Siviløkonom Norges handelshøyskole (NHH), kunsthistorie på Universitetet i Bergen, toårig kunstfagskole Kunstskolen i Bergen (KiB), samt Idéfagskolen – fagskole innen design og kommunikasjon.
-Artsync Kunstrådgivning hjelper deg med å bygge din egen kunstsamling – og inkorporere kunsten som en del av selskapets identitet.
Hvilket kunstverk kjøpte du sist?
Firmaet Artsync har erfaring med å utarbeide, samt forvalte samarbeidet mellom seriøse kunst- og næringslivsaktører.
Artsync Kunstrådgivning er behjelpelige ved: ■ Digitalisering av kunstsamling/-forening ■ Innkjøp av kunstverk ■ Leasingavtaler ■ Commissions ■ Utsmykninger.
En kunststrategi innebærer at bedriften inviterer med ansatte og kunder på aktiviteter slik som: • museumsbesøk • kunstutstillinger • foredrag og omvisning • atelierbesøk • kunstfestivaler • kunstreiser i inn- og utland
Erik Pirolts hundeskulptur «Naturen er så sabla åndelig» har kommet til sin rett i Bommen, på Båly – Spangereid. Den nesten fem meter høye, ulende hunden, står i silhuett mot Njervesfjorden og himmelen. Plasseringen av skulpturen, mellom Under og Krågevika, ble avgjort av kunstneren i samarbeid med det nyoppstarta visningstedet for kunst i naustet på Bjoholmen.
Kunstner Erik Pirolt, i Bommen på Båly – Lindesnes. Foto: Bjoholmen – Artsync 2022
Skulpturen viser oss den dyriske naturen, kraften og villskapen»
-Erik Pirolt
Erik Pirolt (f. 1977) er en idébasert kunstner fra Kristiansand. Erik jobber eksperimentelt med mange ulike materialer og teknikker. Alltid med utgangspunkt i en tanke eller idé, benytter Pirolt virkemidler som humor, eksistensielle temaer, materialvalg, formbevissthet og poesi. Slik har han fordypet seg i et bredt spekter av materialer, teknikker og medier, og har gått i mange tematiske retninger. Pirolt er utdannet kunstner ved kunstakademiet i Trondheim og i Oslo. Han har stilt ut en rekke steder, som Bomuldsfabriken Kunsthall i Arendal, Kristiansand Kunsthall, TM51 i Oslo, og har gjort mange utsmykningsprosjekter.
Den mosekledde hundeskulpturen er del av sommerens kunstutstilling i naustet på Bjoholmen.
Ulehund, eller Naturen er så sabla åndelig, var vinteren 2022 del av Bane NOR Eiendoms Rom for kunst. Et kunstprosjekt i det offentlige rom på Oslo S – Jernbanetorget.
Ulehund – naturen er så sabla åndelig, i Bommen på Båly – like ved restauranten Under. Kunstner: Erik Pirolt. Foto: Kjartan Lindland
Explore the Collection, med varighet fra 24. juni til 15. september 2022, var en utstilling med et utvalg verk fra en privat samling. 🌊🦋
Utstillingen bestod av 11 kunstverk, med anerkjente kunstnere innenfor ulike teknikker og format: skulptur, fotografi, digital kunst, NFTs, lerret, maleri, kollasj, tegninger, prints og kunstbøker.
Utstillingen underholdt, skapte dialog og bidro med overraskende, estetiske opplevelser – på for noen, et uventet sted. 🦐🐚⛵🌻 Takk til publikum i skjærgården på Båly. 🌞
Vi tar sikte på å ha nye utstillinger i naustet. 💫✨ 🔭
Den moderne kunsten på begynnelsen av 1900-tallet var grensesprengende, med blant annet: symbolisme, ekspresjonisme og kubisme. I etterkant av modernismen, kom dada, konseptualisme, popkunst og senmodernismen osv. – herfra trekkes linjene til vår tids kunst. Den franske sosiologen Nathalie Heinich kaller overgangen fra modernismen til det kontemporære et paradigmeskifte. Samtidskunsten – eller kontemporær kunst – er laget med en særegen tilnærming og attitude.
