Ulovlig bruk av kunstverk florerer i digitale medier, og på verdensveven. Det norske nettstedet Clara.no tar utfordringen med å drive folkeopplysning, om opphavsrett og reglene rundt åndsverksloven. Utenom avklaringer rundt relativt kjente begreper som “copyright” og “rettighetshaver”, omtales også bruken av lenker på Internett – et område innen åndsverksloven som muligens ikke står fremst i bevisstheten hos den jevne nettredaktør.

Når det gjelder malerier, fotografier og liknende forvalter organisasjonen Billedkunst Opphavsrett i Norge (BONO), i henhold til åndsverkloven, opphavsrettighetstematikken. For å kunne bruke andres åndsverk må man innhente gyldig samtykke til bruken, samt kreditere opphavsmannen. Videre står det i bestemmelsene at kunstverket er rettighetsbelagt inntil 70 år etter kunstnerens død, og om man ønsker å gjengi det før den tid f.eks. i en trykksak eller på facebook må BONO kontaktes. Åndsverkloven og forvaltningsorganisasjonene er selvfølgelig til stor nytte for profesjonelle kunstnere som vil unngå misbruk av deres verk – særlig i kommersielt øyemed er det fullt forståelig med reaksjoner.

Derimot om folk skal følge lovverket til punkt og prikke kan allmennheten hindres i å få nyte den gode, lovende samtidskunsten. Det sier seg selv at tilgjengeligheten av kvaliteteskunst blir innskrenket med så strenge regler. NHH-professor Victor D. Norman skapte oppsikt på et debattmøte arrangert av UiB tidligere i år med sitt innlegg om kultur og kommodifisering. Resonnementene til økonomiprofessoren belyser utviklingen av samhandel, kulturtilbud og samfunnets mangfold. Det fremgår av argumentasjonsrekken at kommersialisering innen utmerket billedkunst kan bringe kvalitetskunsten ut til et større publikum, og at dette er bra for både kulturen og samfunnsøkonomien.

I Storbritannia forsøker de i disse dager å lage en komplett lovlig, digital oversikt over den nasjonale samlingen av olje-, tempera- og akrylmalerier. Dette for å gjøre kunstverkene tilgjengelig for allmennheten. PCF, som sammen med BCC leder prosjektet Your Paintings, har ansatt en Copyright Manager. Denne rettighetshaverkonsulenten jobber fulltid med å finne ut hvem som har opphavsretten til maleriene i engelsk besittelse, og innhente deres samtykke til gjengivelse på internettportalen. Til sammenligning driver KulturIT den forsøksvise, samlede digitalisering av de norske nasjonale museumssamlingene. Intensjonen er at flere og flere samlinger skal bli gjort tilgjengelige i årene fremover. De som måtte ønske å bruke et av bildene fra disse digitale kunstsamlingene må selv ta kontakt med rettighetshaver. Det er dog lov å legge ut lenker til bildene : )

Ikke alle har anledning til å ansette en egen rettighetshaverkonsulent, og/eller ønsker å starte saksbehandlingsmølla hos BONO. Da kan Wikimedia Commons være et utmerket alternativ. Wiki Commons er, til forskjell fra andre medieportaler, åpen. Databasen inneholder rundt 15 millioner mediefiler, og det informeres om lisensvilkårene for hver enkelt fil. I de fleste tilfeller kan hvem som helst kopiere, bruke, samt modifisere filene helt fritt. Betingelsene er at kilden og skaperen navngis, samt at brukeren følger Creative Commons’ retningslinjer.

Foto: “Wheat Field with Cypresses” by Vincent van Gogh (Dutch, Zundert 1853–1890 Auvers-sur-Oise) via The Metropolitan Museum of Art is licensed under CC0 1.0

Art Sync nettgalleri KGunst