Man kan mene mye om kryptokunst, men med blokkjedeteknologi har det blitt mulig å lage solide ekthetsbevis eller Certificate Of Authenticity (COA) for digital kunst. En non-fungible token (NFT) er beviset (tokenen) på at noe (digitale objekt) er unikt og ikke kan erstattes (med en annen kopi av det digitale objektet). Dette er en positiv utvikling for kunstsamlere som vedsetter autentisitet. For å kjøpe et digitalt kunstverk, f.eks. en video eller noe i 3D/Motion må man som kjent ha tillit til produktet og selgeren. Blokkjedengir dette markedet troverdighet og transparens. Du kan stole på at det «signerte» digitale kunstverket er særegent – med all historikk knyttet til fila plassert i blokkjeden.
Public Art Screens at University of Stavanger, 2016: Utvalg norsk kunstvideo og digital kunst på storskjerm. Produsent: Artsync. Medprodusent: iolab , Senter For Framtidskunst | Stavanger
Animasjons-, bilde- og videofiler kan jo enkelt kopieres fra nettet (høyre museklikk + lagre fil), men med blokkjede får samlerne med et unikt digitalt skjøte på kjøpet, eller en såkalt NFT. Kunstnere som jobber med digitale filer på Internett f.eks. videokunstnere, har ikke hatt denne muligheten tidligere. Med blockchain kan de selge kunstverket sitt, sammen med et digitalt ekthets-sertifikat. Slike filer og NFTer videreselges som kryptokunst. Ved et salg i annenhåndsmarkedet vil den opprinnelige opphavspersonen (gjerne en kunstner) få mellom 10 % og 20 % av en eventuelt verdiøkning. Dette samtidig med at all tilgjengelig informasjon om åndsverket, inkludert hvem som har eid NFTen ligger tilgjengelig i en åpen desentralisert blokkjede.
Jeg er ganske dypt inne i verdener som jeg aldri visste eksisterte for tre måneder siden.
Foreløpig er NFTene og handelen med de digitale kunstfilene, dominert av teknologien rundt Ethereum (ETH). Kryptovalutaen Ether er desentralisert, og transaksjonene skjer direkte mellom brukerne uten et mellomledd slik som en gallerist eller et auksjonshus.
Ta kontakt for detaljer rundt fremtidig planlagte lanseringer av mer miljøvennlige NFTer.
Fotografiet i toppen av bloggen: «Transactions» detalj fra video-kunstverk av Suhrke/Skevik, 2017. Courtesy of Public Art Screens – i/o/lab på Universitetet i Stavanger. Nederst er lenke til Internett-kunstverket Auquay (2022), av nederlandske Joan Heemskerk. Det digitale verket var del av utstillingen Explore the Collection – på Bjoholmen – 2022 .
ARoS Aarhus Kunstmuseum kaller seg det mentale treningssenteret. Nå er kulturdestinasjonen i Jylland blitt Nordens første demensvennlige museum. Det danske kunstmuseets mange sosiale programmer er rettet mot ulike målgrupper, inkludert personer med demens, unge mennesker på kanten av samfunnet, psykisk sårbare, etniske minoriteter, samt helsepersonell. Det som kjennetegner utstillings- og opplevelsesprogrammene til ARoS er at de tar utgangspunkt i kunst som et felles identitetsbærende element, som de besøkende kan forenes rundt. Det legges opp til samtaler om kunst og workshops. Dette er med på å bryte ned mulige barrierer mht. kunstformidling, og ufarliggjør samtidskunsten som for mange oppleves fremmedgjort. Publikum skal ikke føle seg dumme, men reflektere over det de ser.
I tillegg til workshops og gruppesamtaler har ARoS også investert i tre digitale stasjoner: blikkfanget, portrettmaskinen og kommentatorboksen. De digitale stasjonene er utviklet i samarbeid med ulike kompetansemiljøer, og gir gjestene en engasjerende og ny opplevelse av kunsten.
Ideen bak våre digitale stasjoner er å engasjere mennesker og gjøre publikum til aktive deltakere i stedet for passive kunstobservatører.Vi ønsker å skape et sted der publikum bruker mer tid sammen med kunsten, og at enda flere får sjansen til dele erfaringene sine.”
