Det internasjonale kunstmarkedet er i vekst, og omsetningen ved de globale auksjonshusene økte med hele 26 % i 2014. Årsrapporten til konsulentselskapet Artprice ble publisert denne uken, og sammen med The European Fine Art Fair sine årlige analyser, bekreftes nye omsetningsrekorder i det globale kunstmarkedet.
I 2014 passerte kunstmarkedet sin tidligere all-time high fra 2007 – før finanskrisen. 1Artprice sin årsrapport: Global Art Market Annual Report, tilgjengelig fra http://imgpublic.artprice.com/pdf/rama2014_en.pdf [nedlastet 22. mars 2015] & TEFAF Art Market Report by Dr. Clare McAndrew http://artseconomics.com/#publications[nedlastet 16. mars 2015] Fjorårets globale kunstmarked er estimert til å være verdt 426 milliarder norske kroner (NOK), og den moderne samt kontemporære kunsten stod for omtrent 70 % av kunstsalget ved de internasjonale auksjonshusene. 2Moderne samt kontemporær kunst regnes her som kunst fra ca. 1890-tallet og frem til i dag. Kunst fra 2. verdenskrig og frem til i dag, «Post-War & Contemporary Art», står for omlag 40 % av omsetningen Salgsverdien for nordisk kunst i det globale markedet var på rundt én milliard NOK. 3Norden er et geografisk område som består av de nord-europeiske landene Norge, Sverige, Finland, Danmark og Island, jf. Wikipedia.

Figur 1: Diagrammet viser omsetningen ved nordiske auksjonshus

Utviklingen omsetning av kunst på auksjon Norden og Norge 2004-2014-v6
Kilde: Data fra artnet og Bildende Kunstneres hjelpefond (BKH). Analytics by Artsync

Artnet, et tysk-amerikansk analysebyrå, har spesialisert seg på auksjonssegmentet innen kunstmarkedet. For 2014 konkluderer de med at hjemmemarkedet til de nordiske kunstnerne fremdeles sliter med å nå omsetningsnivået fra like før finanskrisen. Den totale årlige omsetningen ved nordiske auksjoner var på ca. én milliard i 2014. Dvs. at salgsummen av kunst omsatt på auksjon i Norden, var den samme som salgsummen til den nordiske kunsten omsatt på det globale auksjonsmarkedet. Av kunstsalget i Norden står det norske hjemmemarkedet for ca. 11% .

Et intervju med Knut Forsberg, daglig leder ved Blomqvist kunsthandel, stod på trykk i Bergens Tidende samme dag som auksjonen Vårens Moderne & Contemporary ble avholdt i Oslo. Ifølge Forsberg er det norske auksjonsmarkedet i vekst, men han innrømmer at hjemmemarkedet fortsatt preges av etterdønningene fra finanskrisen i 2008. Kunstauksjonen tirsdag, med omlag 100 kunstverk til salgs, oppnådde ikke en høyere salgsrate enn 50 %. Tall fra BKH viser en liten omsetningsøkning for det norske auksjonsmarkedet, og sjefen i Norges største auksjonshus oppgir en vekst på 10% i 2014.

Kjøper du et bilde i et galleri, er det kunstneren selv og galleristen som har satt prisen. For mange er investeringsaspektet en del av vurderingen ved et kunstkjøp. Viten om at det finnes en mulighet for å kunne selge bildet i etterkant gjør forbrukeren mer tilbøyelig til å investere i kunst. I dag kan verdien på bildet være halvert i det du bærer det ut av galleriet. En av årsakene er mangelen på et velfungerende, profesjonelt gjensalgsmarked for norsk kunst. Statens rolle som sikrer av den norske kunstproduksjonen er viktig og sentral, men den bør og kan ikke være den eneste aktøren som finansierer kunst i Norge. Kommersielle aktører i kunstverdenen kan bidra til en større del av den visuelle kunstproduksjonen.

