ArtSync er en pådriver i utviklingen og bruken av smarte, digitale løsninger. Sammen med teknologiguruene i Promix Holding og CloudService, lanseres derfor web- og app-plattformenArtSync Software. Vi har fokus på brukervennlig, digital kommunikasjon – for å fremme kunst og annet materiell som ønskes formidlet til et publikum. Brukerne av web- og app-løsningen vår, er både gallerier, museer og kunstforeninger.
ArtSync Software er en programvarebasert, brukerstyrt løsning for å administrere kunstklubber og kunstforeninger. ArtSync Software er et glimrende verktøy for ledelsen av kunstforeningen – den gir kunstklubben mulighet til å presentere seg selv, og den utstilte og/eller innkjøpte kunsten på en proff måte. Med ArtSync Software blir kunstklubben mer kjent, og dette hjelper til med å rekruttere nye medlemmer. Web- og app-løsningens kalenderfunksjon brukes for holde medlemmene oppdatert på utstillinger og andre kunsttevents.
Det er stas å invitere medlemmene med på brennende aktuelle utstillinger, å møte kunstnerne, samt folka fra de andre kunstforeningene. Nettgalleriet og kalenderen er med på å gjøre de ansatte mer engasjert i kunstklubben.”
Leder i lokal bedriftskunstforening
Forstå bedre hvordan ny kunst blir til, og hvordan unge kunstnere tenker og arbeider. Appen gir medlemmene en oversikt over hva som skjer av kunstutstillinger i regionen, og sammen med de andre kunstforeningene samles man til: atelierbesøk, omvisninger og kunstprat/-foredrag.
Se ArtSync Software web/app promovideo (ca. et halvt minutt):
Norskutviklet IT-verktøy for å drifte kunstklubber og foreninger
Hovedfunksjonaliteter (web/app):
Medlemsregister
Egen webside og app for kunstforeningen (pålogging for medlemmer)
Digital utstilling av foreningens kunst og utstillinger
Kunngjøring om arrangementer
Annen kommunikasjon med medlemmer
Øk kjennskapen til klubben og få flere medlemmer
Økonomi (administrasjon):
Kontingenter
Utlodning av kunst
Andre inntekter/kostnader
Månedsrapporter
Aktiviteter:
Kalender med aktuelle kunstevents (omvisning, foredrag, atelierbesøk)
Invitere medlemmer og eksterne med på arrangementer (push-varsler)
Treffe medlemmer i andre kunstforeninger – bygge nettverk
Briten Damien Hirst og amerikaneren Jeff Koons, to av verdens mest kjente, nålevende kunstnere, digger hverandre. Les om de to innflytelsesrike kunstnerne i dette blogginnlegget. Nå i sommer er Hirst vertskap for en utstilling med Koons’ arbeider. Utstillingen i London er gratis, og består i hovedsak av Hirst sin egen samling av Koons kunstverk. Disse to gigantene, innen internasjonal kontemporær kunst, samler altså på hverandres kunst. Navnene: Koons, Hirst, og Christopher Wool, står alene for rundt 20 % av omsetningen i det globale markedet for samtidskunst. 1The Global Art Market Annual Exclusive Report 2016, pdf 14 MB – nedlastet juni 2016 – http://goo.gl/aNxsZe
Her kan du se BBC-intervjuet med de to mestselgende, nålevende kunstnerne: Ifølge årsrapporten til Artprice og Art Market Monitor of Artron (AMMA), the Global ArtMarket Annual Exclusive Report 2016, står omlag femti kunstnerne for rundt 65 prosent av den globale omsetningen av samtidskunst. Det vil si at det bare er et fåtall av dagens samtidskunstnere som nyter godt av det høye prisnivået i sekundærmarkedet. Jeff Koons har auksjonsrekorden, med et verk solgt for 350 millioner kr i 2014. 2Jeff Koons’ “Balloon Dog” (oransje), solgt på Christie’s New York. Damien Hirts sitt kunstverk “Lullaby spring” fra 2002, en skulptur bestående av et gedigent pille-kabinett, ble solgt for ca. 100 millioner kr på en Sotheby’s-auksjon i 2007. Verdivurderingen i forkant, av auksjonen i London, var på 35–45 millioner kr – www.damienhirst.com/lullaby-the-seasons
Det er virkelig inspirerende å se at en nålevende kunstner, kan lage kunst som er på høyde med alle de historiske, døde folka!” -Damien Hirst, om kunstnerkollega Jeff Koons
Ingen norske samtidskunstnere er i nærheten av en slik popularitet, lik den på toppen av det globale kunsthierarkiet. Muligens kan de norske kunstnerne Fredrik Værslev, Matias Faldbakken, Ida Ekblad og Yngve Holen sies å være betydningsfulle nok til å være i kunstverdenens “2. divisjon”, rent økonomisk.