Leder for ARoS formidling, Marianne Grymer Bargeman
Se videoen om den bevisste målgruppeutvikling v/formidlingssjefen på ARoS
Det instrumentelle perspektivet innen kunst- og kultursektoren er et kontroversielt område. Mye på grunn av såkalt kunstnerisk og akademisk frihet, og meninger rundt at «kunsten er nok i seg selv», samt at kunstnerne ikke burde bli utsatt for eksternt press eller brukes politisk. Men siden norske kunst- og kulturinstitusjoner i stor grad blir finansiert over offentlige budsjett, kommer man ikke unna det instrumentelle perspektivet av virksomhetsstyringen. En organisasjon kan ses på som et instrument for å oppnå noe spesielt, og det er knyttet konkrete funksjoner og samfunnsmål med driften av kunstmuseene. Flere eksterne faktorer er viktige for museenes samfunnsoppdrag: For eksempel vil samtlige organisasjoner, ikke bare de som finansieres over offentlige budsjett, bli påvirket av bl.a. FNs bærekraftsmål og eventuelle store samfunnsendringer, slik som en pandemi. Videre vil demokratiske prioriteringer tatt i statsbudsjettet og av de folkevalgte mht. den regionale kulturpolitikken være utslagsgivende for museumsvirksomheten.
For å forstå fremtidens kulturbudsjetter er det derfor nødvendig å ta i betraktning både brukerperspektivet og det instrumentelle perspektivet. Kunst- og kulturinstitusjoner kan med fordel styrke sitt strategiske målgruppearbeid, og videreutvikle differensieringen mht. det å sette de besøkendes erfaringer og opplevelsen i sammenheng. Erfaring er den kunnskap man får gjennom egne opplevelser. Det er dog vesentlig å skille mellom opplevelsen i seg selv og den erfaring som dannes når opplevelsen er satt i forhold til tidligere erfaringer ved tankemessig bearbeiding. Når folk ofte later som om opplevelse og erfaring er én og samme ting, skyldes det at bearbeidingen nesten alltid skjer ubevisst. På ARoS har de flere tverrfaglige prosjekter på gang, og samarbeider med ulike kompetansemiljø, organisasjoner og foreninger.
Fotografiet i toppen av bloggposten er av skulpturen Boy. Skulpturen er laget av den australske kunstneren Ron Muecks (f. 1958), og er blitt et landemerke på ARoS Aarhus Art Museum. Skulpturen er 4,5 meter høy. Foto: Kjartan Lindland
Utvikling eller avvikling av bedriftskunstforeningene?
De ansatte er bedriftens mest verdifulle ressurs, og bedriftens kunstengasjement har tradisjonelt vært en populær velferdsordning. God kunst skaper diskusjon og engasjement, og bidrar til trivsel og godt arbeidsmiljø. Så hvordan kan trenden med det økende antallet nedlagte bedriftskunstforeninger snus?
Er bedriftskunstforeningen, med arbeidsgivers subsidiering av kunst og kunstopplevelser, i hovedsak et frynsegode eller et velferdsgode?»
Med de nye skattereglene f.o.m. januar 2019, har flere bedriftskunstforeninger varslet om nedleggelse. Ifølge Skatteetaten er naturalytelser goder som en arbeidstakeren mottar i annen form enn lønn. Noen kaller det også for frynsegoder.
Bakgrunn
Med oljeprisfallet i 2014, påfølgende kostnadskutt i sektoren, samt reviderte skatteregler i 2019, er frivillig organisert velferdsarbeid i bedriftene truet. Flere bedriftskunstforeninger har de siste årene lagt ned, og; et endret tilbud, visningssteder, smakspreferanser og skatteregelverket, er alle blitt utpekt som utslagsgivende årsaker. Alt dette, med mer, leder frem til den brede problemstillingen:
–Hvorfor har så mange bedriftskunstforeninger i Stavanger-regionen blitt avviklet de siste årene?
To mulige årsaker (hypoteser):
A. Økonomi – oljebrems og justering av skattefritt beløp
Omstilling og økt press i arbeidsmarkedet, mindre aksept fra arbeidsgiver mht. tidsbruk på frivillige verv i arbeidstiden.