Figur 2: Trendlinjen i diagrammet indikerer at det norske auksjonsmarkedet, i et nordisk perspektiv, svekkes 4Det kan være flere grunner til den negative trenden. Kanskje nordmenn, sammenlignet med andre nordiske innbyggere, kjøper mer kunst via uformelle leverandører av tjenester innen netthandel og onlineauksjoner. Antallet aktører i denne bransjen har skutt i været de siste ti årene, f.eks. Finn.no, QXL.nonettbud.no. eBay.com, Amazon.com, artfinder.com m.fl. Og disse virtuelle handelsplassene er styrt av forbrukerne selv – forbrukerstyrte – i den forstand at selger selv legger ut kunstverk for salg, og sitter med ansvaret for å betale inn kunstavgiften (gebyret på 5 % av kjøpesummen, for kunst til verdi mer enn kr 2000, innbetales til BKH), men det er en kjensgjerning at mange ikke føler seg forpliktet til å innbetale kunstavgiften – eller ikke er klar over at de bryter loven når unnlater å betale. Dermed går kunstnerorganisasjonen glipp av rettmessige inntekter, og tallmaterialet vedrørende kunstomsetningen – spesielt i mellomsjiktet (kunst verdsatt til mellom 2000 og 20 000 kr) – blir feilaktige.

Utviklingen omsetning av kunst på auksjon Norden og Norge 2004-2014-v4
Kilde: Data fra artnet og Bildende Kunstneres hjelpefond (BKH). Analytics by Artsync

For å sikre Norge et voksende og solid marked for samtidskunst, trenger vi en kvalifisert offentlighet der museer, kritikere og kommersielle aktører i fellesskap bygger gode måter å evaluere kunstens kvalitet og verdi på. Kunstrådgivernes bruk av objektive kriterier, slik som; historisk statistikk, salgsrater, oppnådde priser i annenhåndsmarkedet, høyeste bud på kunstverk, frekvens på kunstnerens gruppe- og separatutstillinger, utdannelse, kollegial anseelse, innkjøp til kunstsamlinger, internasjonal omtale, stayerevne m.m., er med på å bryte ned barrièrene for å selge og kjøpe samtidskunst. Uten proffe, kommersielle aktører som tilbyr slike nøkkeltall, vil ikke kontemporær kunst oppnå tillit i finansmarkedet. 

Gallerister, museum, kunstforhandlere, kunstrådgivere og kritikere, samt kunstsamlere, fungerer som alfa-forbrukere (trendsettere) i kunstmarkedet, og atferden til denne gruppen kan avgjøre om en kunstner blir ettertraktet. Verdivurderinger av samtidskunst er ofte av spekulativ art, og ofte er det kun god teft – eller ev. å kopiere en av bjellesauene i det nordiske kunstmarkedet – som kan redusere risikoen ved kunstkjøpet.

Ny erkjennelse. Professor Bent Meier Sørensen, ved Copenhagen Business School (CBS), har gjennom sitt forskningsarbeid registrert at det private næringsliv i Danmark har intensivert sin interesse for dansk kunst de siste årene. Meier Sørensen sine observasjoner viser et økt engasjement for kunst blant danske næringslivsaktører. 

Kunst  er blitt en  sosial markør for  flere og flere  mennesker. De siste årene har det vært en økende  interesse blant private å kjøpe  kunst  til hjemmet.  Bedriftseiere følger  de trendene  som florerer  blant forbrukerne, og det er derfor naturlig at  næringslivet engasjerer seg mer, samt innlemmer  kunst  i  sin organisasjon»

-Professor Bent Meier Sørensen, Copenhagen Business School

Det er ikke slik at jeg har tenkt å selge kunstverket neste uke eller neste år, men jeg ville forsikre meg om at jeg ikke kjøpte katta i sekken. Ellers har Artsync invitert med våre kunder samt ansatte på store kunstopplevelser, med omvisninger av de fremste fagfolka ved distriktets kulturinstitusjoner»

-CEO og diskré, fornøyd kunstkunde