Mona Orstad Hansens oeuvre består både av maleri, grafikk, installasjoner og tredimensjonal kunst, samt stedsrelaterte og relasjonelle kunstprosjekt. Kunstneren besitter et variert uttrykk – dette med hensyn til fargebruk, tradisjonelle og utradisjonelle teknikker, samt formspråk. Mona mestrer å balansere det abstrakte og ekspressive, med det stringente og veloverveide, i ett og samme kunstverk.

Tilbake i 2008 var kunstner Mona Orstad Hansen en av initiativtakerne til «Grasrota» og «Freeride» – begge med utspring fra Nytorget, og miljøet rundt Rogaland kunstsenter. Dette var også året oljebyen var Europeisk kulturhovedstad, samt året jeg flyttet til Stavanger. «Grasrota»-prosjektet var et samarbeid mellom Mona Orstad Hansen, Solveig Landa, Stuart McGarey, Imke Schøberler og naboer til Nytorget. Det relasjonelle kunstprosjektet «Grasrota» var inspirert av den legendarisk samfunnsengasjerte tyske kunstneren Joseph Beuys, og hans treplantingsprosjekt: 7000 Oaks. Også kunstprosjektet «Freeride – utopisk bysykkelordning for Stavanger» var knyttet til Rogaland kunstsenter.

Begge disse to kunstprosjektene, Grasrota i 2008 og Freeride i 2009, hadde fokus på toveiskommunikasjon mellom kunstnere og medborgere, og prosjektene kan sies å være forankret i aktivisme. Sånn generelt har kunstretningen relasjonell kunst, også kalt «social practice», fokus på medvirkning og den sosiale kontekst som oppstår. I slike relasjonelle kunstprosjekt inviteres publikum inn, og blir en deltakende og aktiv aktør – det skapes et rom for samspill.

Første gang jeg opplevde Mona Orstad Hansens billedkunst på nært hold, var på R Open i 2011 (kunstneratelierene i Sandvigå, Bikubå, Hillevåg, Tou og Paradisveien). Atelier-/studiobesøket gjorde inntrykk, og det har vært spennende å følge kunstnerskapet siden. 1 Året 2011, var også året da Orstad Hansen mottok utmerkelsen Årets stavangerkunstner. Siden den gang har Mona uttalt til Aftenbladet, at hun kom til et skifte i kunstnerskapet sitt. Dette fordi hun følte at hun gjentok seg selv (Stavanger Aftenblad).

De siste årene har kunstnerskapet til Mona Orstad Hansen utviklet seg betraktelig. Hun har bl.a. konsentrert seg mer og mer om et enklere uttrykk, med én til to farger direkte på upreparert lerret. Uttrykket hennes med rennende maling og ujevne strøk og fargeflater, er upolert og levende. Mona har også i de seneste årene kombinert maleriet med skulpturelle objekt. Kunstneren plasserer objektene i rommet eller direkte ved lerretet, og skaper et spill mellom forgrunn og bakgrunn. Orstad Hansen benytter flere ulike billedspråk – bl.a. maleri, silketrykk og relieff – men ikke minst, er hun aktiv innenfor utsmykningsoppdrag og kunst i offentlige rom. «Kunst til fosshagen», Lier (2016) og Figgjo skoles «Open Floodplains» (2019), er begge eksempler på ferdigstilte, stedsspesifikke kunstprosjekt. 

Open Floodplains – kunstnerisk utsmykking i offentlig uterom – Figgjo skole, 2019


Kunstner: Mona Orstad Hansen
Kunstkonsulent: Geir Egil Bergjord
Arkitekt: Hanne Førsund, Arkipartner
Rådgiver kultur/Utsmykkingsutvalget: Janne Weisser, Sandnes kommune
Portrettbilde: fotograf Marie von Krogh
Video/red.: ArtSync

Bakgrunn: Kunstverket Open Floodplains tar utgangspunkt i Figgjoelven og fremtidig bevaring av den, samt fragmenter kunstneren har funnet i landskapet og industrien på Figgjo. Brukerne inviteres til å ville kjenne på overflatene, og ta det nærmere i øyesyn. Prosjektet er del av nye Figgjo skole, som ligger på en naturtomt. Arkitekten har lagt vekt på at landskapet skal trekkes gjennom bygningen, slik at det skapes kontakt mellom uteområdene i øst og vest, via skolebiblioteket.

Figgjoelven er blant de største laksevassdragene i Rogaland, og har vært en svært produktiv lakseelv. Vassdraget er et nasjonalt laksevassdrag og er vernet gjennom verneplanen. I 2014 ble det foretatt en kartlegging av gyteforhold til laks i elven. «Elven er lokalisert i ett tettbebygd område og med flere industriområder i nedslagsfeltet. Det er i tillegg stor eutrofering fra intensivt jordbruk med utslipp av næringssalter og kloakkutslipp i elva. Det har vært knyttet usikkerhet til hvorvidt ulike utslipp og annen menneskelig påvirkning påvirker gyteforholdene for laks og sjøaure i vassdraget, og det er et inntrykk av at gytegrusen i partier av vassdraget er degradert og sementert». Utdrag fra: Kartlegging av gyteforhold på elvestrekningen Edlandsvatnet-grudavatnet i figgjo, av UniMiljø, Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI) – f.o.m. høsten 2019 en del av NORCE.

Jeg synes installasjonen, eller skulpturene, setter menneskene og naturen i sentrum, samt at den tar høyde for at betrakterne vil oppdage noe levende i formene og fargene. Videre synes jeg at kunstprosjektet harmonerer bra med arkitekturen på stedet, og skildrer det topografiske landskapet. Utrykket kan oppfattes som abstrakt, men linjer og former har altså referanser i skolens nærområder.

 

Kort levnetsbeskrivelse: Mona Orstad Hansen (f. 1976, Stavanger) har studert ved Kunstakademiet i Trondheim (5-årig Masterutdanning) og Bachelor med First Class Honours Degree, ved Gray’s School of Art i Aberdeen, samt Forus videregående skole. I årene 2001–2005 bodde Orstad Hansen i Berlin. Hun har hatt en rekke utstillinger, av siste kan nevnes: NN-A NN-A NN-A – Ny Norsk Abstraksjon, Stavanger Kunstmuseum (2016); Kuppelkupp – Boblen (2016); Det utspiller seg i ett stykke, Galleri LNM (2018), Oslo; samt separatutstillingen “Skisser til veggarbeid” i Sandnes kunstforening (2019). Hun har deltatt på Høstutstillingen (2007, 2011, 2014 og 2017) Kunstnernes Hus, Oslo.
Hjemmeside www.monaorstad.com

Art Sync nettgalleri KGunst

Notes:

  1. Stiftelsen R Open ble lagt ned i 2014 fordi det ikke lenger var midler til å drive organisasjonen videre. Rogaland Kunstsenter var i kontakt med R-Open før nedleggelsen for å sikre en videreføring av konseptet. Kunstsenteret uttalte den gang at de så R-Open som et godt tiltak for å synliggjøre kunstnere i regionen og skape forståelse og interesse for kunsten og kunstnerens rolle i samfunnet (kilde: facebook.no)