Ledelsen trekker sin økonomiske støtte mht. velferdsgodet, og skylder på at bedriftskunstforeningene er trekkpliktige iht. skatteloven. 1§ 5-15-1. Gaver i arbeidsforhold
Nye skatteregler i 2019 kompliserer regnskapsføringen og internrevisjonen mht. skattepliktige frynsegoder/naturalytelser.
B. Smak – svakere oppslutning blant de ansatte
Bedriftskunstforeningene treffer ikke målgruppen godt nok mht. kvalitet på innkjøpt kunst, og tilbudet om sosiale arrangement.
Yngre generasjoner, nye kunstsamlere, søker informasjon om kunst, samt videreutvikler sine preferanser andre steder enn hos bedriftskunstforeningen.
Utlodning av kunst på arbeidsplassen virker veldig «1990-tallet» – dvs. gammeldags.
Mulige løsninger
De nye skattereglene, som trådde i kraft 1. januar 2019 med virkning fra inntektsåret 2019, hadde en beløpsgrense på kr 1000,-. Men nå, i mars 2019, har regjeringen endret avgjørelsen, og det aggregerte beløpet de ansatte kan få i skattefrie gaver i løpet av et år, er doblet til kr 2000,-. Dermed kan bedriftskunstforeningen, dersom man ønsker å ha et velferdsgode helt uten skatteplikt for det enkelte medlem, finansiere driften på følgende måte:
Arbeidsgiver sponser de ansatte medlemmene av bedriftskunstforeningen med kr 2000 per år. 2Samsvarer med det nye beløpet de ansatte kan få i skattefri gave. Det utløser derfor ikke skatteplikt. Når det gjelder omvisninger vil det komme inn under reglene for rimelige skattefritak. Men dette må hele tiden vurderes konkret – eksempelvis ved utenlandsturer for å se på kunst. Med Hilsen Skatteetaten
Kostnadene ved å starte opp og drifte en egen bedriftskunstforening, herunder aktivitetsavgifter, gir skattemessig fradrag for bedriften. Dette fordi kunstengasjementet sees på som et velferdstiltak.3Kilde: Skatteetaten
Den ansatte betaler en årlig medlemsavgift, på f.eks. kr 2000,-
Samtlige ansatte må få tilbud om å delta i bedriftskunstforeningen, ifølge loven må velferdstiltaket inngå i en generell ordning for å være skattefri.
La de ansatte videreutvikle sin kunnskap og smakspreferanser mht. kunst. Øk fokuset på sosiale events og arrangement. Gjerne i samarbeid med regionens profesjonelle kunstmiljø.
Utlodding av innkjøpt kunst iht. en treårsperiode. En gang i løpet av denne treårsperioden vil det enkelte medlem bli trukket ut til å velge et kunstverk. Hvis du ikke ble trukket ut det første eller det andre året, er du sikker vinner det tredje året.
Artsync Software tilbyr en web- og app-løsning for å administrere medlemmer og kunst, dette med pålogging.
Ta i bruk Artsync Software for å organisere arbeidet med bedriftskunstforeningen. IT-løsningen frigjør tid, slik at ledelsen, styret eller de tillitsvalgte kan fokusere på foreningens primære aktiviteter.
Artsync Softwares nettbaserte administrasjonssystem gir ledelsen, styret eller de tillitsvalgte i foreningen verktøy mht. CRM, medlemms- og målgruppeutvikling, samt økonomistyring (jf. info-videoen over)
Oppsummert:
Bedriftskunstforeningene er et populært velferdstiltak.
Bedrifter kan skattefritt bevilge penger til bedriftskunstforeningen, det årlige maksbeløpet er kr 2000,- per medlem.
Bedriftskunstforeningens lovlig valgte styre forvalter midlene slik at flest mulig ansatte får tilgang til godet.
Enten bedriftskunstforeningen/medlemmene organiserer aktiviteten selv, eller får den levert av andre aktører, f.eks. ArtSync Software, utløser ikke dette skatteplikt for den enkelte.
Argumentasjon for å videreføre tradisjonen – bedriftskunstforeningene har flere gunstige ringvirkninger, både for medarbeiderne, arbeidsgiveren og eksterne.
