Kunsthistorie

Ved å studere kunsthistorien får vi innsikt i hvordan mennesker til ulike tider har uttrykt tanker, tro, følelser og samfunnsendringer gjennom bilder, skulpturer, arkitektur og andre kunstformer. Kunnskap om kunsthistorie gjør det lettere å forstå både eldre og kontemporær kunst.

Matias Faldbakken og Gardar Eide Einarsson Whoomp – there it is Bjørvika Oslo 2002

,

Minneverdige «Whoomp – there it is»

, , , , , , 2

I 2002 plasserte Matias Faldbakken og Gardar Eide Einarsson en hvit designersofa ute på operatomta i Bjørvika og sørget for at det kom stadig påfyll av barnedrikken – men også junkiefavoritten – Litago.

Slik valgte kunstnerne å kommentere hvordan de opplevde å bli skyvd foran i en utbygger- og statsdrevet gentrifisering av bydelen. Sofaen stod mellom Skur 51 og tomten der den nye Operaen skulle bygges.

Åpningsutstillingen ved Kunsthall Oslo i 2002 var et samarbeid med Museet for samtidskunst. Matias Faldbakken og Gardar Eide Einarsson deltok i utstillingen «Hvor er jeg nå? 2» med verket Whoomp – there it is. Verket tok utgangspunkt i byutviklingen i Bjørvika og pekte blant annet på hvordan sprøyteavhengige, som en marginalisert gruppe, stod i fare for å bli oversett i transformasjonen av området. Samtidig kan verket leses som en kommentar til kunstens og kunstinstitusjonenes egen rolle i gentrifiseringsprosesser: Etableringen av kulturinstitusjoner, kunstprosjekter og «kreative» miljøer kan bidra til å gjøre tidligere marginaliserte områder kulturelt attraktive, og dermed bane vei for en helt annen økonomisk og sosial bruk av byen.

KI-generert illustrasjon

“Whoomp – There It Is” (2002)

Verket bestod av en rund, hvit skinnsofa med et hulrom i midten for forsyninger med melkedrikken Litago. Denne drikken med sjokoladesmak har opprinnelig barn som målgruppe, men det protein- og sukkerrike produktet gir mye energi, som rusavhengige enkelt kan få i seg.


Utendørsinstallasjonen var supplert med et fotografi og en tekst inne i utstillingslokalet Skur 51. Teksten drøftet hvordan de sprøytenarkomane som marginal gruppe var fullstendig oversett i denne byfornyelsesprosessen, samtidig som den uttrykte skepsis til hvordan kunsten tjenestegjør som drivkraft i gentrifiseringen. For å gjøre plass til opparbeidelsen av det nye Operahuset, Barcode, Munchmuseet, samt utallige boligprosjekt, ble Skur 51 og området rundt revet. Kilde: Oslo mobile Kunsthall, Oslo Kunsthall (2002)


Da verket Whoomp – there it is ble laget, var begge kunstnerne unge og i starten av sine karrierer. Bjørvika var på denne tiden preget av rusmiljøer og andre marginaliserte grupper, samtidig som utbyggingen av området så smått var i gang. Installasjonen ble plassert under motorveibroen i Bjørvika, i et område som den gang var preget av havne- og industrivirksomhet, men som samtidig stod foran en omfattende transformasjon. Det er nettopp denne sammenblandingen av kunst, sted og sosial virkelighet som gjør Whoomp – there it is så interessant. Verket kommenterte hvem som får plass i byen når et område forvandles og gentrifiseres – og stilte samtidig spørsmål ved kunstens egen rolle i denne prosessen. Den som satte seg på sofaen, tok en Litago og/eller etterlot seg brukte sprøytespisser e.l., ble også en del av kunstverket.

I dag er begge kunstnerne godt etablert. Matias Faldbakken har gjennom flere tiår arbeidet internasjonalt med maleri, skulptur, installasjoner og litteratur, og representeres blant annet av Galerie Eva Presenhuber, Paula Cooper Gallery, Simon Lee Gallery og STANDARD (OSLO). Gardar Eide Einarsson har tilsvarende en omfattende internasjonal karriere og representeres blant annet av Maureen Paley, The Modern Institute, Takaishii Gallery, Nils Stærk og STANDARD (OSLO). I 2026 presenterer KODE i Bergen den hittil mest omfattende museumsutstillingen av Einarssons kunstnerskap. Den retrospektive utstillingen The Purpose of a System is What it Does omfatter 25 års kunstnerisk praksis. 

