Grace Ndiritu (f. 1982) er en britisk-kenyansk kunstner. Hennes kunstpraksis kjennetegnes av å undersøke det sjelelige og åndelige. Tidligere opplevde kunstneren at hennes inspirasjonskilder, hentet fra bl.a. sjamanisme og meditasjon, ble latterliggjort i akademiske kretser. Covid-pandemien, med påfølgende karantener og isolasjon, har bidratt til en økende interesse for kunstnerskapet. Man har spekulert i om isolasjon har gjort folk mer opptatt av de sprituelle og meditative aspektene ved livet, og at dette kan ha aktualisert Grace Ndiritus kunstnerskap. Ndiritu har den siste tiden vunnet prestisjetunge priser1Winner of the 15th Film London Jarman Award 2022, vært omtalt i ledende tidsskrifter, deltatt på residencies, samt laget en rekke utstillinger i inn- og utland.

Becoming Plant – åndelig og terapeutisk kunst

Becoming Plant (2022) er blant kunstvideoene som vises på Bjoholmen i februar og mars 2023. I kortfilmen, hvor seks dansere bidrar, benytter Ndiritu en ikke-lineær historiefortelling. Vi følger deltagerne i et terapeutisk gruppeeksperiment, mens de midlertidig «bor» på et demilitarisert industriområde. Her utsettes de for hverandres tilstedeværelse, samt skaper ny koreografi tilpasset de arkitektoniske ruinene. 

Danserne i Becoming Plant setter til livs en psykoaktiv plante, og det sies at de utsettes for plantens bevissthet. Birgit Bundesen, som er overlege på Psykiatrisk center Amager i Danmark, har fortellerstemmen i filmen. Hennes videoessay forsterker ytterligere den utforskende reisen, som stiller spørsmål om vitenskap, spiritualitet, helbredelse, traumer og kollektiv depresjon. Lydsporet på Becoming Plant er spesialkomponert av Gaika, en velrenommert elektronika-musiker fra Sør-London.

Filmen fungerer som en katalysator for å diskutere bredere sosiale og relasjonelle spørsmål, som; vitenskap, spiritualitet, sameksistens, psykiatri, healing – samt følgene av å leve i senkapitalismens tidsalder. 

Capital of Woke – aktivisme og sosiale relasjoner

Grace Ndiritus bidrag på Poppositions 20192Kunstmessen Poppositions i Brussel – Belgia, ble etablert i 2012 som et motstykke til mainstream messene på kontinentet. Poppositions tilbyr et alternativt marked for samtidskunst, var en skjellsettende opplevelse. Rommet hennes var forvandlet til en systue og et verksted for tekstiltrykk, samt fylt med salgsboder og slagord. Her samarbeidet kunstneren med flyktninger og kunststudenter, om å lage produktene til pop-up butikken og “motemerket” Coverslut.3Kunstprosjektet er non-profit, og et ev. overskudd går til videre drift

Coverslut er også navnet på forkleet kjøkkenpikene i England bar på 1600-tallet, og Ndiritu har uttalt at hun slut-shamer tekstilindustrien. Slut-shaming, som egentlig er et begrep som blir brukt for å korrigere jenter og kvinner som ikke tilpasser seg tradisjonelle kjønnsrollemønstre, blir i denne sammenhengen brukt som skjellsord mot en lite bærekraftig industri som utnytter arbeidere og spesielt kvinner i fattige land.4Kunstsenteret Manoeuvre i Gent, Belgia ga økonomisk støtte ved oppstarten av Coverslut. Grace Ndiritu deltok på senterets Artist-in-residence-program i 2018. I middelalderen var Gent den nest største byen i Nord-Europa etter Paris, på grunn av sin store tekstilproduksjon. Coverslut er derfor også et stedsspesifikt kunstprosjekt

“Motemerket” Coverslut – PAY WHAT YOU CAN – fashion and economic research project: Den relasjonelle utstillingen refser den globale tekstilindustrien, og karakteriserer den som et av samtidens skamobjekter. Kunstneren stiller spørsmål til tekstilindustriens verdikjeder, med hensyn til bl.a.: barnearbeid, rase, kjønn, identitet, økonomi og klassepolitikk.

På Bjoholmen – et visningssted for kontemporær kunst, like ved restauranten Under – på Båly i Lindesnes, vil vi i februar og mars vise tre av Grace Ndiritus videokunstverk. Man kan også se t-skjorter fra Coverslut.
Fotografiet i toppen av bloggposten: PLANT THEATRE For Plant People, 2021 – Grace Ndiritu. Courtesy: the artist, Kinga Elliott, Steve Smith, Aymee Charlton and Aberdeen Art Gallery

Annonse