Bedriften tiltrekker seg dyktige, unge arbeidstagere – og man viser at man er up-to-date, eller à jour.
Ny forskning viser at kompetente, velutdannede unge arbeidstagere bruker kunstutstillinger som både hjernetrim og stressmestring.4The Observer: Forget yoga, under-30s use museums and galleries to de-stress
Arbeidstagernes kunstinteresse, med sosiale arrangement o.l., kan øke team- og lykkefølelsen til medarbeiderne.5Springer Academic Journals: «Do the arts make you happy?» Chris Hand at Kingston Business School
Man tar samfunnsansvar, og støtter opp om den lokale kunstscenen – kunstnere, kunstforhandlere og visningssteder.
Innkjøp av unge kunstnere er en fin måte å vise frem bedriftens og organisasjonens filantropiske side.
Et visuelt kunstverk kan være starten på en interessant samtale, og viser kundene dine at du har god smak, samt er med på å overbevise kundene om at selskapet er dynamisk og følger med i samfunnsutviklingen.6Medium Corp: The Changing Roleof Corporate Art Collections
Artsync Software reduseres tiden som går med til å administrere bedriftskunstforeningen.
Har du spørsmål om de nye skattereglene kontakt siviløkonom og kunstrådgiver Kjartan Lindland, tlf. +4795999302
Foto i toppen: Kunst og Kaffe-omvisning på Kunsthall Stavanger 20. februar 2019, i utstillingen HURTS WORST av Amanda Ross-Ho, med direktør og kurator Hanne Mugaas. Annonse
Fagområdet kunst utfordrer forskningsverdenens verbalspråklige dominans, og peker på alternativer til det skrevne ord for erkjennelse. I universitets- og høyskolelovens §1 omtales kunstnerisk utviklingsarbeid parallelt med forskning. Arbeidsinnsatsen til billedkunstner Hilde Hauan Johnsen, er et godt eksempel på fullendt kunstnerisk utviklingsarbeid. Hennes kunstneriske utøvelse som professor i tekstilkunst ved Universitetet i Bergen, burde ha gitt uttelling i universitetets incentiv- og budsjettfordelingsmodell, men slik er det ikke med dagens tellekantsystem.
I kunstsammenheng er det ikke nødvendigvis slik at de «beste forskerne» publiserer lange avhandlinger og artikler. De bedriver kunstnerisk forskning, basert på kunstneriske metoder, ikke vitenskapelige metoder. Andre fagområder ved norske universiteter og høyskoler, har siden begynnelsen av 2000-tallet fått tildelt penger på grunnlag av innrapporterte publikasjonstall. Tellekantordningens resultatbaserte tildelinger brukes bl.a. til anskaffelse av utstyr og infrastruktur, samt økt forskningstid.
Kunstfagene er også kunnskapsfag. Kunstnerisk utviklingsarbeid kan være en inngang til å produsere erkjennelse og innsikt”
Kjartan Lindland, Artsync
Siden mål- og resultatstyring i staten ikke egner seg til ressursallokering mht. kunstnerisk utviklingsarbeid, har de økonomiske rammevilkårene ikke vært likeverdige.1New Public Management-reformen i 1996 skulle effektivisere offentlig sektor ved hjelp av styringsprinsipper fra privat sektor. Det nye økonomireglementet ble mer markedsorientert, og skulle i teorien lede til mer kostnadseffektive tilbud av offentlige goder.Universitets- og høyskoleansatte som bedriver kunstnerisk utviklingsarbeid har grunn til å føle seg underkjent sammenlignet med andre forskningsfelt. Det nylig reviderte finansieringssystemet benytter tre kvantitative indikatorer for å måle den resultatbaserte finansieringen av lærestedenes forskning:
i) produksjon av vitenskapelige artikler (indikator innført i 2004) ii) avlagte doktorgrader (ny indikator i 2017) iii) uttelling for tildeling av finansiering fra henholdsvis Norges forskningsråd og EU (ny i 2017)
I 2011 utnevnte derfor Kunnskapsdepartementet (KD) et eget programstyre for kunstnerisk utviklingsarbeid. Hensikten med Program for kunstnerisk utviklingsarbeid (PKU) er å redusere de uheldige budsjettkonsekvensene, øke motivasjonen for å bedrive kunstnerisk utviklingsarbeid og bidra til å utvikle de kunstneriske områdene. Fra diagrammet under kan man se at PKU omfatter et stort og sammensatt felt, med det visuelle kunstfeltet som et av seks fagområder. De totale tildelingene ble nesten tidoblet fra oppstarten i 2011, til 2018. Dvs. fra snaue 1,8 millioner i 2011, til årets rekordstore tildeling på 17,3 millioner. Dette er imidlertid peanuts sammenlignet med de milliardstore budsjettrammene til tellekantsystemet og Norges forskningsråd.2Røyseng, S. et al. (2017): Konsekvenser av målstyring i kunsten. Handelshøyskolen BI Open Archive. Tilgjengelig fra:< https://brage.bibsys.no > [Nedlastet 12. april 2018].