Bl.a. derfor er det spennende å se tilbake på Whoomp – there it is: tidsånden like etter 1990-tallet og begynnelsen på et nytt årtusen, to norske kunstnerskap som begge skulle få en betydelig internasjonal posisjon, og et verk som allerede i 2002 undersøkte spørsmål om sted, relasjoner, makt, marginalisering, samt kunstens plass i samfunnet.

Fugleskremsler i Mandals skjærgård – heksekunst

, ,

Heksekunst i sørlandsidyll

, , , , , , , , , , 1

Fra filtskremsler på jernpåler i sørlandsskjærgården til sinte leserinnlegg og lyden av en vinkelsliper i nattemørket: Inghild Karlsens land art-prosjekt Scarecrows, plassert på en holme utenfor Mandal i 1983–1984, vakte oppmerksomhet både lokalt og nasjonalt. Kunstverket er i dag en integrert del av norsk kunsthistorie, og forteller historien om hva som kan skje når samtidskunst dukker opp på uvante steder.

Inghild Karlsen (f. 1952) er en norsk videokunstner, tekstilkunstner og billedhugger. Hennes kunstinnstallasjon på Ynstadholmen ved Hille i Mandal besto av 13 filtskremsler av ull, montert på tre og en halv meter høye staur av armeringsjern malt i primærfargene. Før innvielsen av installasjonen i «naturens gallerirom», uttalte den unge kunstneren seg forventningsfull til lokalavisen:

Først og fremst håper jeg at skulpturene vil glede forbipasserende – fiskere som drar forbi og andre båtfolk”

Inghild Karlsen var spent på hvordan folk ville reagere på prosjektet – og det med god grunn. Meningene om kunstverket var delte, og journalisten i Fædrelandsvennen – Sørlandets største avis – traff en nerve hos mange. Journalisten, som også var aktiv i menighetsarbeid og opptatt av journalistikk fra et kristent ståsted, skrev:

Midt utpå den vakre naturplett har 13 fugleskremsler slått seg ned. En vakker idyll er i løpet av helgen forvandlet til en spøkelseskirkegård. Intet er penere enn Guds egen natur. Filtmonstrene er intet mindre enn en fornærmelse mot vår vakre skjærgård. Det må da være grenser for hva som kan tillates av innhugg i sørlandsk stolthet”

På fotografiene jeg har sett av installasjonen i havgapet, samt i videodokumentasjon, ligner skremslene middelalderske hekser i en langsom, besvergende ringdans.

Lindesnes avis 1983: Norges sydligste skulpturer – Nasjonalbiblioteks samling, Nettbiblioteket

Kanskje var det nettopp slike assosiasjoner – minner om en okkult fortid og hekseprosessene – som gjorde bibelbeltet urolig, og som provoserte noen nok til å ta turen ut til Ynstaholmen med ei kraftig baufil. Skulpturene ble utsatt for hærverk og sagd ned i 1984. Dagbladets kunstkritiker, Harald Flor, døpte hendelsen for ”de lange baufilers natt”.

Kunstneren selv hadde et helt annet budskap hun ønsket at kunstverket skulle formidle. Til A-magasinet forklarte hun at de ondtavvergende figurene skulle verne naturen og havet mot oljeboring og vassdragsutbygging, og samtidig beskytte både naturen og primærnæringene. Skulpturene hadde med andre ord en apotropeisk funksjon – de skulle skremme bort det onde.

Fugleskremslene på holmen, omgitt av måker, hav og himmel, symboliserer vern av alt liv i naturen” – Inghild Karlsen

I et intervju med Lindesnes avis reflekterte kunstneren også over publikums møte med stedsspesifikk kunst i det offentlige rom, og utenfor tradisjonelle gallerier.