En viktig del av den kontemporære kunstens vesen er at tilskuerne ofte anses som aktive deltakere og medprodusenter i de kunstneriske prosessene. Den kontemporære kunsten eksperimenterer med estetiske virkemidler og begrensninger, problematiserer medier, rekonfigurerer samtidsteknologier, samt stiller ontologiske spørsmål – rundt selve forestillingen om hva kunst er. Men denne forsøksvise beskrivelsen av viktige tendenser utgjør imidlertid bare toppen av isfjellet.
Vi må slutte å tro at genuin skapelse går direkte fra kunstnerens atelier til tilskuerens øye»
– Juan Antonio Ramirez
Moderne kunstverk, gjerne representert med «Skrik» av Edvard Munch her hjemme på berget, er i hovedsak avhengig av å uttrykke kunstnerens indre sjeleliv, samt ved å overskride reglene for datidens akademiske og kulturelle kapital. Moderne kunst er altså kunsten som ble laget fra ca. 1890-tallet – videre, til og med den abstrakte ekspresjonismen i USA på 1950-tallet. De fleste av kunstnerne innen abstrakt ekspresjonisme var middelaldrende, hvite menn – ofte med overdrevne selvbilder – drevet frem av ideologien om den genuine skaperkraft. I perfomancevideoen Painter fra 1995, harselerer Paul McCarthy over dette fenomenet.
Den hollandsk-belgiske kunstnerduoen JODI ble dannet av kunstnerparet Joan Heemskerk og Dirk Paesmans i 1994. Selv om oeuvren deres er massiv, er JODI kanskje mest kjent for nettsidene sine. Og selv 25 år etter lanseringen, fremstår internettkunsten til JODI fortsatt som enestående kryptisk, fylt med koder. Tidlig spredte det seg et rykte om at et nettbesøk ville gi brukerens datamaskin virus (noe som er usant):
I motsetning til tradisjonelle nettlesere, som Chrome og Firefox, følger ikke JODIs Wrongbrowser reglene gitt av World Wide Web Consortium (W3C).»
Besøker du JODIs hjemmesider blir du gjerne konfrontert med kaskader av små vinduer og kryptiske feilmeldinger. Dette fordi Jodi gjerne bryter med en del konvensjoner og standarder. Resultatet er gjerne at du som bruker får følelsen av at maskinen bryter sammen. Jodi arbeider med kodingen som ligger til bunn for at nettet og programvarer skal fungere, og de viser hvordan det kan fungere annerledes. Jodis arbeider understreker også at kode er polymedial – den kan fremstå som både som tekst, animasjoner, stillbilder og lyd. Flere av Jodis arbeider utforsker de reelle muligheter med interaktivitet, i tillegg til å kommentere generelle forhold ved Internetts utvikling. (Kilde: www.liveart.org/net.art)
Kontemporær kunst er ofte flertydig, i den forstand at dets sosiale interaksjon aldri er forhåndsbestemt eller fastsatt. Forskjellige meninger oppstår i ulike situasjoner, gjennom møter mellom ulike aktører og objekt. Et av de viktigste funnene i studiene til Nathalie Heinich, omhandler forventningsavklaringer – dvs. allmennhetens evne til å akseptere og/eller forstå kunsten. Den kontemporære kunstens økosystem kan bidra til å balansere dette skjøre forholdet – mellom publikum og kunstner. De såkalte kulturelle formidlerne; kunstagenter og andre mellomledd, er grunnleggende komponenter i feltet (Heinich, 2016). Uten kuratorer, kritikere, forelesere, omvisere, gallerister, auksjonariuser – ville eksperimentelle installasjoner, performancer eller digital kunst – hatt vanskeligheter med å bevege seg fra kunstnerens atelier (eller sinn) til offentlig steder, skjermer, eller inn i stua til folk.
Kontemporær kunst kjennetegnes gjerne av en direkte forankring til sosiale fellesskap, og at kunstproduksjonen går samfunnsutviklingen i møte – enn som en motkultur. Tenkning om paradigmer gjør det mulig å se bort fra estetiske kriterier som definerende for kunst, og i stedet fokusere på innspill fra f.eks. bioteknologi, dataprogrammering, juss, økonomi, sosialt arbeid, institusjonelle strukturer, produksjons- og formidlingspedagogikk, samt andre faktorer som ikke er del av fagkretsen i en kunsthistorisk universitetsutdanning. I motsetning til kunsthistorikere som er opptatt av å sortere, sette «i bås» og kategorisere kunsten kronologisk – prøver ikke sosiologen Nathalie Heinich å fastsette et tidspunkt når den kontemporære kunsten startet, eller å liste opp strømninger og kunstnernavn som tilhører hvilke paradigme. Ifølge Heinich lagde for eksempel dadaistene i mellomkrigstidens Europa og USA, inkludert Marcel Duchamp, kunstverk som tilhører både det moderne og det kontemporære paradigmet. Det som teller er kunstnerens troverdighet, holdninger og tilnærmingen til arbeidet.