Artprice.com er verdensledende innen markedsovervåkning og online prisvurderinger. Artprice har totalt over 30 millioner registreringer – eller tall mht. tilslagslister, samlet i en søkbar database mht. globale auksjonsresultater – disse dekker mer enn 500 000 kunstnere.
Fig. Salg av samtidskunst i det globale auksjonsmarkedet, iht. fire intervall: fra de fem dyreste kunstnerne, og opp til den aggregerte, totale registrerte omsetningen – kilde: Artprice.com
Konklusjon. Kontemporær kunst har de siste årene økt sin andel av kunstomsetningen på verdensmarkedet. I konkurransen med de andre kategoriene, brukt av auksjonshusene; gamle mestre, moderne kunst og kunst fra etter 2. verdenskrig, har samtidskunsten økt i popularitet. Men det er kun en brøkdel av kunstnerne som får ta del i dette høye prissjiktet (mht. samtidskunst står 1 ‰ av nålevende kunstnere for 90 % av den globale omsetningen), og disse kunstnerne kjøper kunst av hverandre. Kun Edvard Munch, blant norske kunstnernavn, er like mye yndet av det økende antallet milliardærer i verden som samler kunst. 3Tall fra OECD (Organization for Economic Co-operation and Development): Richest 62 people as wealthy as half of world’s population https://www.oxfam.org/en/pressroom/pressreleases/2015-01-19/richest-1-will-own-more-all-rest-2016 For andre utøvende kunstnere er dette en verden, og en etterspørsel, fjernt fra virkeligheten.
“Jeff Koons: Now”, Newport Street Gallery, London. Utstillingen står t.o.m. 16. oktober 2016
Det internasjonale kunstmarkedet er i vekst, og omsetningen ved de globale auksjonshusene økte med hele 26 % i 2014. Årsrapporten til konsulentselskapet Artprice ble publisert denne uken, og sammen med The European Fine Art Fair sine årlige analyser, bekreftes nye omsetningsrekorder i det globale kunstmarkedet. I 2014 passerte kunstmarkedet sin tidligere all-time high fra 2007 – før finanskrisen. 1Artprice sin årsrapport: Global Art Market Annual Report, tilgjengelig fra http://imgpublic.artprice.com/pdf/rama2014_en.pdf [nedlastet 22. mars 2015] & TEFAF Art Market Report by Dr. Clare McAndrew http://artseconomics.com/#publications[nedlastet 16. mars 2015] Fjorårets globale kunstmarked er estimert til å være verdt 426 milliarder norske kroner (NOK), og den moderne samt kontemporære kunsten stod for omtrent 70 % av kunstsalget ved de internasjonale auksjonshusene. 2Moderne samt kontemporær kunst regnes her som kunst fra ca. 1890-tallet og frem til i dag. Kunst fra 2. verdenskrig og frem til i dag, “Post-War & Contemporary Art”, står for omlag 40 % av omsetningen Salgsverdien for nordisk kunst i det globale markedet var på rundt én milliard NOK. 3Norden er et geografisk område som består av de nord-europeiske landene Norge, Sverige, Finland, Danmark og Island, jf. Wikipedia.
Figur 1: Diagrammet viser omsetningen ved nordiske auksjonshus
Kilde: Data fra artnet og Bildende Kunstneres hjelpefond (BKH). Analytics by Artsync
Artnet, et tysk-amerikansk analysebyrå, har spesialisert seg på auksjonssegmentet innen kunstmarkedet. For 2014 konkluderer de med at hjemmemarkedet til de nordiske kunstnerne fremdeles sliter med å nå omsetningsnivået fra like før finanskrisen. Den totale årlige omsetningen ved nordiske auksjoner var på ca. én milliard i 2014. Dvs. at salgsummen av kunst omsatt på auksjon i Norden, var den samme som salgsummen til den nordiske kunsten omsatt på det globale auksjonsmarkedet. Av kunstsalget i Norden står det norske hjemmemarkedet for ca. 11% .
Et intervju med Knut Forsberg, daglig leder ved Blomqvist kunsthandel, stod på trykk i Bergens Tidende samme dag som auksjonen Vårens Moderne & Contemporary ble avholdt i Oslo. Ifølge Forsberg er det norske auksjonsmarkedet i vekst, men han innrømmer at hjemmemarkedet fortsatt preges av etterdønningene fra finanskrisen i 2008. Kunstauksjonen tirsdag, med omlag 100 kunstverk til salgs, oppnådde ikke en høyere salgsrate enn 50 %. Tall fra BKH viser en liten omsetningsøkning for det norske auksjonsmarkedet, og sjefen i Norges største auksjonshus oppgir en vekst på 10% i 2014.
Kjøper du et bilde i et galleri, er det kunstneren selv og galleristen som har satt prisen. For mange er investeringsaspektet en del av vurderingen ved et kunstkjøp. Viten om at det finnes en mulighet for å kunne selge bildet i etterkant gjør forbrukeren mer tilbøyelig til å investere i kunst. I dag kan verdien på bildet være halvert i det du bærer det ut av galleriet. En av årsakene er mangelen på et velfungerende, profesjonelt gjensalgsmarked for norsk kunst. Statens rolle som sikrer av den norske kunstproduksjonen er viktig og sentral, men den bør og kan ikke være den eneste aktøren som finansierer kunst i Norge. Kommersielle aktører i kunstverdenen kan bidra til en større del av den visuelle kunstproduksjonen.
Figur 2: Trendlinjen i diagrammet indikerer at det norske auksjonsmarkedet, i et nordisk perspektiv, svekkes 4Det kan være flere grunner til den negative trenden. Kanskje nordmenn, sammenlignet med andre nordiske innbyggere, kjøper mer kunst via uformelle leverandører av tjenester innen netthandel og onlineauksjoner. Antallet aktører i denne bransjen har skutt i været de siste ti årene, f.eks. Finn.no, QXL.no, nettbud.no. eBay.com, Amazon.com, artfinder.com m.fl. Og disse virtuelle handelsplassene er styrt av forbrukerne selv – forbrukerstyrte – i den forstand at selger selv legger ut kunstverk for salg, og sitter med ansvaret for å betale inn kunstavgiften (gebyret på 5 % av kjøpesummen, for kunst til verdi mer enn kr 2000, innbetales til BKH), men det er en kjensgjerning at mange ikke føler seg forpliktet til å innbetale kunstavgiften – eller ikke er klar over at de bryter loven når unnlater å betale. Dermed går kunstnerorganisasjonen glipp av rettmessige inntekter, og tallmaterialet vedrørende kunstomsetningen – spesielt i mellomsjiktet (kunst verdsatt til mellom 2000 og 20 000 kr) – blir feilaktige.
