I 2013 feires 150-årsjubileumet for Edvard Munch (1863–1944). Dette sammen med tre store fremtidige begivenheter; jubileumsutstillingen for grunnloven, byggingen av nytt nasjonalmuseum, samt Munch-museum, burde gi norske kuratorer muligheten til å prioriterer og trekke frem talentene som fulgte i Munchs fotspor. For eksempel fant den 13 år yngre norske billedkunstneren Ludvig Karsten inspirasjon i verkene til sin berømte forgjenger.

Se bildegalleriet i bunnen av bloggposten.

Nye tilnærminger til Edvard Munch sine etterfølgere kan muligens føre til at det kurateres populære utstillinger om tidsepoken i sin helhet. De utenlandske kunsthistorikerne som lagde utstillingen «Edvard Munch – l’æil moderne» (det moderne øyet) oppnådde nyvinning ved å benytte et alternativt perspektiv, og å sette maleriene til Munch inn i nye sammenhenger. De fransk-tyske kuratorene fokuserte ikke på Munchs bohemske, unge år. De symbolske bildene til Munch, om personlige kriser, angst og depresjon, er allerede godt kjent og etablert i folks bevissthet her hjemme i Norge. Fokuset i Det moderne øyet var mer rettet mot kunstnerens middelaldrende år, og Munchs interesse for datidens massemedia og populærkultur, samt teknologiske nyvinninger.

Det moderne øyet-kuratoren, Angela Lampe, uttaler på hjemmesidene til Pompidou-senteret at arbeidsprosessen frem til utstillingen var fascinerende, og at studiene hennes tyder på at Munch ikke var den folkesky og introverte personen man kan få inntrykk av. Han jobbet ikke kun hjemme i sitt atelier på Ekely, men var derimot en person bevisst sine omgivelser, medmennesker og samtidens filosofiske og kulturelle strømninger. Munch sine levende bilder fra bylivet på slutten av 1920-tallet, som han tok med sitt 9,5 mm filmkamera, vises på utstillingen.

Edvard Munch, Slagsmålet
Edvard Munch, «Slagsmålet». Fargelitografi ca. 1916

Ludvig Karsten (1876–1926) regnes som en av pionerene i den nordiske modernismens gjennombrudd, og koloristisk overgår Karsten forbildet Edvard Munch. Han var, likt Munch, beryktet for sitt temperament, men også alkoholforbruk. Karsten ble godt kjent med Munch, og de var både svirevenner, havnet i håndgemeng og var en slags forretningspartnere. Munch anbefalte villig Karstens verk for nye interessenter, og de solgte blant annet begge bilder til kunstsamleren Rolf Stenersen. Da Karsten befant seg i kunstmetropolene på kontinentet, for å finne inspirasjon, passet han blant annet på Munchs utenlandske atelier, og fikk maleriene hans inn på relevante galleriutstillinger. 1Ludvig Karsten – utdypning (Norsk kunstnerleksikon).  Hentet fra: http://nkl.snl.no/Ludvig_Karsten

Ifølge memoarene til forretningsmannen, forfatteren og kunstsamleren Rolf Stenersen oppførte Karsten seg underdanig da han opptrådte sammen med Edvard Munch 2Stenersen, Rolf (1969): Aksjer, kunst og kunstnere. Oslo, Gyldendal Forlag., men i andre sammenhenger har nok forholdet mellom de to kunstnerne vært annerledes. Slåsskampen mellom Munch og Karsten på et nachspiel i Åsgårdstrand er grundig dokumentert både skriftlig og gjennom Munch-litografiet Slagsmålet. Brevvekslingen mellom de to i etterkant tyder derimot på at nevekampen ikke ødela vennskapet. 3Messel, Nils (1979): Karsten Bilder og bildet av Karsten. Oslo, Magistergradsoppgave UiO.

Karsten var kjent for å fange motivene sine ved å jobbe foran dem, og ikke forenkle eller male etter hukommelsen slik Munch gjorde. I et intervju med VG i 1919 uttalte Karsten følgende om kunststudenter og kollegaer generelt: 4Messel, Nils (1995): Karsten. Oslo, Messel Forlag.

(…) men slip dem ut i naturen! der vet de hverken ut eller ind! (…) Ja, og saa vil jeg paastaa at de fleste malerne er farveblinde!

Ludvig Karsten var store deler av livet en rakblakk kunstnerbohem, men en familiearv og suksessen som billedkunstner mot slutten av livet hjalp på økonomien. Han bodde og jobbet flere år i Danmark, og var i noen år gift med den danske billedhuggeren Misse Haslund. Etter en fallulykke i Paris, døde han kun 50 år gammel.

For å se nærmere på bilder, tilgjengelig for kjøp eller leie, besøk nettgalleriet*
*Leieordningen er ment for bedriftsmarkedet: man betaler et månedsbeløp á 2% av prisen, og ved et ev. kjøp på et senere tidspunkt, får man en reduksjon i pris iht. totalt innbet. leiebeløp