Man må våge å være åpen i møte med samtidskunst, ta seg tid, og stille seg selv noen enkle spørsmål. Slik kan man unngå den kjipe følelsen av å ikke fatte og begripe hva kunstverket sier en. I møte med ny kunst kan det være klokt å la spørsmålet om hvorfor noe er kunst ligge, og heller starte med å spørre seg selv:

▪ Hva er det jeg ser?
▪ Hvordan merkes det på kroppen?
▪ Hva får kunstverket meg til å tenke på?

Det er selvsagt slik at jo mer man setter seg inn i et kunstverk, jo mer spennende blir det. Men du trenger ikke føle deg dum om verket ikke sier deg noe – det er muligens et dårlig kunstverk.

*Kimberer er et dansk skjellsord, og tittelen på videokunstverket til danske Niels Pugholm “Kimberer/About Marius”. Det er også navnet på en person tilhørende et germansk folk fra Jylland som angrep Romerriket, og ble slått, år 102 f. Kr. 

Kimberer 2013 Niels Pugholm
Kimberer (stillbilde fra video), Niels Pugholm, 2013.

Bakgrunn. Jeg befant meg på Kunstforeningen Gl. Strand i København. EXTRACT-utstillingene fremmer ung internasjonal kunst, og verkene varierte mellom installasjon-, video- og billedkunst. For min del var det videoverket Kimberer, av den danske kunstneren Niels Pugholm (f. 1983), som gjorde størst inntrykk.

Niels Pugholm vokste opp i den danske byen Skive. Fra barndommen husker han godt den reserverte naboen Marius. Niels er blitt voksen da den gamle naboen dør. Siden det ikke er noen etterlatte rydder folka i nabolaget ut av leiligheten. Kunstverket Kimberer forteller livshistorien til Marius i flere lag. Det består av lysbilder på storskjerm, lydspor avspilt via høretelefoner, tekst på A4-ark samt flere intervjuer.

Hva ser jeg? Storskjermen, midt i rommet, er vendt mot inngangen. De gamle stillbildene av folketomme alpelandskap skifter i et langsomt, meditativt tempo. Historien om tyskerungen Marius er trist, og de mystiske fotografiene er til å undres over. Videre blir fortellingen knyttet opp i en historisk og medmenneskelig kontekst som skaper en egen spenning.

På den andre siden av lerretet, lengre inn i rommet, er videointervjuene. Her forteller naboene hvordan de husker Mauris og moren. På denne måten tilnærmer Pugholm seg livet til Marius fra flere vinkler.

Hvordan merkes det på kroppen? Sammenlignet med maleri og skulptur krever videokunst mye oppmerksomhet av betrakteren. For å gjøre seg opp en mening om hva kunstnerens intensjon er må man gjerne både se film, høre på lydopptak, lese tekst og bevege seg rundt i gallerirommet. Den høye graden av fordypning skaper en sterk relasjon mellom betrakter og kunstverk.

Niels Pugholm er en mesterlig storyteller, og skjebnen til Marius går inn under huden på en. De personlige (muligens halvt oppdiktede) erfaringene og visuelle elementene fra livet til Marius formidler hvem han var, og hvordan han møtte omverdenen. Etter utstillingen satt jeg igjen med en følelse av å ha skaffet meg en personlig erfaring – slike oppstår normalt bare ved egenopplevde ting.

Hva får kunstverket meg til å tenke på? Kimberer består egentlig av tre fortellinger: (1) Niels Pugholm om Marius og moren, (2) Marius og moren om omverdenen og (3) intervjuene med menneskene i nabolaget om Pugholms fortelling.

Kunstnerens egen versjon, om Marius og hvorfor han ble den han ble, oppfatter jeg som kunstverkets subjektive side. Versjonen til Marius og moren beskriver hvordan de opplevde sin tilværelse, samt antyder hvorfor de utviklet sine “overlevelsestaktikker”. Mens naboenes fortellinger assosierer jeg med begrepet kollektiv hukommelse.

I Kimberer avsløres flere motstridende påstander, og research avdekker et kompleksfylt forløp. Kan deler av historien ha blitt fortrengt, eller unngår folk å fortelle sannheten? På den ene side er den kollektive hukommelse ofte upresis og selektiv. Mens individuelle fortellinger kan være basert på livsløgn. Livsløgnen – bevisst eller ubevisst – kan holde oppe et menneske som ellers ville gått til grunne. Flertydigheten i kunstverket gir rom for ulike tolkninger.

Til slutt. I resepsjonen, på vei ut, spurte jeg etter Kimberer-teksten. Da fikk jeg rede på at vinneren av Extract Young Art Prize 1 var, ja nettopp, Niles Pugholm. Senere den uken fikk jeg også høre at Kimberer vant publikumsprisen. Flere hadde tydeligvis blitt grepet av videokunstverkets allmenngyldige og medmenneskelig nerve.

Forestillingen om at samtidskunst kun er for de innvidde, og at man ikke får noe igjen av å se kontemporær kunst, uten masse forkunnskap, er feilaktig. Ved neste besøk til et kunstgalleri eller utstilling, still deg selv tre spørsmål: hva er det jeg ser? hvordan merkes det på kroppen? og hva får kunstverket meg til å tenke på? 2 Behold et åpent sinn – du risikerer å ende opp med en kunstopplevelse for livet.

For å se flere kunstverk av Niels Pugholm, tilgjengelig for kjøp/leie, besøk Art Sync’s nettgalleri

Art Sync nettgalleri KGunst

Notes:

  1. Juryen bestod av: Michael Elmgreen, Anders Kold, Laurence Sillars og Helle Behrndt.
  2. Poul Erik Tøjner (2012): LouisianaABC, Gyldendal.