Kilde: Data fra artnet og Bildende Kunstneres hjelpefond (BKH). Analytics by Artsync
For å sikre Norge et voksende og solid marked for samtidskunst, trenger vi en kvalifisert offentlighet der museer, kritikere og kommersielle aktører i fellesskap bygger gode måter å evaluere kunstens kvalitet og verdi på. Kunstrådgivernes bruk av objektive kriterier, slik som; historisk statistikk, salgsrater, oppnådde priser i annenhåndsmarkedet, høyeste bud på kunstverk, frekvens på kunstnerens gruppe- og separatutstillinger, utdannelse, kollegial anseelse, innkjøp til kunstsamlinger, internasjonal omtale, stayerevne m.m., er med på å bryte ned barrièrene for å selge og kjøpe samtidskunst. Uten proffe, kommersielle aktører som tilbyr slike nøkkeltall, vil ikke kontemporær kunst oppnå tillit i finansmarkedet.
Gallerister, museum, kunstforhandlere, kunstrådgivere og kritikere, samt kunstsamlere, fungerer som alfa-forbrukere (trendsettere) i kunstmarkedet, og atferden til denne gruppen kan avgjøre om en kunstner blir ettertraktet. Verdivurderinger av samtidskunst er ofte av spekulativ art, og ofte er det kun god teft – eller ev. å kopiere en av bjellesauene i det nordiske kunstmarkedet – som kan redusere risikoen ved kunstkjøpet.
Ny erkjennelse. Professor Bent Meier Sørensen, ved Copenhagen Business School (CBS), har gjennom sitt forskningsarbeid registrert at det private næringsliv i Danmark har intensivertsininteresse fordansk kunst de siste årene. Meier Sørensen sine observasjoner viser et økt engasjementfor kunst blant danske næringslivsaktører.
Kunster blitt ensosialmarkør for flere og fleremennesker. De siste årene har det vært en økendeinteresse blant private å kjøpekunsttil hjemmet.Bedriftseiere følgerde trendenesom florererblant forbrukerne, og det er derfor naturlig atnæringslivet engasjerer seg mer, samt innlemmerkunstisin organisasjon”
-Professor BentMeierSørensen, Copenhagen Business School
For mange nordmenn er kunstfeltet noe fremmed, men ved å innhente kvalifiserte råd og anbefalinger, samt ta veloverveide og trygge avgjørelser, basert på solide verdifastsetteleser kan kunstmarkedet vise seg å være effisient – og kunstkjøp blir mindre skremmende.
Det er ikke slik at jeg har tenkt å selge kunstverket neste uke eller neste år, men jeg ville forsikre meg om at jeg ikke kjøpte katta i sekken. Ellers har Artsync invitert med våre kunder samt ansatte på store kunstopplevelser, med omvisninger av de fremste fagfolka ved distriktets kulturinstitusjoner”
-CEO og diskré, fornøyd kunstkunde
Artsync kunstrådgivning tilbyr næringslivsfolk å tilegne seg mer kunnskap om kunst, få innsikt i kunstmarkedet, samt utvikle sin personlige smak. Kunstrådgiveren minsker avstanden mellom hvordan kunstmarkedet liker å fremstå – og hvordan det virkelig fungerer. Bloggposten er inspirert av kronikken “Fra kunst til søppel”, som stod på trykk i Dagens næringsliv 20. oktober 2012
Historisk har visuell kultur bidratt til å løfte frem betydningsfulle tema for samfunnsdebatt og refleksjon. Gatekunst har potensielt denne kritiske slagkraften, men i takt med kommersialisering av kunstfeltet, viskes det genuine uttrykket ut. Er gatekunsten i ferd med å bli vår nye “Elg i solnedgang”? Gatekunstnernes grafiske arbeider overført til lerret og papir kan fort virke litt ufrivillig komisk og malplassert – spesielt når det pent monteres på salgsveggene. Klarer de å beholde sitt opprørske image i prosessen med å gjøre kunstarten om til en handelsvare, mon tro? Motsetningene som oppstår fra dualiteten; hvitmalte gallerivegger og gateopptøyer, svekker assosiasjonene til kunstretningens anti-autoritære konsept.
