Kunst burde inngå i optimale porteføljesammensetninger. Dette ifølge nyere internasjonal forskning. Denne bloggposten ser nærmere på hvorfor man bør inkludere kunst i en spareportefølje.

Tallknuserne ser på kunst som et særegent aktiva og verktøy for diversifisering og kapitalbeskyttelse, men ifølge undersøkelsen utført av konsulentselskapet Deloitte i 2013 er det fortsatt den følelsesmessige avkastningen som er mest avgjørende for kunstforbrukerne. 1

En rekke studier om det internasjonale kunstmarkedet viser at avkastningen på kunstverk har høyere varians sammenlignet med aksjer, renteinstrumenter og eiendom – dvs. mer tradisjonelle aktivaklasser. 2 Derfor blir det ofte konkludert med at kunstinvesteringer gir den samme avkastningen som andre aktiva, men til en høyere risiko. Mange forvaltere oppgir dette som årsak for ikke å la kunst inngå i optimale spareporteføljer. 3

Men det statistiske tallmaterialet rundt avkastninger i kunstmarkedet viser også at sannsynlighetsfordelingene er preget av positive fete haler. Det innebærer at ekstremt høy avkastning på en kunsthandel er mer sannsynlig enn ekstremt lav avkastning, og derfor burde risikopremien for kunst reduseres sammenlignet med andre mer usikre investeringer (jf. kapitalverdimodellen).

Sunn fornuft tilsier minimering av risiko til høyest mulig avkastning, og ved å handle kunst maksimerer investorene verdien til den helhetlige porteføljen i forhold til risikotakingen. Sammenlignet med f.eks. aksjer kan kunstverk bidra med mindre kostbar varians i porteføljen totalt pga. positiv skjevhet i sannsynlighetsfordelingen. 4

Skjevhet-i-sannsynlighetsfordelinger, illustrasjon Kjartan Lindland Ervere og selge kunst – kunsthandel , kunstøkonomi, kunstfond og finans, markedsanalyser
Illustrasjon: sannsynlighetsfordelinger med fete haler og Gauss perfekte symmetri

Aggregerte markedsundersøkelser
Kunstindeksering er ikke noe nytt, på 1960-tallet sammenlignet amerikanske investorer kunstnere og kunstepoker/-ismer. Dette ble gjort for å spore den relative prisøkningen i kunstmarkedet. Metodikken var å finne gjennomsnittlig prisutvikling på et stort antall sammenlignbare kunstverk.

Tallmaterialet brukt i vår tids forskning på området (jf. tabellen under) baserer seg på data fra de store auksjonhusene, og utvalget av kunstnere – om det gjelder kategorien samtidskunst eller europeisk impresjonisme f.eks. – er for det meste allerede godt etablerte kunstnavn. Det er altså ikke mange ukjente, ferske kunstnere med i beregningene, og som i aksjemarkedet er det en kjensgjerning at det kan lønne seg å gå for de mer etablerte navn (slik som Norsk Hydro eller Jakob Weidemann), selv om de nye kometene tiltrekker seg mer oppmerksomhet (Aqua Bio Technology eller Dolk).

Panginvestering. Imidlertid skjer det unntak i auksjonsmarkedet, og unge kunstnere kan oppleve prissjokk for kunstverkene sine. Slike prissjokk er ofte karakterisert av tilslag i budrundene som ligger skyhøyt over auksjonshusets verdivurdering og selgers reservasjonspris. Sommeren 2012 skjedde dette for den norske kunstneren Matias Faldbakken (f. 1973). Da ble et av kunstverkene hans lagt under hammeren hos auksjonshuset Phillips i London, og der oppnådde “Untitled” en tilslagspris over tre ganger estimert verdi.

I use my art as a tool [for] doing silent, negativistic gestures without any intention of convincing, impressing or communicating with an audience”

Matias Faldbakken sitert i katalogen som fulgte auksjonen

Noen har tydeligvis latt seg både overbevise og imponere av kunstverket. Dette siden budrunden endte på hele 440 000 kr, hele 300 000 kr over estimert verdi. Bildet hadde fem år tidligere, i 2007, blitt solgt hos Standard (Oslo) for rundt 55 000 kr. Slike pris-/etterspørselssjokk vil kunne friste andre eiere av kunstverk signert M. Faldbakken til å entre markedsplassen.

Fig. skjermdump fra nettsiden til auksjonshuset Phillips - Ervere og selge kunst – kunsthandel , kunstøkonomi, kunstfond og finans, markedsanalyser
Fig. skjermdump fra nettsiden til auksjonshuset Phillips. Matias Faldbakken, “Untitled” (Canvas #01)

Markedsforhold og veien videre mht. tallknusing
En viktig indikasjon på utviklingen i kunstmarkedet er salgsratene 5. Og utropsprisene på Contemporary by Blomqvist, i Oslo forrige måned, var tydeligvis satt for høyt. Denne norske auksjonen innen samtidskunst innfridde ikke forventningene, og salgsraten endte på 46 %. Når sjansen for å oppnå en vellykket transaksjon er under 50 % skremmes potensielle selgere vekk fra auksjonsmarkedet. Ved tilsvarende kunstauksjoner i Sverige og Danmark har salgsratene ligget på mellom 70 og 90 %.

En sunn videreutvikling innen forskningsarbeidet rundt kunsthandel vil være å ta alle tilgjengelige salgsrater med i beregningene. Videre kan det med fordel fokuseres mer på skjevhetene i de statistiske fordelingene, og mindre på gjennomsnittsberegninger. Forvaltningsmessig kan den positive skjevheten vise seg å være minst like relevant som korrelasjonskoeffisientene til de ulike aktivaklassene (jf. diversifisering)

Tabell: Negativ og positiv skjevhet i datasettene som omhandler aksje- og kunsthandel 1999–2010
litteraturstudie-kunstmarkedet-art-sync
Avslutningsvis: De generelle usikre økonomiske utsiktene, i Europa og verden forøvrig, har gjort seg gjeldende i pengemarkedet. Bl.a. på grunn av frykt for svekket konkurranseevne, og valutaspekulasjon er sparerentene i den vestlige verden historisk lave. Under disse forholdene er mange investorer på jakt etter alternative investeringsmuligheter, for å beskytte seg mot fallende aksjemarkeder og lusete forrentninger. Kunst kan være et slikt alternativ, og viser seg ofte å være en panginvestering.

Art Sync nettgalleri KGunst

Notes:

  1. Kilde: Art and Finance report 2013 www.deloitte.com
  2. Jf. tabellen nederst i bloggposten
  3. Et kjent unntak er diversifiseringseffekter, dvs. at kunst som investeringsobjekt kjennetegnes av lav korrelasjon med andre typer “aktiva” samt liten samvariasjon med konsumprisveksten. Dermed bidrar kunst til å redusere porteføljens samlede risiko. Se bloggpost fra nov. 2011: www.kunstgunst.net
  4. Til forskjell fra aksjer som kan lide tosifrete tap på én dag er kunstmarkedet langt mer stabilt på grunn av den begrensede tilførsel av kanoniserte kunstverk. Jf. bloggpost nov. 2011, www.kunstgunst.net
  5. Antall solgte verk delt på ant. totalt forsøkt solgt ved en kunstauksjon