«Folksomy Blue Box» performance at the Geo Goo – Internet-based exhibition by JODI at Art Center for Digital Cultures & Technology, 2008
Bilde i toppen av blogginnlegget: «GeoGoo» by the Belgian-Dutch artist duo pioneer of Net Art. JODI, comprised of artists Joan Heemskerk and Dirk Paesmans, explores the medium of computers. Via Wikimedia Commons
Kan kunst være en lur investering i urolige tider? Ja, kunst er godt egnet for bl.a. pensjonssparing. Hvis du ønsker å investere i noe som har liten korrelasjon med opp- og nedturene på verdens børser, burde du vurdere samtidskunst. Målet er at kunstsamlingen skal stå seg over tid, og beholde både sin kulturelle og økonomiske verdi.
Illustrasjon, v-h.:«Untitled» av Christopher Wool, «Homme Assis» av Pablo Picasso, og «Shadowed Place» av Bridget Riley – samtlige del av porteføljen til kunstfondet Masterworks.1Likt hedgefondmarkedet, må man dog betale selskapet Masterworks et årlig gebyr for tjenesten, men ingen kurtasje. Masterworks tar dog 15-20% av fremtidige potensielle verdiøkninger ved realisasjon, dvs. videresalg av kunsten.
Masterworks er en plattform for kjøp og salg av «aksjer» som representerer investeringer i kanoniserte kunstverk. Ved å investere i et kunstfond blir du del av et markedet for ikonisk kunst, på lik linje med verdens mest velstående kunstsamlere.
Fordeler med et kunstfond
Det kreves store pengesummer for å investere i den mest attraktive samtidskunsten. Det har over lengre tid vært slik at de 50 mest berømte kunstnerne, inkl. post mortem – av alle verdens kunstnere – står for ca. 64 % av den totale kunstomsetningen (Kilde: Artprice). Derfor kan det – ved siden av din fysiske og ev. digitle samling NFTer, være en god idé å ta del i dette fremvoksende markedet.
Masterworks gjør det mulig for oss vanlige dødelige, å investere i toppsjiktet av kunstverdenen. Med kjøp og salg av andeler i et enkelte kunstverk, kan også du bli eier av en Picasso (i hvert fall en bit av det). Kunstfondet gjøre omsetningen av de verdensberømte kunstverkene (les: Most popular artists 2020/2021) tilgjengelig for flere kjøpere, og slik unngår man at det kun er en eksklusiv «klubb med milliardærer» som tar del i denne diversifiseringsmuligheten, samt verdiutviklingen. Nye pålitelige markedsanalyser påpeker at samtidskunst matcher avkastningen til f.eks. obligasjoner. Samtidig advarer rapporten mot at kunstmarkedet er volatilt.
I en tid hvor høy inflasjon gjør det vanskelig å foreta gode investeringer, seiler samtidskunst opp som et godt alternativ for risikoreduksjon.
Ifølge det internasjonalt anerkjente finanshuset Citibank har samtidskunst overgått avkastningen til S&P 500 de siste 25 årene. Samtidskunst er i ferd med å bli en populær måte å diversifisere porteføljen sin på, fordi det er en fysisk eiendel med liten korrelasjon til aksjemarkedet.
På en skala fra -1 til +1, med 0 som ingen korrelasjon i det hele tatt, fant Citi ut at korrelasjonen mellom samtidskunst og S&P 500 bare var 0,12. Dette fenomenet har jeg skrevet om tidligere, jamfør innleggene:Kunstgunst, fra november 2011 og KGunst mai 20132 Ved å eksponere seg for flere typer aktiva reduserer man risikoen. En relativt lite risikoavers portefølje kan for eksempel bestå av 2/10 kunst, 2/10 aksjer og aksjefond, 3/10 eiendom og 3/10 i bankinnskudd, samt statsobligasjoner.