Gatekunstnerne burde unngå å bli for fort “voksene”, og vrake sitt opprinnelige samfunnskritiske samt satiriske uttrykk. Når gatekunsten beveger seg vekk fra kunstretningens opprinnelige idé ender den fort opp som folkelig “finkultur” eller kitch. Til tross for gatekunstmiljøets mange mislykkede forsøk – på å mestre overgangen fra nattlige graffiti raids til tradisjonelle gallerier – klarer noen av dem å beholde et dynamisk, lekent og kritisk uttrykk.
Dot Dot Dot, “Napoleon” (2013). I glass og ramme samt gatekunst Oslo. Første separatutstilling, “While you slept”, på Skur2 sommeren 2014. Foto: FlatFiles.org
Fremveksten av gatekunstmarkedet.Graffitikunsten vokste frem i New Yorks fattige bydeler, på 1970- og -80-tallet, som en del av hiphop-kulturen. En ungdomskultur som bestod av rap-musikk, breakdance og graffiti (Kunsthistorie.com). Siden det er straffbart å spraymale private og offentlige bygg med uønskede sjablong– og graffitibilder, holdt gatekunstnerne identiteten sin skjult. For fem-seks år siden dukket kjente gatekunst-motiver fra Bergen opp på nasjonale og internasjonale kunstauksjoner. Bildene var ofte kreditert artistnavnet Dolk. Bystyret i Bergen vedtok i 2011 en plan for “satsing på graffiti og gatekunst som estetiske uttrykk” (Byrådssak 125/11).
Tidligere lagde Dolk enkelte stedsspesifikke verk for bl.a. utelivsbransjen, mens dagens stensilprints tilbys på utallige nettsider med onlinesalg og auksjoner. Det selges gatekunst i alle forskjellige teknikker og prisklasser. Dolk selger både stensilmotiv på store lerret og nummererte prints. Førstnevnte med priser fra kr 100 000, mens de nummererte trykkene – fra fire, såkalt “limited edition”, og opp til 400 eksemplarer per stensiltrykk – går for mellom ni og 30 000 kr. Fargeserigrafiet “Mushroom Girl” tilhører sistnevnte kategori, og er trykt opp i 250 eksemplarer. Den 2. juni 2014 ble det ene av bildene, 170/250, solgt for kr 15 600 (inkl. avgifter), på en nettauksjon. [ref]Økonomisk blir da regnestykket, mht. stensil nummer 170 av totalt 250: 250 eks. x 15 600 kr. Dvs. at brutto verdi på denne ene stensil-serien kan estimeres til rundt fire millioner kroner .[/ref]
Medie- og markedsanalyse.Grafene i diagrammene under indikerer utstillingsfrekvens, omsetning og prisutvikling mht. et utvalg norske gatekunstnere – pluss britiske Banksy. Ved å betrakte grafene ser man at gatekunst har hatt en eksponentiell vekst med hensyn til markedseksponering de siste årene. Den vannrette aksen er tids-variabelen, mens den loddrette er mengde publisitet i det det nasjonale nyhetsbildet. Videre er de halvårlige statistiske beregningene delt inn i to kategorier: Figur 1 fokuseres på etablerte gatekunstnere, mens figur 2 på “up-and-coming”-profiler fra gatekunstmiljøet.
Siden starten i 2007 og 2009 har mediedekningen av norsk gatekunst, i papir og på nett, i gjennomsnitt økt med rundt 50 prosent årlig. Mest omtalt i 2013 var Dolk, f. 1979, med 152 artikler, mens engelske Banksy, f. 1974, lå like bak med 148 treff. De norske gatekunstnerne blir i all hovedsak omtalt i dagspressen på Vestlandet, mens den engelske gatekunstneren Banksy kan skilte med like mange treff i Oslo-regionen.