Diagram: Årlige tildelinger pr. fagområde, 2011–2018 (diku.no)
Det er KD som oppnevner medlemmene tilprogramstyret, samtlige åtte har tilknytning til utdanningsinstitusjoner i kunstsfæren. Ved å utøve skjønn i henhold til fastsatte retningslinjer, avgjør programstyret hvilke prosjektsøknader som skal imøtekommes. Søknadsfrist er 15. oktober 2018.
Forskning gjennom selve den kunstneriske aktiviteten omfatter både forskningsprosesser og resultater”
-Henk Borgdorff, professor Univ. i Leiden
Hovedvekten av Hilde Hauan Johnsens kunstneriske praksis mener jeg hører hjemme under Borgdorffs definisjon: forskning med, eller gjennom kunsten.3I 2006 skrev Henk Borgdorff artikkelen «The Debate on Research in the Arts»: (a) forskning om kunst (kunsthistorie, teoretisk arbeid, vitenskapelige publikasjoner m.m.) (b) forskning for kunst (konservering, restaurering, tekniske metoder) (c) forskning med kunsten – eller forskning gjennom selve den kunstneriske aktiviteten.
I samarbeid med lydkunstner Maia Urstad, har Hauan Johnsen utarbeidet prosjekter og utstillinger der ny teknologi tas i bruk som kunstnerisk språk og virkemiddel. Hauan og Urstad har i mange år utforsket kobling mellom fiberoptikk og lyd. De fiberoptiske kablene er fleksible nok til å veves på vevstol.
Video: Fra utstillingen «Sprang» i SOFT galleri, 2014. Installasjonen tar i bruk vindusruten i galleriet som klangflate og gjør at deler av lydbildet også kan høres fra fortauet utenfor galleriet.
Denne poetiske kunsten – med flyktige, interaktive installasjoner vevd av optisk fiber – er et godt eksempel på forskning og kunstnerisk utviklingsarbeid gjennom selve den kreative aktiviteten.
Hilde Hauan Johnsen var en av initiativtagerne tilFuture Textiles, et prosjekt på Fakultet for kunst, musikk og design (KMD). I Future Textiles blir arbeidsprosessene grundig dokumentert som del av et kunstnerisk utviklingsarbeid. Dermed kan også andre kunstnere og studenter ta del i arbeidsmetodene, og få innsikt i det kunstneriske utviklingsarbeidet generert. Kunstnerisk utviklingsarbeid er en avgjørende aktivitet for økt faglig innsikt, videreutvikling av studieprogrammene og studentenes læringsutbytte.
Hauan Johnsen, som har avsluttet sitt tilsettingsforhold ved Institutt for kunst ved UiB, vant konkurransen om å lage en stor utsmykning på Universitetet i Århus, Danmark. Kunstverket veves på vevstol, og skal etter planen stå ferdig i 2019. Hauan ble valgt til å realisere utsmykningsprosjektet blant annet fordi hun jobber i krysspunktet mellom tradisjonelt håndverk og teknologi. Kunstverket skal henge i universitetets nye laboratorium. Kunstnerens lysende, fiberoptiske installasjoner har tidligere blitt vist mange forskjellige steder, bl.a. på: Article Biennalen i Rogaland, Nordnorsk Kunstmuseum, Sogn og Fjordane Kunstmuseum, Lydgalleriet, USF Verfet, SOFT galleri i Oslo og Kaunas Biennalen i Litauen.