Samtidskunst har en naturlig plass i en veldiversifisert portefølje. En global kunstsamling gir deg god risikospredning og langsiktige avkastningsmuligheter. kjartan@kunstgunst.net
Fotografiet i toppen av bloggen: Bridget Riley (f. 1931) er mest kjent for sine dynamiske svart-hvitt geometriske malerier. Utnyttelse av optiske fenomener for å fremkalle overbevisende opplevelser av bevegelse, farger og tredimensjonalitet. Courtesy: Justaphoto, CC BY-SA 4.0 creativecommons-licenses, via Wikimedia Commons.
Innenfor humaniora eller åndsvitenskap, betegner ordet syntese helt generelt en forening av et mangfold til en helhet, slik at den framstår som en enhet. I samtidskunsten forenes i mange tilfeller det personlige og subjektive, med et overgripende samfunnsperspektiv.
En tilnærming til samtidskunstens forestillingsverden kan derfor være å studere prosessene som fører til slike synteser. Kunstnernes interesse for globale utfordringer — f.eks. fremveksten av kunstig intelligens, informasjonsteknologi, samt økt bevissthet rundt økologi og miljøvern — er med å fargelegge verkene. Jeg mener at tankegodset vi finner i flere kontemporære kunstnerskap skjer ved assimilering (geologi) og individualisme: Ved at kunstneren tar opp nye erfaringer fra verdenssamfunnet og knytter dem til sine personlige opplevelser, ofte innbefattet med en fornyet interesse for animisme og panpsykisme.
Helheten er mer enn summen av de enkelte delene»
Kunsthappening: Jeremy Deller «Father and Son», 2021. Mediemogulene Murdochs – familieimperiumet bak tabloide sensasjonsmedier slik som f.eks. The Sun og Fox News, samt diverse avlyttingsskandaler – fordamper og blir til gass i denne 24-timers kunstbegivenheten.
Video: Elmgreen & Dragset «The End Is Always Nearer», 2012 Nedtelling til et apokalyptisk øyeblikk og en uviss fremtid. Verdenssamfunnets sammensatte risiko-, trussel- og sårbarhetsbilde.
I et kunsthistorisk perspektiv åpner dette opp for en oppvåkning av 1800-tallets symbolisme, f.eks. Edvard Munchs tankesystemer. Kunsten kan uttrykke en felles følelse av fremmedgjørelse og angst i den postmoderne verden. Det postmoderne verdensbildet er preget av større paradigmeskifter med hensyn til nyvinninger – f.eks overgangen til fornybare energikilder, fremveksten av kunstig intelligens, genteknologi, LHBT-bevegelsen, samt trusler mot de vestlige demokratiene og reduksjonen av den vestlige sivilisasjons hegemoni mht. handel og maktutøvelse – for å nevne noe.
Lerret med elektrotape: Matias Faldbakken «Sans titre nr. 52», 2007. At kunsten ikke opptrer alene men hele tiden forholder seg til kontekst og referanser, er noe denne kunstneren også trekker inn i forfatterskapet sitt, som bærer preg av et meddelsomt, tilgjengelig og overstadig språk. (Kilde: Lorck Schive kunstpris 2021)
Flere kunstnere og intellektuelle deler en skepsis med tanke på fremtiden, og den gjennomgripende samfunnsutviklingen som finner sted i det 21. århundre. Det kapitalismekritiske i kunsten, kan ses på som en reaksjon med hensyn til fraværet av en verdensomspennende bærekraftig og rettferdig ressursforvaltning. Videre så veies teknologioptimisme opp mot etiske implikasjoner. Konsekvente undersøkelser av objekter og begreper, tettpakket av referanser der mange er obskure, gjør at samtidens kunstverk kan oppfattes som reduksjonistiske og tilbakeholdene.
Fotografiet i toppen av bloggen: «Father and Son» Jeremy Deller, 2021. Courtesy of The Australian Centre for Contemporary Art (ACCA). A time-based sculptural installation which takes the form of public vigil, as an invitation for the public to bear witness to, and reflect upon, questions of power, influence and generational change, represented through the allegorical depiction of a father and son, cast in the soft light of remembrance.