Kvalitetskunst er, likt gull, et aktivum preget av et begrenset tilbud. Til forskjell fra aksjer som kan lide tosifrede tap på én dag er kunstmarkedet langt mer stabilt på grunn av den begrensede tilførsel av kanoniserte kunstverk, og den riktige følelsesmessige tilknytningen hos betrakterne, samt potensielle kjøpere.

Sammenlignet med fast eiendom er kunst, og gull, også relativt enkelt å handle og flytte. Videre krever disse typer aktiva, i motsetning til fasteiendom, lite vedlikehold.

Prisen på gull har steget svært mye på ett år, og gullprisen omtales i disse dager som en boble av erfarne analytikere. Derfor er det et paradoks at representanter for å investere i råvaren gull advarer mot den aggressive markedsføringen av spareprodukter fra andre deler av finansnæringen.

Kunst er en verdifull ressurs med et eksklusivt, positivt assosiasjonsnettverk – assosiasjoner knyttet til kunst er bl.a. høy kulturell kapital, status og livskvalitet. Som investeringsobjekt kjennetegnes kunst med lav korrelasjon med andre typer «aktiva», samt liten samvariasjon med konsumprisveksten (dvs. inflasjon). Dermed bidrar kunst til å redusere porteføljens samlede risiko.

Konklusjonen blir som følgende: gull beveger seg pt. mot stupet, mens kunstmarkedet er i startgropa – det dreier seg om å utnytte diversifiseringseffekten og dermed redusere risiko.