@MotVeggen: blogg og fotodokumentasjon fra gatekunsthovedstaden – motveggen.com
Datamaterialet er fra norske aviser og tidsskrift, men analysen sier ingenting om journalistisk sjanger eller i hvilken avis/tidsskrift omtalen stod på trykk. [ref]Begge disse to faktorene vektlegges tradisjonelt sterkt i kunstneriske miljø, og begge har betydning for kollegial anseelse.[/ref] Videre gjøres det heller ikke noe forsøk på å differensiere på positiv og negativ omtale – det er kun volum som fremkommer av grafene – og alt fra leserinnlegg, kronikker, annonser samt generelle kommentarer er tatt med.
Veien videre. Kunstnere og intellektuelle burde bidra til nyutvikling og refleksjon – gjerne være premissleverandører for nødvendige sosialpolitiske og kulturelle forandringer. Street Art-miljøet står overfor en prøvelse: Premissene for å skape kunst av god kvalitet står i konflikt med masseproduksjon av stensiler og lettjente penger.
Ulike kunstnere og visuelle kunstretninger har opp gjennom tidene formidlet ekte samfunnsengasjement, og bidratt til å løfte viktige kampsaker frem i lyset. [ref]Fra tiden før 1. verdenskrig, videre til opprørsgenerasjonen 68’erne, frem til den samfunnskritiske Banksy på 2000-tallet. Kunstnere med innflytelse er f.eks. Edvard Munch, Pablo Picasso, Marcel Duchamp, Hannah Ryggen, Joseph Beuys og Banksy. De har alle tatt ansvar, og bidratt til den visuell kunstens skapende anseelse. Eksempler på avantgardistiske kunstbevegelser er: Dada, Fluxus, den norske kunstnergruppen GRAS, konseptualisme, performancekunst osv.[/ref] Det gjenstår å se om norske gate-/stencilkunstnerne får en vedvarende betydning for norsk åndsliv. Eller om bransjen har forspilt sine muligheter, og ender opp med å bli ubetydelig i kunsthistorisk sammenheng.
Referanser: ♦ Boel Christensen-Scheel, “Idolisering i samtidskunsten” (2005). Tilgjengelig fra: http://morgenbladet.no/kultur/2005/ idolisering_i_samtidskunsten#.U7UXpvl_t8E [nedlastet 14. juni 2014]. ♦ Byrådssak 125/11: Graffiti og gatekunst i kulturbyen Bergen – utredning og handlingsplan for perioden 2011-2015. Tilgjengelig fra: www3.bergen.kommune.no/BKSAK_filer/bksak%5C2011%5CBR1%5C2011060382-3009434.PDF [nedlastet 8. juni 2014] ♦ Geir Haraldseth, “Ja, de penga” (2012). Tilgjengelig fra www.kunstkritikk.no/kommentar/ja-de-penga/?d=no [nedlastet 29. juni 2014]. ♦ Kunsthistorie.com, v/Nina Aldin Thune – tilgjengelig fra http://kunsthistorie.com/fagwiki/Graffiti [nedlastet 5. juli 2014]. ♦ Linda Myklebust, “Gatas Tekstur – Dolks relasjonelle billedkultur” (2008) – masteroppgave v/ Det humanistiske fakultet UiB. Tilgjengelig fra: https://bora.uib.no/handle/1956/4594 [nedlastet 21. juni 2014]. ♦ Peter Bengtsen, “The street art world” (2014) – bokforlag: Media-Tryck. ♦ Wencke Mühleisen, “Kunst med mening” (2006), Senter for tverrfaglig kjønnsforskning UiO. Tilgjengelig fra: http://www.stk.uio.no/om/aktuelt/i-media/2006/kunstmedmening_KK.html [nedlastet 15. juni 2014].