Dette er et forsøk på å lage en ny sammenheng og nå et nytt publikum. Galleriene støter mange mennesker fra seg med sin aura av høytidelighet og finkultur. Kjøp og salg står i sentrum, og folk uten penger føler at de ikke har noe der å gjøre”

Inghild Karlsen som er født og oppvokst i Tromsø har studert ved Statens håndverks- og kunstindustriskole, tekstilavdelingen, Oslo (1972–1974), ved Oslo lærerhøgskole, kunstlærerutdanning med fordypning i billedvev, Oslo (1974–1975), ved Kunsthøgskolen i Bergen (1975–1981) og ved Kungliga Konsthögskolan i Stockholm, skulpturavdelingen (1981–1982). I perioden 1999–2003 var hun direktør ved Kunstnernes Hus, hvor hun satte opp en rekke internasjonale utstillinger, blant annet «Hot Pot» med samtidskunst fra Kina.

Foto: Inghild Karlsen med sine tekstilinstallasjoner, 2026.

Gjennom flere tiår har Inghild Karlsen bidratt til et mer åpent og utforskende kunstfelt. Hun har blitt fremhevet som en representant for nye tendenser innen norsk kunst siden 1980-tallet, da hun var tidlig ute med å utforske installasjon og utradisjonelle materialteknikker og kunstuttrykk. Hun jobbet i starten av karrieren med tekstilkunst, men markerte sitt kunstnerskap på 1970- og 1980-tallet med skulpturer i ull-filt, performance og installasjoner hvor materialer og gjenstander som dyreskjelett, hvalbein, ull og fiskeredskaper fremsto som bærende elementer. I 2021 ble Inghild Karlsen tildelt Rune Brynestads stipend etter en fagfellevurdering av Norske Billedkunstnere (NBK).

Foto: Bente Nils, CC BY-SA 4.0, via Wikimedia Commons. Gjengitt med tillatelse.

Annonse: Bjoholmen – gratis inngang
josh-smith-untitled-artsync

,

Høye verdier og idealer

, , , , , ,

Utbyttet betrakteren får av en kunstopplevelse henger sammen med hvordan det spesifikke kunstverket eller utstillingen påvirker følelsene, og hvilke sanseinntrykk det vekker. Dette er høyst subjektive og emosjonelle verdier, som naturligvis er vanskelig å måle. Den anerkjente videokunstneren Bill Viola, har sagt; «Energien betrakteren legger inn i møtet med samtidskunsten, tilsvarer gevinsten de får ut», og videre: «Jeg serverer ikke ideer på et sølvfat».

Min reise inn i kunstens verden begynte med akvarellmaling, der malte jeg landskapsbilder som jeg ga til bestemoren min i julegave. Senere, i kunsthistorietimene ved Kunstskolen i Bergen og UiB, utforsket vi blant annet readymades – noe som fikk meg til å innse at kunst bokstavelig talt kan være hva som helst. Deretter fordypet jeg meg i merkevarebygging og teorier om prisdannelse ved Handelshøyskolen i Bergen. Kunstverket Comedian (2019) av Maurizio Cattelan er et interessant case i så måte.

Det konseptuelle kunstverket Comedian på Art Basel Miami Beach 2019 – en fersk banan festet til messeveggen med sølvfarget gaffateip – vakte stor oppmerksomhet. Verkets absurditet, kombinert med den høye prisen, utløste debatter om kunst, verdi og forbrukerkultur. Kunstverket fikk enorm spredning gjennom flere avisforsider, memer og annet viralt innhold.1Det burde understrekes at italienske Maurizio Cattelan (64 år) har en betydelig oeuvre, og er en veletablert stjerne i kunstverdenen. Ifølge galleriet som representerer kunstneren, var dette Cattelans første bidrag til en kunstmesse på 15 år. Cattelan kunngjorde i 2011 han at var ferdig med kunsten, og at han i stedet ville konsentrere seg om det halvårlig magasinet Toilet Paper

Tre editions av kunstverket ble solgt for rundt 140 000 dollar hver på messen, før det måtte fjernes på grunn av den ukontrollerbare folkemengden med selfiestenger, kø-dannelse og knuffing. Auksjonshuset Sotheby’s har kunngjort at et av kunstverkets tre editions skal tilbake på markedet i november 2024 – denne gangen med en prisantydning på 1 til 1,5 millioner dollar.

