra:< https://brage.bibsys.no > [Nedlastet 12. april 2018].

Diagram: Årlige tildelinger pr. fagområde, 2011–2018 (diku.no)

Det er KD som oppnevner medlemmene til programstyret, samtlige åtte har tilknytning til utdanningsinstitusjoner i kunstsfæren. Ved å utøve skjønn i henhold til fastsatte retningslinjer, avgjør programstyret hvilke prosjektsøknader som skal imøtekommes. Søknadsfrist er 15. oktober 2018.

Forskning gjennom selve den kunstneriske aktiviteten omfatter både forskningsprosesser og resultater” 

-Henk Borgdorff, professor Univ. i Leiden

Hovedvekten av Hilde Hauan Johnsens kunstneriske praksis mener jeg hører hjemme under Borgdorffs definisjon: forskning med, eller gjennom kunsten. 3 I 2006 skrev Henk Borgdorff artikkelen «The Debate on Research in the Arts»: (a) forskning om kunst (kunsthistorie, teoretisk arbeid, vitenskapelige publikasjoner m.m.) (b) forskning for kunst (konservering, restaurering, tekniske metoder) (c) forskning med kunsten – eller forskning gjennom selve den kunstneriske aktiviteten. 
 
I samarbeid med lydkunstner Maia Urstad, har Hauan Johnsen utarbeidet prosjekter og utstillinger der ny teknologi tas i bruk som kunstnerisk språk og virkemiddel. Hauan og Urstad har i mange år utforsket kobling mellom fiberoptikk og lyd. De fiberoptiske kablene er fleksible nok til å veves på vevstol.
 
Video: Fra utstillingen «Sprang» i SOFT galleri, 2014. Installasjonen tar i bruk vindusruten i galleriet som klangflate og gjør at deler av lydbildet også kan høres fra fortauet utenfor galleriet.


Denne poetiske kunsten – med flyktige, interaktive installasjoner vevd av optisk fiber – er et godt eksempel på forskning og kunstnerisk utviklingsarbeid gjennom selve den kreative aktiviteten.

Hilde Hauan Johnsen var en av initiativtagerne til Future Textiles, et prosjekt på Fakultet for kunst, musikk og design (KMD). I Future Textiles blir arbeidsprosessene grundig dokumentert som del av et kunstnerisk utviklingsarbeid. Dermed kan også andre kunstnere og studenter ta del i arbeidsmetodene, og få innsikt i det kunstneriske utviklingsarbeidet generert. Kunstnerisk utviklingsarbeid er en avgjørende aktivitet for økt faglig innsikt, videreutvikling av studieprogrammene og studentenes læringsutbytte.

Hauan Johnsen, som har avsluttet sitt tilsettingsforhold ved Institutt for kunst ved UiB, vant konkurransen om å lage en stor utsmykning på Universitetet i Århus, Danmark. Kunstverket veves på vevstol, og skal etter planen stå ferdig i 2019. Hauan ble valgt til å realisere utsmykningsprosjektet blant annet fordi hun jobber i krysspunktet mellom tradisjonelt håndverk og teknologi. Kunstverket skal henge i universitetets nye laboratorium. Kunstnerens lysende, fiberoptiske installasjoner har tidligere blitt vist mange forskjellige steder, bl.a. på: Article Biennalen i Rogaland, Nordnorsk Kunstmuseum, Sogn og Fjordane Kunstmuseum, Lydgalleriet, USF Verfet, SOFT galleri i Oslo og Kaunas Biennalen i Litauen.