Bruken av nye teknologier, kommunikasjonskanaler og elektroniske medier gjør dagens kunstformer mer flyktige, og det i en tid hvor samtidskunsten tilsynelatende er uten stilistiske eller filosofiske begrensninger.

Avsondringen av kunsthistoriens standardiserte, rektangulære formater akselererer med fremveksten av stadig nye kunstneriske uttrykks- og formidlingsformer i en digital tidsalder. Den kreative bruken av ny teknologi i elektronisk- , animasjons- og videokunst passer dårlig inn i billedkunstens tidligere tiders lerretformat og stillestående vindus-perspektiv.

Eksempler på kreativ bruk av relativ ny visningsteknologi er projektorer, som kan gjøre tak, gulv og vegger, eller andre arkitektoniske gjenstander om til et lerret. Den verdenskjente dansk-islandske kunstneren Olafur Eliasson søkte om ni millioner kroner til et webprosjekt før OL i London. Den norske forfatteren og kunstneren, Matias Faldbakken stiller med tekster fra sin egen Google-søkelogg på dOCUMENTA (13). Videre har kontinentale kunstnere, i samarbeid med publikum, tatt i bruk elektroniske spor fra mobiltelefoner, betalingskort, overvåkingskamera og Google Earth kart.

Search,-Matias-Faldbakken
Search: Notisbok, i serien 100 tanker, publisert på dOCUMENTA(13). Fraser fra kunstnerens søkehistorikk på Internett. Tekstene er i stor grad basert på bildesøk. www.documenta.de

Produksjonsnettverk for elektronisk kunst (PNEK), med forgreninger til landets fem største byer, pluss Sandnes, jobber for å fremme norsk video- og e-kunst. Det treårige pilotprosjektet Videokunstarkivet drives av PNEK, og formålet er å restaurere, bevare, samt gjøre norsk videokunst tilgjengelig for forskning og formidling. Videokunst fra begynnelsen av 70-tallet og frem til i dag. Arbeidet med å digitalisere og lagre landets historiske elektroniske kunst er støttet av Norsk kulturråd. (Her kan du lese mer om opphavsrettigheter og åndsverkloven.)

Allerede på 70-tallet brukte norske kunstnere video til å utforske egen identitet, og forholdet til medmennesker, samt samfunnet som omga dem. Den svorske kunstneren Kjartan Slettemark hadde blant annet et prosjekt hvor han konfronterte publikum med levende bilder av alle besøkende i galleriet. Med kjARTan-masker ble alle tilstede medvirkende i kunstverket, samt med i en slags kunstproduserende samhandling.

Sentralt i den nyskapende utviklingen stod det europeiske kunstmiljøet. Da det ble enklere å skaffe seg kamera- og redigeringsutstyr, på 60-70-tallet, startet kunstnere å bruke video til å dokumentere happenings, performance samt utforske det nye visuelle språklige landskapet. Den historiske nyskapingen er grundig dokumentert i The Historical Archives of Contemporary Arts (ASAC). Da jeg var på reise i sommer opplevde jeg videokunstutstillingen Video medium intermedium, fra arkivet til Veneziabiennalen.