Når rike samlere – kunstmarkedets såkalte bjellesauer – driver med kunsthandel vil alltid profittmotivet være der, og med nok penger å kjøpe for er det ikke spesielt vanskelig å oppnå høy gevinst.

Ved å konsentrere samlingen rundt kunst som mange nok pengesterke investorer allerede har kjøpt og må forsvare, samt kunst som er på stigende kurs og ikke har nådd toppen – Ludvig Karsten, Kjartan Slettemark og Bjarne Melgaard f.eks. – er kunstforretning øyensynlig fornuftig i et forvaltningsperspektiv.Canica-Munch-Kunst

Diagrammet viser Munch-maleriet Fruktbarhet sin utvikling målt i salgssum og verdivurdering fra det ble malt i 1902, byttet eier seks ganger, til det ble lagt under hammeren hos Christie’s i 2010. Beregning mht. 2010-kroner og konsumprisindeksen.

Maleriet “Fruktbarhet” av Edvard Munch er i dag privateid av Canica AS 1. Fem år etter at Canica kjøpte oljemaleriet ble det forsøkt solgt i New York, men det ble “brent” på auksjonen og båret ut usolgt. I følge prisantydningen til auksjonshuset Christie’s i 2010 er verdien på maleriet ca. 175–210 millioner kroner, rundt 3000 ganger høyere enn hva Edvard Munch solgte det for i 1902 (se beregningen i diagrammet over).

Hadde bildet funnet en ny eier, og verdivurderingen til Christie’s blitt realisert for litt mindre enn tre år siden, ville det ha gitt Canica AS over dobbelt så mye tilbake i forhold til hva måtte ut med fem år tidligere. Nå i mars 2013 viser familieselskapet frem Munch-maleriet igjen. Denne gangen i samarbeid med Munch-museet i Oslo 2. Canica’s styreleder Stein Erik Hagen blir i et radiointervju med Kulturnytt på NRK P2 bedt om å nevne et kunstverk, blant de 1500 i Canica-samlingen, som han setter spesielt høyt. 3

Fruktbarhet har noe magisk ved seg, noe med fargene og måten kvinnen i bildet møter mannens blikk”

Stein Erik Hagen til Morgenbladet 1. mars 2013

Det tradisjonelle motsetningsforholdet mellom kunst og kapital har de siste tiårene endret karakter til å ligne mer et samspill, og kunst gir nok den tidligere kjøpmannen glede og inspirasjon på flere plan.

Akseptabel kommodifisering
Historisk har markedskreftene sørget for at kunsten har tilegnet seg autonomi fra kirke og adel, men senere har muligens markedet hatt en uheldige påvirkning ved at prisene på den mest populære kvalitets-kunsten har steget i taket og gjort den utilgjengelig for vanlige lønnsmottakere. 4 Videre blir kunst og kultur muligens negativt påvirket av markedskreftene ved at den tilpasser seg og blir overfladisk. 5 Dette i betydning av markedstilpasning for å tilfredsstille “underholdningsbehovet” hos store forbrukergrupper, og dermed øke inntjeningen og sannsynligheten for å kunne leve av kunsten. Fra enkelte akademiske kretser sies det at kunsten i det kapitalistiske samfunnet står i fare for å bli mindre høyverdig, dannende og miste sin sanne autonomi.

Ikke alle er enige i påstandene til bl.a. Adorno, Habermas og Haacke om at massekonsum av kultur er ødeleggende for kunstens substans. Handel med kunst og kultur kan skape standardiseringer, men også kulturelt mangfold ved at den blir spredd til flere forbrukere. Hiphop-musikk er et godt eksempel på at markedskrefter bidrar til å skape allmenne fenomener og kulturell spredning. Videre, i et globalt perspektiv, har kommersialisering bidratt til å utvikle frem kulturproduktene til f.eks. Ikea, Snøhetta og Olafur Eliasson.

Etter alle kunstens regler
S[edition] er firmaet som påkaller seg å revolusjonere måten folk kan nyte samtidens kunst. S[edition] har gjort verkene til nålevende verdenskjente kunstnere tilgjengelige for kjøp i digital form via nettstedet www.seditionart.com. Disse kunstverkene koster skjorta i galleri- eller auksjonsverdenen, mens prisen for ha dem på flatskjermen hjemme i stua eller liknende er overkommelig for de flesteFirmaet har også tatt initiativ til de digitale installasjonene på Time Square i New York, først ut var engelske Tracey Emin. På denne måten promoterer s[edition] det nye konseptet med salg av rettigheter til digitalisert samtidskunst.

En utilsiktet konsekvens av den økte populariteten til samtidskunst av typen street art er at husveggene de er spraymalt på legges ut for salg. Eierne kan selvfølgelig gjøre hva de vil med dem, og i forrige uke ble det kjent at en huseier i London fikk fjernet delen av murveggen sin. Dette for å kunne selge veggen med gatekunsten på auksjon i Miami, USA. For mindre enn ti år siden malte offentlig ansatte rengjørere over gatekunsten til Banksy.

Art Sync nettgalleri KGunst

Notes:

  1. Familieselskap etablert av Stein Erik Hagen, www.canica.no
  2. Maleriet “Fruktbarhet kan ses på Munch-museet sin jubileumsutstilling Fra Munch til Slettemark
  3. Canica har benyttet en profesjonell kunstrådgiver for å bygge samlingen
  4. Et fenomen som til en viss grad ikke gjelder Canica-samlingen siden den jo gjøres tilgjengelig for offentligheten i Fra Munch til Slettemark samt fyller pinlige tomrom i Nasjonalmuseets samling.
  5. Masteroppgave Sosiologisk institutt UiB, https://bora.uib.no