MELLOM BØRS OG KATEDRAL
Samtidskunst omfatter kunstnere født etter 1945. Denne sjangeren inkluderer noen av de best betalte kunstnerne gjennom tidene, som Jeff Koons, Damien Hirst og Cecily Brown. Den totale verdien av det årlige globale kunstmarkedet ble i 2023 anslått å være rundt 750 milliarder NOK.2 Til sammenligning hadde Statens pensjonsfond utland i tredje kvartal 2024 en avkastning på ca. 835 milliarder kroner. Dette markedet omfatter omtrent førti millioner kunstverk som kjøpes og selges av ulike aktører.3Kilde: How to Collect Art (2024) av professor Magnus Resch Men denne metoden for å beregne økonomisk verdi inkluderer ikke samtidskunstfeltet i sin helhet. Selv om mye samtidskunst vises på gallerier og kunstmesser, finnes det mange alternative, prosjektdrevne visningsrom. Disse bygger ofte på en annen type ideologi og er muligens mer autonome, det vil si at de ikke er like avhengige av markedskreftene – for eksempel krav om økt billettsalg og omsetning. Noen kunstnere motsetter seg den hvite kuben og kommersialiseringen av verkene sine.4Kilde: Autonom Kunst – En Illusjon? – en studie av økonomiske, politiske og symbolske verdier ved tre norske institusjoner for samtidskunst. Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi – UiO

For å tydeliggjøre min innfallsvinkel til dette noe uangripelige temaet, vil jeg skissere tre sentrale stilretninger og utviklingstrekk:
■ Konseptkunst formidler kunstens mening gjennom et objekt eller en prosess. Her er det primært ideen eller konseptet som står i fokus, og hva som sitter igjen i betrakterens tanker etter opplevelsen – enten det skjer i et galleri eller andre steder.5Samtidskunstfeltet er i stadig utvikling, og en viktig overgang som har funnet sted, er at fokuset har flyttet seg fra en fortolkningskonsensus basert på kunstverket alene til betrakterens medskapende rolle i forhold til verkets ulike betydningspotensialer og kontekster. Kilde: Nordic Journal of Art and Research – OsloMet
■ Sosialt drevet kunst responderer eksplisitt eller implisitt på samfunnsbevegelser og tidsaktuelle problemstillinger, ofte med sosiopolitiske kommentarer. Temaer som undertrykkelse av marginaliserte grupper kan stå sentralt. Slik kunst kan utforske kunstnerens identitet og engasjement i politikk eller samfunnsliv. Andre kunstnere ønsker å utfordrer etablerte normer og antakelser.
■ Multimedia og tverrfaglig kunst innebærer at kunstnere arbeider i flere medier for å utforske sine budskap og problemstillinger. Selv om mange fortsatt definerer seg som maler eller billedhugger, er det stadig vanligere å identifisere seg som tverrfaglig kunstner, utøver, kurator eller produsent – begreper som gjenspeiler at verkene og prosessene ofte går langt utover én uttrykksform. På kunstskoler og høyere utdanningsmiljøer brukes begreper som multi-, inter-, intra- eller anti-disiplinær for å beskrive kunstnere som opererer på tvers av tradisjonelle grenser og disipliner.


Er du interessert i å lære mer om samtidskunst? På YouTube finnes det lærerikt innhold om og med de fire unge kunstnerne fra Agder som er nominert til Sparebanken Sør Kunstnerpris 2024. Sparebanken Sør og Kunstsilo (tidligere SKMU) samarbeider om å løfte frem unge samtidskunstnere fra Agder som jobber innenfor ulike kunstformer og stilretninger. Nå fortsetter tradisjonen i det nye museumsbygget, hvor de fire nominerte kunstnerne skal vise sine verk. Fra 21. november 2024 får publikum muligheten til å se kunstnernes egne verk utstilt i Kunstsilo på Odderøya i Kristiansand. Her kan du også stemme på din egen favoritt, og den kunstneren med flest stemmer mottar Publikumsprisen på 50.000 kroner.

