En fransk-sveitsisk forskningsstudie1«Tilgang på kunst, og ervervelse av kunst», publisert i tidsskriftet: Journal of Consumer Research gir innblikk i kunstmarkedets drivkrefter – hva er det som får folk til å løse billett til en kunstutstilling, eller gå til innkjøp av kunst? Ved hjelp av totalt 60 respondenter i Frankrike og den fransktalende delen av Sveits, identifiseres over 40 forskjellige drivere. Slik danner forskerne seg et bilde av de ulike beveggrunnene, som direkte eller indirekte påvirker etterspørselen etter kunst og kunstopplevelser.

Syntesen visualiseres ut fra studiens kvalitative forskningsfunn, jf. figur 1. Forbrukeratferden grupperes i henhold til to kjøpsmoduser: (a) forbruk av kunst på en utstilling, og (b) kjøp av kunst til en kunstsamling. Videre deles modellens drivkrefter inn i to kategorier – en følelsesladet og en mer kognitiv – de to primære drivkreftene i forskningsstudien er: (i) lidenskap og (ii) oppfatning av verdi.

Figur 1: Sammenfatning av underliggende motivasjoner, behov og holdninger mht. eierskap (det å samle kunst) og tilgang på kunstobjekter (f.eks. det å besøke et offentlig museum)

Figur 1: Drivere mht. ervervelse (det å eie kunst) og tilgjengelighet (ved f.eks. et museumsbesøk)

Syntesen redegjør for ulike beveggrunner mht. hvorfor folk oppsøker og/eller kjøper kunst. Og i lys av de to kjøpsmodusene ser forskerne på sammenhenger og ulikheter, mellom de ulike påvirkningsfaktorene.

Beslutningsmodellering og analysearbeid
Studien er såkalt kvalitativ, og metodekapittelet inneholder informasjon fra dybdeintervjuene med kunstsamlere og besøkende til kunstutstillinger, museum, samt gallerier, kunstmesser og biennaler.

Begrepet lidenskap stammer fra désir/»begjær», eller passion på godt amerikansk. Drivkraften lidenskap er både emosjonell og irrasjonell. Det er derfor både teoretisk og empirisk, svært utfordrende å tilnærme seg dette aspektet i forskningsfeltet forbrukeratferd. Den neste drivkraften i modellen er Valeur, eller oppfattet verdi – finansiell og ikke-finansiell. Her fokuseres det mer på intellektet, og man oppfordrer respondentene til å beskrive hvordan de vurderer og tenker rundt forbruket. Altså subjektets vurdering av et objekt – inkludert tanker om kunstverket, men også opplevelsene rundt selve kunstforbruket.

Funnene, eller forskningsresultatene deles inn i tre deler: først presenteres like oppfatninger mellom samlere og besøkende, både med hensyn til lidenskap og opplevd verdi; deretter presenteres forskjellige tolkninger blant samlere og besøkende mht. lidenskap; og avslutningsvis, ser man på de forskjellige aspektene ved opplevd verdi mellom samlere og besøkende.

Følg denne lenken for tilgang til hele bloggartikkelen. I det resterende av bloggen vurderer jeg bl.a. studiens relevans mht. økt forståelse av det norske kunstmarkedet.

Foto: Publikummere vandrer rundt i «Limited Art Project», den monumentale installasjonen til kinesiske Yan Lei på kunstmønstringen dOCUMENTA (13), i Kassel. Wikimedia Commons

Du er muligens også interessert i dette blogginnlegget fra 2022? Her vurderer jeg årsakene til den økte interessen rundt investeringer i samtidskunst.

 

Annonse: