De siste årene har næringslivsledere hatt et økende fokus på å uttrykke seg selv gjennom storytelling og strategisk kommunikasjon. Ved å invitere inn kunstnere i organisasjonen kan kommunikasjonen til virksomheten – for interne og eksterne formål – bli mer helhetlig. Firmaets ledelse, ansatte og interessenter vil kunne formidle hva de står for, og hvem de er på en rikere og mer dynamisk måte.

For utenforstående er god formidling av samtidskunsten avgjørende når man skal forsøke å bli med inn i kunstnernes forskjellige tankesett. Slik det er i dag, fremstår interessant samtidskunst i for stor grad som et felt som primært er møteplass for den lille kunstverdenen selv. På den ene side blir kunstnerne glade for å bli “sett”, på den andre siden er redselen der for å virke for “kommersiell”. Art Sync kunstrådgivning tilbyr prosjektledelse der den kunstneriske kompetansen skal benyttes i samhandling med andre ikke-kunstneriske aktører.

Kundene er på jakt etter den personlige, kanskje litt odde historien. Kunst blir jo ofte bedre av de personlige historiene, og fortellingene rundt kunstverkene. Man liker jo det. Det personlige møtet, og historien rundt det de har investert i.”

-Kunstformidler/rådgiver

“Kunstens tjener – tjener på kunsten?” er tittelen på masteroppgaven til UiO-student Vibeke Hellemann Berg. Masteroppgaven i sosiologi berører problemstillingene rundt kunstnernes bevissthet rundt det at en kunde kan ha store forventninger til f.eks. et utsmykningsoppdrag, og at det settes krav om ryddighet i forhold til økonomi og administrasjon. Samtidig som idealet om den subjektive oppfatningen av kunstnerisk frihet ikke er til å rokke. Masteroppgaven inneholder flere dybdeintervjuer med anonymiserte aktører i kunstbransjen. Videre fokuserer Hellemann Berg på de praktiske sidene for yrkesutøvelse, samt etablerte kunstneridealer. Det fortelles om et ønske om å selge mer kunst, samtidig som det er usikkerhet knyttet til hvordan dette skal gjøres. 

Jeg kunne ikke skapt kunst på bestilling for private oppdragsgivere. Det ville blitt for mange kompromisser. Jeg har ikke den samme tilliten til private oppdragsgivere.”

-Vanessa Baird, til Aftenposten

Kunstens vei er tornefull – også for kunden. Utgangspunktet for bedriftens kunstprosjekt burde være å få til en verdig samhandling, og et pålitelig samarbeid. Fra kunstnerens ståsted knyttes det risiko til det å arbeide for penger som kan knyttes for nært opp til et kommersielt marked, og som er forbundet med redusert legitimiteten mht. idealene om kunstnerisk autonomi. For eksempel ønsker bedriftene seg ofte at kunsten skal ha en sterk visuell tilstedeværelse – at den skal synes, og aktivt stille spørsmål. En av kunstnerne som bidrar i utredningens intervjudel ordlegger seg slik, om oppdragskunst:

Det kan være inspirerende, triggende, at du får noen føringer som går på sted og tema. Dialogen med kunden trigget meg til å tenke nytt. En del rammer i et utsmykningsprosjekt kan virke triggende.”

-Utøvende kunstner (f. 1978)

Det handler også om integritet, hvis man skal få høyt respekterte, yngre kunstnere til å gjøre denne typen oppdrag. Man må være godt forberedt, og det er en stor fordel å vite hvilke problemer og muligheter som opptar partene fra kunstprosjektets start- til sluttfase. Kunstnermyten, om kunstneren som uberørt, både økonomisk og av fellesskapets normer og regler, med et medfødt, genuint talent kan virke noe arkaisk på 10-tallet. I dag vokser det frem nye kunstnerroller, blant nye generasjoner, hvor det er legitimt å utnytte tverrfaglige samspillseffekter, samt forholde seg til både et marked og staten for å skaffe seg inntektskilder.

For at bedriftens kunstprosjekt skal fungere burde det grunne i en genuin interesse for kunst, og ikke være avsondret til kun å handle om omdømmebygging. Ved private samarbeidstiltak gjelder det å holde prosjektet åpent, og la kunstneren bestemme innfallsvinkel samt tilnærmingsmåte. Oppdragsgiver burde legge til rette for å ha så få forhåndsdefinerte begrensninger som mulig, mens kunstneren burde belage seg på en åpen dialog i møte med næringslivsaktørene. Til slutt skal begge parter oppleve at den gjensidige gjenytelsen er fair. For å øke sannsynligheten for et vellykket resultat kan bedriften med fordel benytte seg av Art Sync kunstrådgivning’s tjenester.

Utsmykning Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Stavanger Margrethe Aanestad
Utsmykkingen “A Poem for The Elements” av Margrethe Aanestad, på Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet UiS. Prosjektleder: Art Sync. Fotograf: Jan Inge Haga 2016

Fotografiet øverst i bloggposten er fra en utstilling med billedkunstner Robin Danielsson, Oslo 2016.
Foto: Gjengitt med tillatelse www.robindanielsson.tumblr.com, takk til Kunstnerforbundet.

For å se flere kunstverk av Robin Danielsson, tilgjengelig for kjøp/leie, besøk Art Sync’s nettgalleri

Kilder:  ■ “Kunstens tjener – tjener på kunsten? – kunstneridealer og praksis” masteroppgave i sosiologi, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, 2006 [internett]. Tilgjengelig fra: https://www.duo.uio.no/handle/10852/15598 [Nedlastet 12. oktober 2016],  ■ “Prosessledelse og innovasjon – en litteraturstudie” masterutredning i Strategi og ledelse ved Norges handelshøyskole, 2013 [internett] Tilgjengelig fra: https://brage.bibsys.no/xmlui/handle/11250/169885 [Nedlastet 15. november 2016] ■ “Some observations on commitment and dialouge” – skrevet av billedkunstner, kunsthistoriker, kurator og skribent Sissel Lillebostad v/Fakultet for kunst, musikk og design ved Universitetet i Bergen (tidligere KHiB) [internett]. Tilgjengelig fra: https://goo.gl/Pxe3UJ [Nedlastet 13. april 2014]  ■ “Organisasjon og identitet” av Gro Kvåle, Arild Wæraas,  Samlaget 2007 ■ “Aesthetics at Work” Arne Melberg (ed.) Unipub Forlag 2007


Annonse
Art Sync – commissions