I dagens kunstmarked spiller synlighet og merkebygging en stadig viktigere rolle, med både muligheter og utfordringer for kunstnere som må balansere det kommersielle og det kunstneriske. Sosiale medier, kunstmesser og utstillinger fungerer som viktige arenaer for å styrke kunstnerens renommé, skape økonomisk fleksibilitet og samtidig utvide kunstens rekkevidde og påvirkningskraft. Hvis du møter på en samtidskunstner, vil hen mest sannsynlig dele sitt syn på hva det vil si å være kunstner og det å lage kunst i dag. Dette kan være deres «artist’s statement», en tekst eller bio som gir innsikt i hvorfor og hvordan de gjør det de gjør. Vi må tørre å stille spørsmål om kunsten – spørsmål som utfordrer, utforsker og utvider vår forståelsen av dens rolle og verdi.

Kunsten krever at betrakteren både er litt kreativ og åpen for nye idéer”

Bill Viola (1951–2024), amerikansk videokunstner

Screenshot_20240726-202300-331~2

,

Sophie Calles konseptkunst

, , , , , , , , , 2

Sophie Calle er en av Frankrikes mest berømte nålevende kunstnere, og hennes verk stilles ut ved anerkjente museer verden over. I mer enn tretti år har Sophie Calle (f. 1953) på grensesprengende vis utforsket forholdet mellom tekst og fotografi, det private og det offentlige, sannhet og fiksjon.

Utstillingen Take Care of Yourself (2007), var et av høydepunktene på Venezia Biennalen i 2007, samt utstilt på Stavanger kunstmuseum i 2013. Foranledningen for utstillingen er et brev Calle mottok fra en kjæreste der han gjør det slutt med henne. Det ender med ordene «Take care of yourself». Calle sendte brevet til 107 kvinner og ba dem gi en tolkning av det ut i fra sitt faglige ståsted og ved hjelp av sin fagspesifikke tilnærming.

Sophie Calle: Take Care of Yourself. Via Wikimedia Commons, CC 4.0 BY Tom Shaw
Her er svar fra en klovn, en døvetolk og en oversetter, noen skuespillere og dansere, en bueskytter, en jurist, en lege, et barn, en spåkone, en lingvist, en psykoanalytiker samt en papegøye, og mange, mange flere. Alle har de funnet sin helt egen måte å dissekere, og i papegøyens tilfelle fortære, brevet på. I utstillingen vises svarene i form av tekstutdrag, bilder og videofilmer. Kunstkritikere og historikere har ofte vanskeligheter med å kategorisere Calles verk under noen spesifikk sjanger. Hennes arbeid beveger seg mellom sosial eksperimentering, konseptuell kunst og performancekunst.
Kunstverkene til Sophie Calle er smarte, morsomme og alvorlige på samme tid, noe som kan være med på å forklare hvorfor hun har blitt så populær.
Kilde: Art Media Agency (AMA), the benchmark news agency for the art world
Siden 1970-tallet har arbeidene hennes, noen ganger beskrevet som «antropologisk utgravning», blitt vist i en rekke utstillinger — 788 i alt — favorisert av både markedet og institusjoner. Prosjektene hennes, som dissekerer menneskelige forhold i deres mest intime aspekter, blander fotografi, tekster, videoer og installasjoner. Sophie Calle utforsker temaer som utilstrekkelighet, sorg og gjensyn med skarp sensitivitet.

 

I 2023 hadde hun utstillingen «Don’t forget to call your mother» på Metropolitan Museum of Art i New York. Samme år, for å markere 50-årsjubileet for Pablo Picassos død, tok Sophie Calle over de fire etasjene i Hôtel Salé i Paris frem til januar 2024, med utstillingen «À toi de faire, ma mignonne». Her ga kunstneren en unik hyllest til den spanske mesteren, og skapte en scenografisk reise i fire stadier, strukturert rundt Picassos verk samtidig som hun utforsket sine favoritt-temaer som tap av visjon, forsømmelse og utilstrekkelighet. Calle brukte personlige tekster og bilder som råmateriale i utstillingen.

Sophie Calle har vært en viktig  bidragsyter i å fornye samtidskunstfeltet de siste tiårene. I 2010 vant hun den prestisjetunge Hasselblad-prisen for fotografi. Kunstmarkedet bekrefter også hennes innvirkning, med en total omsetning på 1,7 millioner euro (i offentlige salg) fra 255 auksjonerte objekter, med en gjennomsnittlig pris på 9300 € pr. objekt og en usolgt rate på 29%. Calles primære medium er bilder, og av gjenstandene hennes solgt på auksjon er rundt 97 % fotografi.

Load More